Stat & Styring
Bjørnar Moxnes svarer 
Kjersti StensengHvordan, og på hvilket hjemmelsgrunnlag, klassifiserer regjerningen SPKs virksomhet ved behandling av veteransaker?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvordan klassifiserer regjerningen rettslig Statens pensjonskasses virksomhet ved behandling av yrkesskade- og kompensasjonskrav for veteraner – som offentlig myndighetsutøvelse eller som forsikringslignende virksomhet – og hvordan mener statsråden at denne klassifiseringen er forenlig med henholdsvis forvaltningsrettslige prinsipper, tariffsystemet i staten og de rettslige krav som følger av at også statens private autonomi er underlagt offentligrettslige skranker for kompetanse, saksbehandling og innhold?
Jeg viser til Dokument 15:339, 15:2165 og 15:1036 (2025–2026), hvor forholdet mellom NAVs yrkesskadevedtak og Statens pensjonskasses (SPK) selvstendige vurderinger i veteransaker er berørt. Spørsmålet her gjelder den mer grunnleggende rettslige klassifiseringen av SPKs virksomhet. I svaret til Dokument 15:2165 vises det til Prop. 152 L (2020–2021) punkt 3.1.1 og Rt. 1999 s. 1473 som grunnlag for at NAVs avgjørelser ikke binder forsikringsselskaper. Høyesterett begrunnet dette med at «forsikringsselskapet var ikke part i trygdesaken». Uttalelsen gjelder altså et privat forsikringsselskaps stilling overfor trygdemyndighetene. Når denne rettspraksisen brukes som begrunnelse for SPKs praksis, oppstår spørsmålet om SPK i realiteten forutsettes å opptre i en tilsvarende rettslig posisjon som et forsikringsselskap, selv om SPK er et statlig forvaltningsorgan.
Dette aktualiseres ytterligere av HR-2009-2055-A avsnitt 31, hvor Høyesterett presiserte at også statens private autonomi er underlagt offentligrettslige skranker for kompetanse, saksbehandling og innhold. SPK synes dermed å kombinere en organisatorisk plassering som forvaltningsorgan, med tilgang til og behandling av personopplysninger, med en materiell begrunnelse hentet fra forsikringsretten. Når SPK samtidig foretar selvstendige vurderinger av årsakssammenheng og medisinske forhold, reiser dette spørsmål om kompetanse, forsvarlig saksbehandling og rettslig hjemmel.
Spørsmålet gjelder derfor om SPKs virksomhet i veteransaker skal klassifiseres som offentlig myndighetsutøvelse eller forsikringslignende virksomhet, og hvilket hjemmelsgrunnlag regjeringen bygger denne klassifiseringen på.
Statens pensjonskasse (SPK) behandler krav om erstatning/kompensasjon som følge av personskader pådratt i arbeid. Det er flere regelsett og avtaleverk som regulerer statsansattes rettsstilling ved personskader oppstått i arbeid. Disse ligger under ansvarsområder til flere departementer, blant annet Forsvars-departementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Da etatsstyringsansvaret for SPK ligger til Arbeids- og inkluderings-departementet, svarer jeg på dette spørsmålet på vegne av regjeringen.
SPK behandler krav om/etter
1) yrkesskadeforsikringsloven med forskrifter,
2) bilansvar,
3) kompensasjonsordning I og II,
4) billighetserstatning,
5) forsvarsloven § 55,
6) særavtalene om tjenestereise innland, og tjenestereise og stasjonering i utlandet (Statens reiseregulativer),
7) INTOPS-avtalen (særavtalen om tjenestegjøring i internasjonale operasjoner),
8) toktavtalen,
9) vernepliktsforskriften,
10) hovedtariffavtalen i staten (HTA) og
11) Statens personalhåndbok.
De enkelte ordninger regulerer vilkårene for erstatning. De enkelte ordningene har også saksbehandlingsregler, og regulerer i hvilke tilfeller SPK opptrer som et forvaltningsorgan, er underlagt privatrettslige regler eller tariffsystemet i staten.
Når kravet springer ut av yrkesskadeforsikringsloven (eller bilansvarsloven) vil SPKs behandling reguleres av privatrettslige regler på erstatningsrettens område. Behandlingen skal ikke skille seg fra behandlingen av tilsvarende krav forsikret i de ordinære forsikringsselskap. Det gir seg bl.a. utslag i at Finansklagenemnda er klageorgan for disse sakene. Arbeids- og velferdsetaten behandler krav om yrkesskade og yrkessykdom etter folketrygdlovens bestemmelser, som har klare likhetstrekk, men er ikke identiske med bestemmelsene i yrkesskadeforsikrings-loven. Behandlingen under de to regelverkene skjer uavhengig av hverandre og uten gjensidig binding.
Når kravet springer ut av spesialreglene for forsvarsansatte som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner, opptrer SPK som forvaltningsorgan og er bundet av forvaltningsloven. Det følger av kompensasjonsforskriftens saksbehandlings-regler.
Krav under HTA § 23 og 24, samt reiseregulativet i Statens personalhåndbok, omfattes av tariffsystemet i staten.
Oppsummert er det den enkelte erstatnings- og kompensasjonsordning som er styrende for når SPK skal opptre som offentlig myndighet eller som «forsikringsselskap».
