Kjersti Toppe svarer
Jan Christian VestreVil statsråden gi helseforetaket beskjed om å ikke gjennomføre nedlegging av følgetjenesten for gravide i Tinn?
«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Kan statsråden bekrefte at han er bevisst på at gravide som mister følgetjenesten i Tinn kommune, også mister rettigheter etter pasientskadeloven, når de i stedet må kjøre i privat bil , og vil statsråden ut fra dette gi helseforetaket beskjed om å ikke gjennomføre nedlegging av følgetjenesten for gravide i Tinn?
Pasientskadeloven gjelder kun ambulansetransport som er organisert av helsevesenet, jf. § 1 første ledd bokstav b. Pasientskadeloven gjelder da eksempelvis ikke for en fødende kvinne på vei til fødested i en privat bil. Når fødende med behov for følgetjeneste (som bor over 1,5 time fra fødetilbud) nå må kjøre delvis i egen bil, så mister de sentrale rettigheter og helseforetaket slipper sitt juridiske ansvar. Dette er uakseptabel endring i tilbudet, og grunn til å gripe inn overfor helseforetaket.
Kravene til følgetjenesten er angitt i nasjonal faglig retningslinje for fødselsomsorgen. Følgetjeneste omfatter døgnkontinuerlig vaktberedskap av jordmor eller lege og følge til fødeinstitusjon. Det utføres en kvalifisert faglig vurdering av om den gravide er i aktiv fødsel eller av andre årsaker har behov for følge. Det er lagt til grunn et behov for en døgn-kontinuerlig vaktberedskap og følgetjeneste der det er over 90 minutters reisevei til fødestedet. Grensen baseres på reell reisetid og er avhengig av reiseavstand, kommunikasjonsforhold, vær og føreforhold, samt hvor langt fødselen er kommet.
Det har vært utfordringer med dagens samarbeidsløsning om jordmortjenesten i Tinn kommune. Det har over flere år vært svært utfordrende å rekruttere tilstrekkelige jordmorressurser og tidvis har det ikke vært jordmor til stede i kommunen 24/7. Det har derfor vært nødvendig å finne løsninger for den kommunale svangerskaps- og barselomsorgen som Tinn kommune har ansvar for, og for følgetjenesten for gravide og beredskap.
Jeg har forståelse for det sterke engasjementet i Tinn kommune om endringer i følgetjenesten for gravide og fødende. Endringene innebærer at Tinn kommune innlemmes i samarbeidet med Vest-Telemark kommunene. Med denne modellen mener Sykehuset Telemark HF at sikkerheten for fødende og barna er godt ivaretatt. Sykehuset Telemark opplyser at det er gode tilbakemeldinger fra brukere av denne tjenesten, og i de årene tjenesten har fungert, ringer gravide til jordmor på vakt for råd og veiledning ved spørsmål om fødsel og behov for følgetjeneste med ambulansetransport og jordmor til stede i ambulansen. Det er også lange avstander i Vest-Telemark til jordmor på vakt. Det betyr at jordmor ikke rykker ut eller hjem til kvinner for vurdering om hun er i fødsel. Denne vurderingen gjøres som hovedregel på telefon. Jordmødrene har god erfaring i å vurdere behovet for jordmorfølge og ambulansetransport. Denne organiseringen av helsetilbudet til gravide, fødende og barselkvinner er nasjonalt fremhevet som en god modell.
Ved å innlemme Tinn kommune i samarbeidet vil de gravide og fødende i Tinn kommune få det samme tilbudet. Jordmor vil ut fra situasjonen vurdere om det er behov for å rekvirere ambulansetransport. Jordmor på vakt vil i de tilfellene der det er behov for følge av jordmor, kjøre i møte og gå over i ambulansen som kjører den gravide/fødende. Sykehuset Telemark jobber nå med kommunen for å omorganisere følgetjenesten til en mer robust løsning.
Det er helseforetaket som har ansvaret for følgetjenesten, og Sykehuset Telemark HF vurderer at tilbudet er forsvarlig også etter omorganiseringen. I en tid med stor mangel på jordmødre er det også viktig å prioritere ressursene godt. Det blir viktig å følge med på hvordan denne løsningen fungerer.
Representanten Toppe spør videre om gravide mister rettigheter som følge av endringen i organiseringen av følgetjenesten. Fødende har, som andre pasienter, krav på erstatning når de har lidt tap som følge av svikt ved ytelsen av helsehjelp. Dette gjelder selv om ingen kan lastes. Det går fram av pasientskadeloven at det blant annet skal tas hensyn til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten på skadetidspunktet er tilsidesatt. Om det har skjedd en svikt i ytelsen av helsehjelp som gir rett til pasientskadeerstatning må dermed avgjøres etter en konkret vurdering i det enkelte tilfellet.








