Stat & Styring
Jonas Andersen Sayed svarer 
Bjørnar SkjæranMener statsråden at marine grunnkart gir et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for kommunenes arbeid med kystsoneplaner?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Mener statsråden at marine grunnkart gir et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for kommunenes arbeid med kystsoneplaner, og hvordan forventer statsråden at kystkommunene skal kunne oppfylle statsforvalterens krav til dokumentasjon og kunnskapsgrunnlag i kystsoneplanene innenfor dagens økonomiske og faglige rammer?
I årene 2020–2022 gjennomførte Norges geologiske undersøkelse (NGU), Havforskningsinstituttet (HI) og Kartverket et pilotprosjekt der de kartla havbunnen og produserte marine grunnkart for tre kystområder. Prosjektet ga ny og viktig kunnskap om geologi og bunnforhold, dybde, naturtyper og forurensning i sedimentene i Stavanger i Rogaland, Ålesund og Giske i Møre og Romsdal, og Kvænangen og Skjervøy i Troms. Prosjektet var et resultat av samfinansiering mellom stat, fylkeskommuner og kommuner.
For 2026 har regjeringen bevilget midler til NGU, Kartverket og HI for å kartlegge og produsere marine grunnkart i Varangerfjorden. Marine grunnkart er et av statens viktigste verktøy for å innhente kunnskap om det som ligger under havoverflaten, og i områdene som er kartlagt ligger kunnskapsnivået helt i forskningsfronten.
Kommunene Kvænangen, Nordreisa og Skjervøy startet i januar 2023 opp arbeidet med felles kystsoneplan med utgangspunkt i «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023–2027».
Statsforvalteren i Troms og Finnmark har levert omfattende innsigelser til konsekvensutredningen og kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn i arbeidet. Statsforvalteren har frem til nå ikke godkjent at marine grunnkart er et godt nok kunnskapsgrunnlag i kommunenes kystsoneplan.
Marine grunnkart utgjør et viktig og verdifullt kunnskapsgrunnlag for kommunenes arbeid med kystsoneplanlegging. Kartene gir detaljert og ny kunnskap om blant annet dybdeforhold, geologi, sedimenter og marine naturtyper, og representerer et betydelig løft sammenliknet med tidligere tilgjengelige data. Der marine grunnkart foreligger, gir de kommunene et langt bedre utgangspunkt for å vurdere arealbruk i sjø enn det som tidligere har vært mulig, og for de tema kartene dekker, skal de kunne dekke kravene til dokumentasjon og kunnskaps-grunnlag i kystsoneplanene.
Samtidig er det viktig å understreke at kystsoneplanlegging etter plan- og bygningsloven er en helhetlig planprosess, der flere hensyn skal avveies. Marine grunnkart alene gir ikke svar på alle relevante problemstillinger som må vurderes i en kystsoneplan. For eksempel vil de ikke nødvendigvis si noe direkte om økologisk tilstand i vannforekomster eller alle hensyn som berører natur, fiske, ferdsel og friluftsliv. Slike temaer kan være avgjørende for arealavveiinger i kystsonen og må inngå i planens samlede kunnskapsgrunnlag.
Regjeringen er opptatt av at planer bygger på et tilstrekkelig og relevant kunnskapsgrunnlag samtidig som kunnskapsnivået må stå i et rimelig forhold til planens detaljeringsnivå, risiko og konsekvenser. Det er derfor ikke slik at alle forhold nødvendigvis må være fullt utredet på kommuneplannivå. En del problemstillinger må avklares gjennom overordnede vurderinger i kystsoneplanen, mens andre først vil være naturlige å utrede nærmere på et senere stadium/tidspunkt, for eksempel i forbindelse med reguleringsplaner eller konsesjoner etter sektorlover.
Statsforvalterne har en viktig rolle som statlig fagmyndighet og skal bidra til at nasjonale og vesentlige regionale interesser blir ivaretatt. Det samme gjelder andre myndigheter som skal bidra inn i planprosessene. Samtidig forutsetter plan- og bygningsloven dialog og skjønn i vurderingen av hva som er tilstrekkelig dokumentasjon på ulike plannivåer. Regjeringen er opptatt av at statlige myndigheter utøver innsigelsesmyndigheten på en måte som er forutsigbar og forholdsmessig, og som også tar hensyn til lokale forhold.
Regjeringen har de senere årene styrket den statlige innsatsen for å gjøre nasjonale data lettere tilgjengelig for kommunene, blant annet gjennom marine grunnkart, Artskart, Naturbase og felles digitale kartløsninger. Dette er ment å bidra til å redusere behovet for kostbare lokale kartlegginger. Samtidig er det en erkjennelse av at kunnskapsgrunnlaget i sjø er dårligere enn på land, og særlig mindre kystkommuner kan ha begrenset kapasitet til å gjennomføre omfattende utredninger på egen hånd. Dette vil særlig gjelde detaljert kartlegging av marin natur som koraller. I Kystkartleggingsprogrammet som har oppstart i Varangerfjorden er marine grunnkart hovedelementet. Programmet kan i en viss grad også benyttes til å innhente annen relevant kunnskap om økosystemene. Kunnskapsinnhenting er imidlertid kostnadskrevende og vi oppfordrer interessenter, enten det er næringer eller kommunal sektor, til å være med og støtte opp om den statlige grunnfinansieringen.
Regjeringen arbeider derfor videre med å tydeliggjøre forventningene til kunnskapsgrunnlag og konsekvensutredninger. Et sentralt tema i dette arbeidet er nettopp grensesnittet mellom hva som bør avklares i overordnede planer, og hva som mer hensiktsmessig kan utredes på senere plannivåer og konsesjon. Regjeringen har også satt i gang arbeidet med statlige planretningslinjer for kystnære sjøområder. Planretningslinjene skal bidra til en mer samordnet og bærekraftig arealforvaltning, samt forenkle kommunenes arbeid med arealsaker i kystnære sjøområder.
Avslutningsvis vil jeg understreke at marine grunnkart er svært viktig for kystsone-planlegging. Kartene kan for eksempel gi informasjon om eventuelle behov for ytterligere kunnskapsinnhenting. Samtidig kan de ikke alene dekke alle hensyn som plan- og bygningsloven forutsetter at kommunene vurderer.
God kystsoneplanlegging forutsetter at man bruker den best tilgjengelige kunnskapen. Der marine grunnkart finnes vil dette sammen med annen kunnskap kunne bidra til en helhetlig avveiing av miljø og andre samfunnsinteresser.
