
Donald J. Trump vet nok ikke at 17. mai i Norge er en feiring av frihet, folkestyre og grunnlov. Og at vi holder taler om maktspredning – mellom storting, regjering og domstoler. Og stat og kirke.
Fordi all makt trenger motmakt. Og fordi nasjonen har stått opp mot at religion ikke skal brukes for å ha makt over folk.
Personlig skal den amerikanske presidenten bruke dagen til å markere sin nystiftede «nasjonal dag for bønn». 17. mai skal National Mall i Washington D.C. huse en nasjonal samling med bønn, lovsang, taler og «storytelling» – om hvordan Gud har «shaped the United States of America».
Skillet mellom Gud og Trump er i ferd med å forsvinne for denne administrasjonen.
Jette F. Christensen
Utenriks- og sikkerhetsanalytiker, Altinget
Skillet mellom Gud og Trump er i ferd med å forsvinne for denne administrasjonen. Det eneste som overrasker, er at han ikke har forlangt at det strykes et lite kors på det amerikanske flagget.
Religion som makt
Amerikanske presidenter har alltid brukt religiøst språk. Men ikke nødvendigvis som kriterium for politisk tilhørighet og nasjonal identitet, eller som et virkemiddel for å delegitimere opposisjon.
Man skulle tror at Trumps religiøse retorikk – og visualisering av seg selv i AI-genererte Jesus-bilder – ville oppfattes som blasfemi og støte kristne velgere fra seg.
71 prosent av hvite evangelikale kristne støtter fremdeles presidenten, ifølge en ny meningsmåling i Washington Post.
Blant amerikanere som går ukentlig til gudstjeneste, er oppslutningen betydelig høyere enn blant dem som sjelden gjør det. Deler av MAGA-bevegelse – og presidenten selv – omtaler Trump som en leder sendt for å redde nasjonen i en moralsk kamp mot det liberale og gudløse.
Pengene og Jesus
For Trump handler religion om penger og makt. En salig blanding av kristenkonservative organisasjoner, milliardærer, medier og aktivister bruker religion for å gi ham støtte. Den hemmelige donorgruppen Ziklag brukte millioner av dollar på å mobilisere evangelikale velgere i 2024-valget. Milliardærer som Tim Dunn har brukt enorme summer på å trekke republikansk politikk i en mer eksplisitt kristennasjonalistisk retning.
Å bruke religion som politisk argument, gjør noe med fortellingen om politiske motstandere. De er ikke «uenige», de er «syndige».
Jette F. Christensen
Utenriks- og sikkerhetsanalytiker, Altinget
Under minneseremonien for Charlie Kirk erklærte krigsminister Pete Hegseth rommet for «Charlies kirke». Samme Hegseth er også forfatter av boken Amerikansk korstog.
Kirks organisasjon Turning Point USA omsatte for 85 millioner dollar i fjor. Deres religiøse underbruk Turning Point Faith arrangerer «Make Heaven Crowded Tour», der konservativ politikk, vekkelseskristendom og Trump-lojalitet er ett.
Å bruke religion som politisk argument, gjør noe med fortellingen om politiske motstandere. De er ikke «uenige», de er «syndige».
Demokratisk kristenfiske
Det demokratiske partiet skal nå prøve å ta Jesus tilbake. Evangelikal kristendom har så lenge vært et verktøy for Trump at de nesten har blitt redde for sin egen tro. For dem går ikke den eneste legitime veien til frelse gjennom Trumps politikk – via abortmotstand og kamp mot likekjønnet ekteskap.
Organisasjoner som Vote Common Good skal trene demokratiske kandidater i å snakke om tro, fellesskap og moral. Det er vanskelig å se at religion på kort sikt igjen kan få en «ren» plass i amerikansk politikk. Trump har for lenge kommunisert at å være uenig med ham, er å være uenig med Jesus.
Du hører ikke til
Sammensausingen av religion og makt finnes også i Europa. Patriot-gruppen i Europaparlamentet har lenge hatt «Gud, hjemland og familie» som del av sin kommunikasjon.
16. mai arrangerer den britiske høyreaktivisten Tommy Robinson igjen «Unite the Kingdom»-marsjen i London. Demonstrasjonen er ikke en feiring av det britiske flagget, men likner mer en marsj mot muslimer som gruppe.
Sammensausingen av religion og makt finnes også i Europa.
Jette F. Christensen
Utenriks- og sikkerhetsanalytiker, Altinget
Keir Starmer har nektet innreise for flere av høyreradikale aktivister som planla å delta, som amerikanske Valentina Gomez og nederlandske Eva Vlaardingerbroek.
Men om det kommer 100.000 eller 100.002 i en marsj som bruker kristne og nasjonale verdier som unnskyldning for rasisme, utgjør ikke store forskjellen. Grepet fungerer kun som bensin for dem som omtaler Starmer som «ytringsfrihetens Judas».
Demonstrantene på Kings Day i fjor gjorde det samme som Trump skal gjøre 17. mai: De brukte religion for å definere hvem som «hører til» i nasjonen. Og hvem som ikke passer inn.
Staten har en oppgave når det kommer til tro: å beskytte retten til på tro forskjellig. I stedet skal Donald Trump bruke 17. mai til å forsterke inntrykket av at det å være uenig med ham, er ukristelig.
Trumps 17. maifeiring legger opp til at den eneste legitime politikeren for kristne, er ham. Hvis 17. mai-arrangementet ikke er en avvikling av pluralisme i USA, er det vanskelig å skjønne hva det er»
Artikkelen er skrevet av
Omtalte personer
Innsikt

Arild Hermstad spør Åsmund AukrustHvilke resultater oppnådde statsråden i samtalene med kinesiske myndigheter angående åpenhet i leverandørkjeder?Besvart
Ida Lindtveit Røse spør Jan Christian VestreHvordan vurderer statsråden behovet for å stramme inn på pakkestørrelser for tobakk?Besvart
Dagfinn Henrik Olsen spør Astri Aas-HansenEr det i tråd med forutsetningene for stillingen og hensynet til beredskap at HRS-direktøren i begrenset grad er til stede ved hovedkontoret i Bodø?Besvart
























