Marhaug tegner et feil bilde

Feil fremstilling

Som jeg skrev i mitt forrige innlegg, så mener jeg at staten bør bistå i den initielle fasen av planprosessene. Landssammenslutningen av vindkraftkommuner har foreslått at staten vurderer en mindre omorganisering av planprosessen, hvor NVE gis i oppdrag å foreta en veiledende forhåndsvurdering av et omsøkt prosjekt før kommunalt oppstartmøte.

Ved bekreftet forhåndsklarering av NVE igangsettes den kommunale planprosessen som i dag, og i samsvar med nye statlige planretningslinjer for klima og energi. Kommunens planmyndighet opprettholdes for øvrig uendret, inklusive den kommunale vetoretten. 

Hvorfor Marhaug i sitt innlegg fremstiller det som at jeg mener at lokalpolitikere er dårlig egnet til å fatte beslutninger om vindkraft får stå for hennes regning – det mener jeg absolutt ikke. Derimot vil jeg sikre at lokalpolitikere også i vindkraftsaker tar beslutninger basert på et opplyst kunnskapsgrunnlag – som i andre saker. 

Det er ikke urimelig at vetoretten følges opp av et ansvar for å få saken godt nok belyst.

Turid Backe-Viken
Ordfører (Ap), Trysil kommune

Kunnskapsbaserte beslutninger

Rødt er tydelige på at de er mot all vindkraft, uansett. Det standpunktet har Rødt sin fulle rett til å ha. Men for oss som ikke mener svaret alltid bør være gitt på forhånd, er det viktig å få fram fordeler og ulemper før vi konkluderer. Kommuner skal både vurdere om et prosjekt er ønskelig og samtidig ha oversikt over krevende spørsmål om natur, lokalsamfunn, utviklingsmuligheter og andre virkninger.

En form for utredningsplikt kan gjøre dette enklere. Den sikrer at de viktigste faktaene kommer på bordet, uten at kommunen selv må bruke store ressurser på å finne ut hva som bør undersøkes. Derfor mener jeg tvert imot at en utredningsplikt kan styrke lokaldemokratiet. Kort sagt legger den til rette for at vi som lokalpolitikere kan gjøre vår viktigste oppgave: å gjøre den politiske avveiningen.

Vi har alle et ansvar for å ta vare på naturen og ta hensyn til ulempene ved kraftproduksjon. Samtidig vet vi at behovet for kraft vil øke, og at mer fornybar energi er viktig for industri og arbeidsplasser, og for å kutte utslipp. Derfor må beslutningene vi tar, enten de ender med ja eller nei, bygge på best mulig kunnskap. Det er ikke urimelig at vetoretten følges opp av et ansvar for å få saken godt nok belyst.