Stat & Styring
Grunde Almeland svarer 
Jan Christian VestreHvordan vil regjeringen sikre at aborttilbudet følger intensjonen i ny lov, og vil høringsinnspill vektlegges før beslutning tas?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Stortinget sendte et tydelig signal da abortloven ble vedtatt og kravet om at abort skulle gjennomføres ved sykehus bortfalt.
Hvordan vil regjeringen sikre at fremtidens aborttilbud hensyntar intensjonen i den nye loven, og kan statsråden garantere at den pågående høringsrunden hos Helsedirektoratet vil lyttes til før beslutninger om aborttilbudet fattes?
Da den nye Abortloven ble vedtatt i 2025 var det et sentralt formål å styrke den gravides valgfrihet og å gi abortsøkende et bedre helsetilbud gjennom å se på blant annet organiseringen av aborttilbudet og tilbud utenfor sykehus.
En sentral del av diskusjonen har derfor handlet om hvordan aborttilbudet skal utformes for å sikre den gravide best mulig tilbud før, under og etter en abort. I NOU 2023: 29 ble abort i primærhelsetjenesten løftet fram. Det ble understreket at Prinsippet om beste effektive omsorgsnivå tilsier at oppgaver som kan utføres i den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal utføres der, samt at et tilbud i primærhelsetjenesten vil øke valgfriheten til abortsøkende. I høringen støttet en rekke instanser et enklere abortforløp utenfor sykehus. Blant dem Helsedirektoratet, Kvinnebevegelsens abortutvalg, Norske Kvinners Sanitetsforening, Kvinnefronten, Sex og samfunn, Folkehelseinstituttet, Kvinnemuseet, Helse Stavanger HF, Amathea, Rådet for legeetikk, Likestillings- og diskrimineringsombudet, JURK, Helse Bergen HF, Den norske jordmorforening, Center for Reproductive Rights, Kvinnegruppa Ottar, Bergen kommune, Oslo Universitetssykehus HF og Oslo kommune.
Argumentene for å utvide tilbudet til primærhelsetjenesten har blant annet vært kortere reisevei, helhetlig oppfølging og større fleksibilitet i tilbudet. Særlig har sårbare grupper, unge og personer som bor langt unna sykehus vært trukket fram. Andre har pekt på at å tilby abort utenfor sykehus kan gi sykehusene bedre kapasitet til å ta hånd om de pasientene som har behov for, eller ønske om, å gjennomgå aborten på sykehus. I tillegg er det påpekt at oppfølging av spontanabort og oppfølging i etterkant av en provosert abort er oppgaver som allerede ligger hos primærhelsetjenesten i dag.
På denne bakgrunn foreslo departementet å oppheve kravet etter gjeldende abortlov om at aborter skal utføres på sykehus og understreket at loven bør ikke stenge for et eventuelt fremtidig tilbud om abort utenfor sykehus, for eksempel hos avtalespesialister. Kravet om at abort skal gjennomføres på sykehus er ikke lengre en del av dagens abortlov.
Helsedirektoratet har nå på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet utredet om tidlig medisinsk hjemmeabort bør tilbys i de kommunale helse- og omsorgstjenestene
I Prop. 117 L (2023-2024) Lov om abort skrev regjeringen:
«Samtidig foreslår departementet å oppheve kravet etter gjeldende abortlov om at aborter skal utføres på sykehus. Loven bør ikke stenge for et eventuelt fremtidig tilbud om abort utenfor sykehus, for eksempel hos avtalespesialister. Abortutvalget mener loven bør legge til rette for at de regionale helseforetakene kan inngå avtale med kommuner om gjennomføring av abort i regi av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Departementet følger ikke opp dette forslaget. Et eventuelt fremtidig tilbud om abort i den kommunale
helse- og omsorgstjenesten må utredes nærmere før det eventuelt kan etableres».
Helsedirektoratet fikk i tildelingsbrevet for 2025 i oppdrag å utrede å tilby abort i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Regjeringen la i september 2025 fram Strategi for seksuell helse hvor følgende framgår: «Regjeringen vil følge opp Helsedirektoratets utredning og pågående prosjekter om tidlig medikamentell abort utenfor sykehus, og begynne arbeidet med regelverk og rammer for abort utenfor sykehus. Utredningen, pilotprosjektet, tidligere studier og erfaringer fra andre land vil danne grunnlag for utforming av en felles nasjonalfaglig retningslinje som kan brukes på tvers av fagområder og tjenestenivåer. Basert på et solid faglig grunnlag vil regjeringen videreutvikle et trygt og tilgjengelig aborttilbud i hele landet».
Når det gjelder Helsedirektoratets utredning om tidlig medisinsk hjemmeabort i de kommunale helse- og omsorgstjenestene er denne nå på høring. Helse- og omsorgsdepartementet har derfor ikke endelig konkludert når det gjelder oppfølging av rapporten.
