Stat & Styring
Andreas Bjelland EriksenHvilke eksisterende klimapolitiske virkemidler kan inngå som egenfinansiering dersom Norge deltar i EUs sosiale klimafond?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvilke eksisterende klimapolitiske virkemidler vil kunne regnes som en del av egenfinansieringen av en nasjonal klimaplan hvis Norge skulle gå inn for deltakelse i EUs sosiale klimafond?
I et brev til energi- og miljøkomiteen datert 13. februar 2026, som er sendt i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:101 S (2025-2026) om EUs sosiale klimafond og etablering av sosiale klimaplaner, skriver statsråden at hvert land “plikter å selv finansiere 25 pst. av beløpet i den innleverte sosiale klimaplanen”. For å få en oversikt over den økonomiske konsekvensen av dette, og dermed sikre en forsvarlig saksbehandling i komiteen, er det viktig å få en oversikt over den økonomiske konsekvensen av denne nasjonale finansieringen. Statsråden opplyser imidlertid ikke om dette i brevet til komiteen.
Norge har i dag en rekke klimapolitiske virkemidler som, slik jeg forstår det, kan sies å ha en sosial profil og dermed potensielt kan regnes inn under den nasjonale finansieringen av en eventuell sosial klimaplan. Dette gjelder blant annet midler til energieffektivisering som tildeles gjennom Enova og Husbanken.
Bakgrunnen for det nevnte representantforslaget er at EUs klimakvotesystem ETS2, som blant annet omfatter utslipp fra transportsektoren og byggsektoren, er ventet å tre i kraft i 2028. EUs sosiale klimafond har som formål å dempe potensielt uheldige sosiale konsekvenser av ETS2, blant annet gjennom å gi støtte til lavinntektshusholdninger samt små og mellomstore bedrifter.
EUs sosiale klimafond skal bidra til sosial utjevning, redusere energifattigdom og sikre en rettferdig omstilling i tråd med EUs overordnede klimamål. Fondet er forventet å betale ut 86,7 mrd. euro i perioden 2026–2033, ifølge EU-kommisjonen.
Norge har forpliktet seg til å bidra til finansieringen av EUs sosiale klimafond. Ifølge informasjon presentert i Stortingets europautvalg 24. oktober 2023 er Norges bidrag estimert til om lag 5,5 mrd. kroner i perioden 2025–2033.
EUs sosiale klimafond er regulert i forordning (EU) 2023/955. I henhold til forordningens artikkel 10 nr. 1 første og andre ledd er fondets maksimale størrelse over perioden 2026-2032 65 mrd. euro. Kommisjonen oppgir at medregnet de nasjonale bidragene blir den totale maksimale størrelsen på potten som kan gå til tiltak 86,7 mrd. euro. I kommunikasjonen rundt endringene i ETS2 (utsatt oppstart) har Kommisjonen ikke sagt noe om at fondets størrelse reduseres som følge av det.
Et vilkår for å få tildelt midler fra EUs sosiale klimafond er at hvert land selv må finansiere 25 pst. av beløpet i den innleverte sosiale klimaplanen. Tiltakene i planen vil da finansieres med maksimum 75 pst. midler fra fondet og minimum 25 pst. nasjonale midler. I forordningens artikkel 13 nr. 2 er det definert at støtte fra fondet skal være addisjonell og ikke erstatte gjentagende nasjonale budsjettutgifter. I Kommisjonens «Guidance on the Social Climate Plans» utdypes dette (kap. 2, punkt 9), og det klargjøres at fondet kun kan gi støtte til nye/endrede tiltak eller til å utvidere eksisterende tiltak. Dette gjelder hele planen, og dermed også andelen av pengene som kommer over nasjonale budsjetter. Dette tilsier at det ikke vil være mulig å legge eksisterende ordninger inn i planen uten at de utvides eller på annen måte endres.
Forordningen definerer tre mulige målgrupper for støtte: sårbare husholdninger, sårbare transportbrukere og sårbare småskalaforetak. Det er angitt at småskalaforetak er de med under ti ansatte og med maksimalt to mill. euro i årlig omsetning eller balanse. Ut over dette er det ikke gitt kvantifiserte definisjoner av de tre målgruppene. Det ligger i malen til den sosiale klimaplanen at hvert land skal definere energifattigdom og transportfattigdom i en nasjonal kontekst. I tillegg skal landene estimere den sannsynlige effekten av ETS2 for husholdninger og småskala foretak. Landene skal også angi kriterier for, og estimere antall, sårbare husholdninger, sårbare transportbrukere og sårbare småskala foretak. I Norge har vi uansett få eller ingen tiltak som, i sin nåværende form, følger kriteriene om målgruppe i forordningen. Dette gjelder også for eksempel støtte til energieffektivisering gjennom Enova og Husbanken (det er bl.a. uklart om støtten kan gå til sykehjem og omsorgsboliger), og mva.-fritak for elbiler.
