Dagfinn Henrik Olsen svarer
Jan Christian VestreEr enn ventetid på inntil 94 uker for utredning og operasjon av spinal stenose i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven?
«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Mener statsråden at en ventetid på inntil 94 uker for utredning og operasjon av spinal stenose ved Nordlandssykehuset er i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven, og vil statsråden sikre at pasienter med dokumentert behov får raskere behandling, herunder vurdere bruk av ledig kapasitet hos private aktører?
En pasient har over lang tid hatt betydelige ryggplager, og etter gjentatte behandlinger hos fysioterapeut uten effekt, er det gjennom CT og MR stilt diagnose spinal stenose. Tilstanden medfører sterke smerter, redusert livskvalitet og betydelige søvnproblemer. Smertene stråler også til underlivet og oppleves til tider som svært intense. Dette har ført til hyppige sykemeldinger og redusert arbeidsevne.
Pasienten er henvist til operasjon som vurderes å kunne gi vesentlig bedring. Ved Nordlandssykehuset er imidlertid estimert ventetid for utredning og behandling oppgitt til 94 uker. En så lang ventetid innebærer at pasienten må leve med sterke smerter og funksjonsnedsettelse i nærmere to år, med risiko for forverring av tilstanden.
Samtidig finnes det tilgjengelig kapasitet hos private aktører. Ved Aleris i Bodø kan pasienten få vurdering av MR- og CT-bilder i løpet av kort tid, og operasjon kan gjennomføres innen få uker. Dette illustrerer et betydelig gap mellom offentlig og privat kapasitet.
Pasient- og brukerrettighetsloven gir rett til nødvendig helsehjelp innen forsvarlig tid. Når ventetiden i det offentlige helsevesenet er så lang, reises det spørsmål om rettighetene i praksis ivaretas. Videre oppstår det spørsmål om ressursene i helsevesenet utnyttes godt nok, når tilgjengelig kapasitet hos private aktører ikke benyttes i større grad.
Langvarig ventetid på nødvendig behandling har store konsekvenser – både for den enkelte pasient og for samfunnet. Økt sykefravær, redusert arbeidsevne og forverret helse gir økte kostnader og belastninger som kunne vært unngått med raskere behandling.
På denne bakgrunn er det behov for en avklaring av om dagens praksis er i tråd med lovverk og intensjoner, og hvilke tiltak regjeringen vil iverksette for å sikre pasienter raskere tilgang til nødvendig behandling.
På helsenorge.no og «Velg behandlingssted» fremgår forventede ventetider til utredning og behandling for en rekke diagnoser. Den forventede ventetiden er definert som forventet maksimal ventetid for de lavest prioriterte pasientene til en gitt undersøkelse eller behandling, jf. Veileder for fastsetting av forventede ventetider på Velg behandlingssted. Ventetiden estimeres skjønnsmessig frem i tid. Hvilken ventetid en pasient faktisk får er en individuell vurdering i henhold til prioriteringskriteriene og kan avvike fra den forventede ventetiden for de laveste prioriterte pasientene ved et bestemt helseforetak.
På «Velg behandlingssted» fremgår det, av tall som ligger ute på helsenorge,no nå, at forventet ventetid til utredning på Trang ryggmargskanal (spinalstenose) for de lavest prioriterte pasientene ved Nordlandssykehuset er 24 uker og deretter 70 uker til innleggelse, 94 uker til sammen. Det fremgår videre at det er stor variasjon i forventet ventetid for denne tilstanden. St. Olavs hospital oppgir for eksempel forventet ventetid for de lavest prioriterte pasientene på 12 uker til utredning og deretter 4 uker til innleggelse (til sammen 16 uker). Pasienter kan selv velge behandlingssted og be om at henvisningen sendes til sykehus med kortere ventetid.
Så mener jeg ventetider til operasjon på 94 uker er en all for lang ventetid dersom det ikke foreligger medisinskfaglige grunner for å vente. Det er derfor jeg i oppdragsdokumentet for 2026 har satt som styringsmål at gjennomsnittlig ventetid til videre utredning og behandling skal reduseres markant i stortingsperioden. Jeg vil konkretisere dette målet nærmere før sommeren.
De regionale helseforetakene har fått flere oppdrag i 2026 som skal sørge for kortere ventetider i spesialisthelsetjenesten. Et sentralt oppdrag er direkte tildeling av time. Pasienter med rett til hjelp fra spesialisthelsetjenesten skal i første brev få oppgitt en konkret time som skal komme raskt og ikke tett opp til medisinskfaglig forsvarlig frist. De regionale helseforetakene har også fått i oppdrag å inngå flere langsiktige avtaler med ideelle og private aktører, spesielt på områder med lange ventetider, øke bruken av avtalespesialister og vurdere og igangsette andre tiltak for å oppnå markant nedgang i ventetidene. Pasienter skal ikke måtte vente nærmere to år på en operasjon hvis det ikke foreligger medisinskfaglige grunner for dette.








