Stat & Styring
Himanshu Gulati svarer 
Tore Onshuus SandvikHar FD gjort en kost–nytte-vurdering av nasjonale satsinger for militær satellittkommunikasjon i nordområdene opp mot kjøp av eksisterende kapasitet?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Kan forsvarsministeren redegjøre for om Forsvarsdepartementet har gjennomført en kost-nytte-vurdering av planlagte og pågående nasjonale satsinger for militær satellittkommunikasjon i nordområdene, sett opp mot muligheten for å kontrahere eksisterende og operativ bredbånds satellittkommunikasjonskapasitet som allerede er tilgjengelig i Arktis, og om risikoen for at slik kapasitet bindes opp av andre før norske og allierte behov er avklart er vurdert, og hva er i så fall konklusjonen av vurderingene?
Militær bredbånds satellittkommunikasjonskapasitet for arktiske områder er en strategisk knapp ressurs. Få teknologier og aktører kan levere slik dekning i nordområdene, og den tilgjengelige kapasiteten er begrenset.
Det er i dag igangsatt eller under planlegging en rekke initiativer for å styrke militær satellittdekning i nordområdene, blant annet NATOs Northlink-samarbeidet. Det planlegges ytterligere norsk HEO-kapasitet gjennom Space Norway. Samlet representerer disse initiativene kostbare og flerårige investeringer.
Gjennom ASBM-programmet, et norsk statlig satellittprogram eid av Space Norway, finnes det i dag allerede et operativ militær Ka-bånd satellittkommunikasjonskapasitet tilgjengelig for nordområdene. Satellittene er registrert i Norge, bakkeinfrastrukturen er på norsk jord, og kapasiteten er demonstrert for norsk forsvar på Bardufoss. Kapasiteten er åpen for kontrakt på langsiktige avtaler. Andre arktiske stater har signalisert interesse for å kontrahere kapasiteten for deres egne formål i Arktis. Dersom kapasiteten kontraheres av en annen nasjon, vil Norge miste en viktig ressurs for vår nasjonale suverenitetshevdelse og bidrag til alliert tilstedeværelse i nordområdene.
Kapasiteten er også av nasjonal beredskapsmessig relevans. Svalbards eneste faste samband til fastlandet går via sjøfiberkabel. Dersom denne kabelen svikter, enten som følge av ulykke eller fiendtlig handling, vil ASBM-satellittene kunne gi en robust og uavhengig alternativ kommunikasjonslinje. Denne beredskapen mister Norge dersom kapasiteten går til andre.
I en tid der regjeringen er i ferd med å initiere en rebalansering av langtidsplanen for Forsvaret som følge prisøkninger/underfinansiering, og hvor det offentlige generelt sliter med finansieringen av store investeringer, blir det desto viktigere å ha en god ressursforvaltning som innebærer at vi først vurderer utnyttelse all tilgjengelig kapasitet før vi bestemmer oss for å igangsette nye og kostbare prosjekter.
Militær satellittkommunikasjon i nordområdene leveres gjennom flere ulike systemer. Å bruke flere systemer gjør løsningene mer robuste og mindre sårbare i kritiske situasjoner. Hva som gir best nytte for kostnaden vurderes fortløpende, basert på behovene til Norge og våre allierte, muligheter for samarbeid med andre land og tilgjengelige kommersielle tjenester. Denne balansen er viktig for å sikre god tilgang og prioritet i alle typer situasjoner.
Dagens satellittbaserte bredbånd dekker ikke behovene til Forsvaret eller våre nærmeste allierte fullt ut. Forsvaret har derfor valgt en løsning som kombinerer sikre og kontrollerte systemer der det er nødvendig, med bruk av kommersielle tjenester der det er mest hensiktsmessig.
Den kommersielle løsningen som omtales i bakgrunn for spørsmålet fra representanten har enn så lenge ikke vært operativ, men ble nylig demonstrert for Forsvaret på Bardufoss. Kapasiteten kan dekke deler av norske behov når nødvendig infrastruktur på bakken er på plass. Den vil likevel ikke være nok til å dekke behovene til allierte i Arktis.
NATO har pekt på et økende behov for bedre satellittbasert bredbånd i Arktis, og startet derfor NORTHLINK-prosjektet i oktober 2024. Norge signerte samme år en intensjonsavtale sammen med 12 andre allierte land. Målet er å tette dagens mangler i kommunikasjonen i nord og utvikle et sikkert og pålitelig satellittnettverk for Arktis.
I dette arbeidet ble det tidlig klart at best løsning er å bygge videre på det eksisterende ASBM-programmet. En videreutvikling, kalt ASBM Next, skal gi sikker militær satellittkommunikasjon til deltakerlandene fra 2030, til en lavere kostnad enn dagens løsninger. NORTHLINK vil bidra til å dekke behovene til NATO-landene gjennom samarbeid, øke kapasiteten i Arktis og gjøre systemene mer robuste ved å ha flere satellitter.
