Stat & Styring
Arild Hermstad svarer 
Åsmund AukrustHvilke resultater oppnådde statsråden i samtalene med kinesiske myndigheter angående åpenhet i leverandørkjeder?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvilke resultater oppnådde statsråden i samtalene med kinesiske myndigheter angående åpenhet i leverandørkjeder, og på hvilken måte ble dokumentasjonen fra organisasjoner som Uyghur Transitional Justice Database (UTJD) om tvangsarbeid i Øst-Turkestan (Xinjiang) brakt på banen som en forutsetning for videre klimasamarbeid?
Utviklingsministeren besøkte nylig Beijing for å diskutere Kinas rolle som bistandsaktør og samarbeid om globale fellesgoder gjennom prosjektet «Vendepunkt». Før reisen ble det uttrykt bekymring fra flere hold, inkludert uiguriske miljøer i Norge, om at norsk satsing på fornybar energi og det grønne skiftet risikerer å bli involvert i leverandørkjeder preget av tvangsarbeid i Øst-Turkestan.
Nå som besøket er gjennomført, er det behov for å klargjøre om ministeren tok opp de spesifikke anbefalingene fra sivilsamfunnet, slik som kravet om snudd bevisbyrde for produsenter i risikoområder og behovet for uavhengige inspeksjoner. Videre er det viktig å få belyst hvordan statsråden vurderer risikoen for at kinesisk bistandspraksis, som nå studeres gjennom «Vendepunkt», utfordrer internasjonale standarder for menneskerettigheter og bærekraft som Norge tradisjonelt har kjempet for.
I forkant av besøket til Beijing ble det avholdt et innspillmøte på embetsnivå med representanter fra sivilsamfunnsorganisasjoner og akademia. Møtet ga konkrete innspill om menneskerettighetssituasjonen i Kina, blant annet knyttet til forholdene i Xinjiang, Tibet og Hongkong. Disse innspillene inngikk i mine forberedelser til samtalene med kinesiske myndigheter.
Under møtene i Beijing tok jeg eksplisitt opp menneskerettighetssituasjonen i Xinjiang, Tibet og Hongkong. Norge har over lang tid tatt opp våre bekymringer med kinesiske myndigheter og oppfordret Kina til å samarbeide fullt ut med FNs menneskerettighetsmekanismer og -institusjoner.
Utviklingspolitikk og multilateralt samarbeid, med vekt på FN reform og utviklingsbankene, var hovedtemaene for samtalene med kinesiske myndigheter. Dette var også en relevant ramme for å diskutere menneskerettigheter i en bredere kontekst, herunder Kinas rolle som en stadig mer sentral global aktør innen utviklingsfinansiering.
Menneskerettigheter utgjør et bærende fundament i norsk utenriks- og utviklingspolitikk og er også en integrert del av næringspolitikken. Den norske åpenhetsloven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i leverandørkjeder. Vi som myndigheter forventer at det også gjøres ved innkjøp fra Kina.
Samtidig som Norge vil fortsette å ta opp menneskerettighetsspørsmål med Kina, både i bilaterale sammenhenger og i dialog om utviklingspolitikk og multilateralt samarbeid, vil vi videreføre samarbeidet med Kina på blant annet klima- og miljøområdet. Det er i vår interesse at Kina lykkes med sin grønne omstilling og bidrar aktivt til globale løsninger. Jeg ser ingen motsetning i de to sporene, et tydelig og prinsipielt budskap om menneskerettigheter samtidig som vi samarbeider om områder der felles globale interesser står på spill.
