Vi vil ikke høre Claude diskutere med ChatGPT. Nå innfører Altinget retningslinjer for debattinnlegg

Er vi i ferd med å overlate ytringsrommet til maskiner?
Det kan faktisk virke slik. De siste månedene har Altingets debattredaksjon merket en kraftig økning i debattinnlegg og kronikker som er KI-generert, eller som har blitt kjørt på kokvask i KI-maskinen.
For hver uke som går, blir de KI-pregede tekstene stadig flere. Vi ser dem overalt – ikke bare i innboksen til Altingets debattredaksjon, men også i sosiale medier, reklamer, på nettsider og i nyhetssaker. Vi ser dem også stadig oftere i debattflatene til andre redaktørstyrte medier, og det er sannsynlig at også Altinget – uten å vite det – har publisert delvis KI-genererte debattinnlegg.
KI-tekstene er fortsatt lette å kjenne igjen. De er glatte og upersonlige, med pompøse og patosfylte formuleringer, samtidig som innholdet ofte er vagt. Hele avsnitt er redusert til kulepunkter, og det dukker opp underlige metaforer som ikke gir mening. De har svært ofte gjentagelser av formuleringer som «Det er ikke bare X. Det er Y.» Tekster fra innleggsforfattere vi kjenner godt fra før, har endret tone: Det tydelige særpreget og den unike stemmen, har plutselig blitt helt borte.
Hvor absurd det enn høres ut, ser vi oss nødt til å komme med et forsvar for det menneskelige ord, den menneskelige meningsdannelsen og debatten som en dialog mellom mennesker – ikke maskiner.
Din menneskelige stemme trengs
Når vi løfter problemstillingen, opplever vi at mange ikke har reflektert over hvilke konsekvenser KI-generert tekst vil kunne få for den offentlige samtalen.
Vi ser stadig flere tegn på at tekst og menneske er i ferd med å skli fra hverandre. Innleggsforfattere vi har snakket med, mener det er tilstrekkelig at de kan «stå inne for innholdet» i en KI-generert tekst. Andre stoler ikke på sine egne evner til å skrive, og tror at KI er nødvendig for at teksten skal bli god nok. Andre igjen mener det er et effektivt verktøy som sparer dem, virksomheten eller organisasjonen den tid det ellers ville tatt å formulere teksten selv. Det er en uheldig utvikling i samfunnsdebatten.
I Altinget mener vi at språk og tanke er uløselig knyttet til hverandre. I arbeidet med å formulere hva man egentlig tenker, mener og står for, er språket et helt nødvendig verktøy. Det er ikke nok å servere en ferdig tekst som du «kan stille deg helt og fullt bak». Du har faktisk ikke resonnert deg fram til disse tankene selv.
Derfor innfører vi nå nye retningslinjer, der vi slår fast at debattinnlegg og kronikker i Altinget skal være skrevet av mennesker.
I Altinget ønsker vi en opplysende og interessant debatt, med nye, kritiske eller uventede perspektiver, tanker eller ideer. Selv om språkmodellene blir stadig bedre, er det verd å minne om at KI bare er en avansert statistisk modell som ord for ord finner den mest sannsynlige fortsettelsen ut fra det tekstmaterialet den er trent på. Siden KI bygger på tekster som allerede er publisert, er det nødvendigvis et dårlig verktøy til å presentere nye og forfriskende perspektiver i samfunnsdebatten.
I språket ditt ligger det menneskelige erfaringer som den kunstige intelligensen ikke har, og som vil sette farge på teksten din.
Ingrid Skovdahl, Kristian Andersen og Lukas Marklund
Debattredaktører i Altinget Norge, Danmark og Sverige
I tillegg fungerer KI dårlig for å bygge videre på ny kunnskap og kritiske perspektiver. En etablert påstand som har blitt gjentatt over lang tid, vil i mange språkmodeller favoriseres fremfor noen få nyere studier som har tilbakevist den. KI bidrar altså snarere til å opprettholde gamle myter eller utdatert informasjon, som UiT-stipendiat Magnus Ingebrigtsen påpeker i et Morgenbladet-intervju.
Altinget bruker KI i enkelte redaksjonelle prosesser. Da opplyser vi om det. Brukt på en kritisk og hensiktsmessig måte kan KI være et fint verktøy til idémyldring og for å korrigere skrivefeil, men det forutsetter også at du bruker din menneskelige intelligens og tar stilling til hva den kunstige intelligensen foreslår – for særlig intelligent er den ikke.
Glatte og upersonlige tekster som blir stadig likere hverandre, er uinteressante og uengasjerende å lese – og det er dessverre en etablert misoppfatning at de menneskeskrevne tekstene blir bedre når KI får vasket over dem. Men det er din personlige stemme og ditt engasjement som fanger leseren.
I språket ditt ligger det menneskelige erfaringer som den kunstige intelligensen ikke har, og som vil sette farge på teksten din. Da er det synd å la KI fjerne den personlige stemmen og særpreget med en omfattende språkvask. Det gjør faktisk ikke teksten bedre, bare mer glatt og homogen – eller syntetisk om du vil.
Skal vi overlate ytringsrommet til maskiner?
Evnen til å tenke og resonnere seg fram til sine argumenter, er en ferdighet som må trenes og vedlikeholdes. Det tar tid å lese og ta stilling til hva andre skriver, og det tar tid å skrive selv. Men det er nødvendig – om vi ønsker en opplyst og engasjerende debatt.
Når debattanter i stadig større grad overlater skrive- og refleksjonsjobben til kunstig intelligens, frykter vi at det på sikt vil kunne svekke evnen til å tenke, formulere seg og parere i muntlige debatter. Eller enda verre: At vi ender opp med debatter som i realiteten er en pingpong mellom KI-boter.
Jo flere KI-tekster som publiseres, desto mer KI-generert materiale kommer i sirkulasjon og fører til en KI-loop: Der dagens KI-tekster i stor grad er basert på menneskeskapte tekster, vil fremtidens modeller i større og større grad bli foret med KI-tekster. En ny undersøkelse viser at mer enn femti prosent av alle artikler på nett i fjor, var KI-generert. Andelen vil sannsynligvis øke massivt fremover.
Den utviklingen vi nå ser komme i rekordfart, kan få alvorlige konsekvenser for meningsdannelsen og det offentlige ordskiftet.
Ingrid Skovdahl, Kristian Andersen og Lukas Marklund
Debattredaktører i Altinget Norge, Danmark og Sverige
Er det virkelig slik vi vil ha det?
Som mediehus har Altinget ansvar for å legge til rette for en åpen, kritisk, opplysende og faktabasert debattkultur. Mediene har en viktig funksjon for å opprettholde og styrke ytringsfriheten i vårt demokratiske samfunn.
Vi ser oss nødt til å presisere at ytringsfriheten ikke er et vern av ordene i seg selv, men av menneskets rett til å ytre dem.
Vi må forsvare den menneskelige meningsdannelsen
Flere internasjonale medier har allerede innført strenge retningslinjer for KI-bruk i meningsstoff. Svenske Dagens Nyheter innførte retningslinjer for KI-bruk i debatt allerede i 2023. De understreker at de er en avis for mennesker, av mennesker, og at de derfor ikke skal publisere KI-genererte tekster. New York Times har også valgt å legge seg på en streng linje, og tillater verken generering, endring eller forbedring av tekster med hjelp av KI.
Nå innfører Altinget våre egne retningslinjer, og vi etterlyser at flere medier kommer på banen i denne debatten.
Utviklingen innen generativ KI går svært raskt, og det er vanskelig å si forutse hvor vi er om et par år. Vi kan likevel slå fast at leserne ikke ønsker KI-genererte eller kraftig KI-språkvaskede tekster. De oppfatter dem verken som engasjerende, ekte eller troverdige.
Som mediehus må vi gjøre det vi kan for å legge til rette for en seriøs og opplysende debatt, og for at tilliten til oss som publisist ikke svekkes.
Emner i denne artikkelen
Innsikt

Joel Ystebø spør Espen Barth EideHva mener statsråden konkret med betegnelsen «høylytte iranere»?Besvart
Alf Erik Bergstøl Andersen spør Kjersti StensengVil statsråden ta initiativ til å vurdere om de som har VTA-plass kan levere sykemelding digitalt fremfor i papir format?Besvart
Bjørnar Laabak spør Kjersti StensengRegnes en familie med to voksne og fem barn, med netto utbetaling inkludert bostøtte på 796 920 kroner i året, som vedvarende lavinntektsfamilie?Besvart
- Har boksamarbeid med Erna – skrev negativt om Sylvi i Dagblad-kommentar
- Frp støtter dansk frykt for europeisk «velferdsturisme»
- 35 kommuner kan være på «økonomisk svarteliste» til nyttår
- Økt barnetrygd har doblet statens utgifter. Syv av ni partier vil fortsette opptrappingen
- Flere norske datasentre har fått statlige lån. Ett av dem fikk over 700 millioner















