Stat & Styring
Arild Hermstad svarer 
Astri Aas-HansenHvorfor har statsråden ikke sikret at strategiske eiendomskjøp kan brukes til russisk påvirkning og etterretning i Norge?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvorfor har ikke justis- og beredskapsministeren sikret at eiendomskjøp i strategisk viktige områder ikke kan benyttes som virkemiddel for russisk påvirkning eller etterretning i Norge, når det er to år siden TV2 avdekket at dette kan være et problem?
TV2 avdekket i april 2024 at russiske borgere, med bånd til det russiske regimet, eide eiendom på strategisk viktige steder i nord. Flere av dem eide hytter som så rett ned på Bardufoss flystasjon, som blir brukt av både norske og allierte styrker.
I en ny sak fra TV2, publisert 18. april 2026, kommer det fram at at Norge fortsatt mangler et effektivt regelverk som hindrer kjøp og eierskap av eiendom i strategisk viktige områder fra personer og selskaper med tilknytning til fremmede makter. Saken viser blant annet til at både PST og nordiske sikkerhetseksperter over tid har advart mot denne typen sårbarheter, og at dette er et smutthull som ikke bare kan ramme oss selv men også våre nordiske allierte.
Daværende justisminister Emilie Enger Mehl lovet å ta grep etter avsløringene i 2024, men fremdeles har tilsynelatende ingenting skjedd. Norge har, i motsetning til blant annet Finland og Sverige, ikke innført ordninger med forhåndsgodkjenning eller tydelige begrensninger på eiendomskjøp basert på sikkerhetspolitiske hensyn.
Miljøpartiet De Grønne har over tid advart mot Russlands bruk av ikke‑militære og hybride virkemidler for å påvirke europeiske land, og vi ønsker em langt mer restriktiv tilnærming til russiske interesser i Norge.
I den urolige sikkerhetspolitiske situasjonen vi befinner oss i, er det viktig at vi har gode verktøy for å ivareta vår nasjonale sikkerhet.
Derfor ble Sikkerhetsloven § 7-6 endret for å sikre og øke kontrollen med verdier av betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser. Endringen trådte i kraft i 1. juli 2023. I bestemmelsen defineres eiendommer av sikkerhetsmessig betydning som eiendommer som ut fra sin beliggenhet kan legge til rette for sikkerhetstruende virksomhet mot et skjermingsverdig objekt eller infrastruktur. Virksomheter som omfattes av sikkerhetsloven skal gjennomføre risikovurderinger av sine skjermingsverdige objekter og infrastruktur, og varsle sikkerhetsmyndigheten eller tilsynsmyndigheten dersom egne sikkerhetstiltak ikke er tilstrekkelig for å redusere den identifiserte risikoen. Samtidig med tilføyelsen av sikkerhetsloven § 7-6 ble lovens virkeområde utvidet, slik at virksomheter som direkte understøtter våre nasjonale sikkerhetsinteresser kan omfattes av sikkerhetslovens krav.
Departementet jobber med ytterligere virkemidler som skal beskytte eiendommer som er av betydning for våre nasjonale sikkerhetsinteresser på kort sikt.
Kartverket leverte i 19. juni 2025 en konseptvalgsutredning (KVU) til Kommunal- og distriktsdepartementet om sikker registrering, lagring og deling av opplysninger for å sikre tilstrekkelig oversikt over og kontroll med eierskap til fast eiendomspliktig eierskapsregistrering. I KVUen ble det anbefalt at det bør arbeides for å få på plass en sentralisert eierskapsregistrering. I tillegg ble det gjort en innledende vurdering av en generell ordning med plikt til å søke tillatelse til kjøp av visse eiendommer, kalt «ervervskontroll». Det innebærer en generell søknadsordning for erververe som ønsker å kjøpe eiendom i Norge, og som kommer fra land utenfor EU/EØS. En eventuell løsning som foreslått i KVUen vil være klar på noe lengre sikt.
