Arbeidsliv
Mandag meldte Klassekampen at professor ved Universitetet i Sørøst-Norge, Glenn Diesen, har fått førsteplassen på stortingslista til partiet Fred og rettferdighet (FOR) i Akershus. Partiet ledes av Marielle Leraand, som har vært nestleder i Rødt, men som meldte seg ut av partiet da de i 2023 gikk inn for å støtte Ukraina med våpen.
– Jeg ønsker å bidra til at Norge tilpasser seg de store endringene i verden for å styrke Norges samfunn, sikkerhet, økonomi og relevans, skriver Diesen i en uttalelse til Altinget.
Særlig mener Diesen at Norges økonomi må tilpasses utviklingen man ser i verden, med et USA som framover vil vie mindre oppmerksomhet til Europa. Diesen mener også at Europa selv vil oppleve fragmentering.
– Det viktigste er å gjenopprette Norge som en fredsnasjon, noe vi beveget oss vekk fra etter den kalde krigen, under det amerikanske hegemoniet, uttaler Diesen.
De siste 30 åra har Norge blant annet deltatt i Nato-operasjoner i Serbia og Libya, samt bistått USA i Afghanistan og Irak.
Jeg ønsker å bidra til at Norge tilpasser seg de store endringene i verden for å styrke Norges samfunn, sikkerhet, økonomi og relevans.
Glenn Diesen
Listetopp, FOR
Partiets kampsak
For å nå målet om å bli en fredsnasjon, mener FOR at Norge bør opprette et fredsdepartement og redusere forsvarsbudsjettet. Partiet er også imot norsk Nato-medlemskap og norsk våpenstøtte til Ukraina.
FOR opplyser på sine nettsider at de vil stille med liste i 19 valgdistrikter i forbindelse med stortingsvalget i 2025. Partiet ble stiftet i 2024, og beskriver sin viktigste kampsak som å forene mennesker til arbeid mot krig og undertrykkelse.
Professor Glenn Diesen er omstridt, særlig fordi en del av hans uttalelser er mer forenlige med Russlands historiefortelling enn Natos.
I tillegg har Diesen bidratt med vurderinger og analyser hos den statlige russiske nyhetskanalen RT og tankesmia Valdaj diskusjonsklubb. For noen måneder siden fikk Diesen mulighet til å stille spørsmål til Russlands president, Vladimir Putin, under et av tankesmias arrangementer.
Har fått beskyldninger
I Norge har Diesen blitt beskyldt for å gjengi russisk propaganda.
– Vi har kun følelser i norsk diskurs, og ingen rasjonell debatt. Logikken bak slike tullete anklager er at å erkjenne russiske sikkerhetsbekymringer er å «forsvare» eller «legitimere» Russland, og det blir dermed «pro-ukrainsk» å avvise alt som Russland sier og kalle det «propaganda», uttaler Diesen.
– Men dersom vi ikke erkjenner russiske sikkerhetsinteresser, graver vi en grav for Ukraina.
Det er ikke riktig at det ikke finnes noen rasjonell debatt om krigen i Ukraina i Norge, men slik som Diesen påpeker, skaper den steile fronter.
Ulike norske akademikere har fortalt om ubehagelige opplevelser knyttet til deltakelse i debatten, blant annet at å forklare Russlands syn har blitt forvekslet med å forsvare Russlands syn.
Folk flest forstår logikken, men det er ikke mulig å ha en samfunnsdebatt ettersom all kritikk av Nato ekspansjonismen blir avvist som «propaganda».
Glenn Diesen
Listetopp, FOR
Russlands fullskalainvasjon
– Det var helt opplagt for ledende eksperter at Russland ville invadere dersom Nato forsøkte å ekspandere, og det finnes ingen mulighet for fred dersom Nato ikke aksepterer at Ukraina må være nøytralt, uttaler Diesen og legger til:
– Folk flest forstår logikken, men det er ikke mulig å ha en samfunnsdebatt ettersom all kritikk av Nato-ekspansjonismen blir avvist som «propaganda».
I tiåra som ledet opp til fullskalainvasjonen av Ukraina, ble det fra ulikt hold reist bekymringer knyttet til Natos ekspansjon østover. Blant annet av Vladimir Putin, som vektla dette i sin tale til sikkerhetskonferansen i München i 2007.
Nato vil derimot være uenige i at det var forsøk på ekspansjon østover som ledet til Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022.
Blant annet mener Nato at det er land som velger å bli medlem av Nato, ikke motsatt. I tillegg vil Nato hevde – til tross for at de har angrepet andre land – at de er en rent defensiv militærallianse.
For øvrig var sikkerhetsbekymringer bare én av Putins begrunnelser for å iverksette fullskalainvasjonen i 2022.
froan@altinget.no
Innsikt
Statsråden svarer
Abid Raja spør Terje AaslandHvordan vil statsråden hindre at stans i reservasjoner av nettkapasitet blir en varig brems for verdiskaping, bosetting og beredskap i nordområdene?Besvart
Bjørnar Laabak spør Kjersti StensengHvordan har bevilgning og avslag i ordningen for aktivitetshjelpemidler utviklet seg de siste fire årene og så langt i 2026?Besvart
Erna Solberg spør Espen Barth EideVil regjeringen styrke bistanden til bærekraftig havforvaltning og bidra til EUs initiativ for global havobservasjon og havdata?Besvart
Mest lest Stat & Styring- Nå koster staten over 2000 milliarder kroner
- Påvirker geopolitikken muligheten til å levere bedre digitale tjenester?
- – Det minner om et korthus, sier forsker som har studert to av Danmarks mest digitaliserte offentlige virksomheter
- Åpenhetens dilemma – vil idealene våre overleve KI-gigantenes tidsalder?
- Statens prosjektmodell er laget for broer og motorveier, men står ikke i veien for mer smidig produktorganisering
