Stat & Styring
Ole Herman Sveian svarer 
Andreas Bjelland EriksenVil statsråden sikre uttak av lisenskvote på jerv og tiltak for økt felling i tråd med rovviltforliket?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Vil klima- og miljøministeren sørge for at rovviltforliket følges ved å ta ut resterende lisensfellingskvote på jerv så langt det lar seg gjøre hvert år og støtte opp om og sette inn andre nødvendige tiltak for å få felt mer jerv i forvaltningsområdet og beiteprioritert område?
Vi ser nå at jervebestanden i deler av Sør-Norge over flere år har gjort store skader i region 3 (Oppland) og sørlige deler av region 6 (Møre og Romsdal). Skadetrykket har vært stort over flere år. Det har vært satt i gang omfattende tiltak for å begrense skader og for å få gjennomført en mer effektiv lisensfelling, men det er store, alpine områder og vanskelig både å få tatt ut lisensfellingskvoten og å dokumentere skader og tap. I Oppland har bestanden av jerv ligget over bestandsmålet i mange år, mens i Møre og Romsdal har de utfordringer med å få registrert nok ynglinger for å kunne få sette i gang med lisensfelling tross store, store tap av sau til jerv.
Mange beitebrukere i disse områdene som nå vurderer sterkt om de skal legge ned driften på grunn av mange år med store tap. Dette er en fallitterklæring for forvaltningen og enigheten i rovviltforliket om en tosidig målsetting. Dette vil få betydelige konsekvenser for lokal samfunnsutvikling, næringsstruktur, bruk av utmarksressursene og for målet om økt selvforsyning. Skadepotensialet vil også flytte seg til andre tilgrensende området og skadetrykket vil bli større på både villrein og tamrein i området dersom beitenæringa blir lagt ned.
Det har over mange år vært sånn at lisensfellingskvotene ikke har blitt tatt ut og senest for lisensfellingsperioden 2025/2026 er bare 30% av lisensfellingskvoten i Oppland tatt ut. I Møre og Romsdal klarte de å ta ut lisensfellingskvoten denne sesongen på grunn av en stor mobilisering for å få regulert ned bestanden. Dette er første gangen på mange år at de har lykkes med dette, men det har krevd en voldsom innsats.
I rovviltforliket fra 2004 understrekes «betydningen av eiendomsretten, herunder beiteretten, som grunnleggende prinsipper» og at den todelte målsettingen skal opprettholdes. Det skal altså fortsatt skulle være mulig med levedyktig næringsvirksomhet i landbruket i områder med rovvilt. Rovviltforliket fra 2011 bygger videre på forliket fra 2004 og presiserer at det «skal det legges vekt på regional forvaltning, respekt for eiendomsretten, og enkeltmenneskers og lokalsamfunns livskvalitet.». Det står videre at dyr på utmarksbeite «har mange positive kvaliteter, og det er viktig å sikre levedyktig næringsvirksomhet i landbruket i områder med rovvilt.
Det er en klar målsetting å forvalte jervebestanden mest mulig i samsvar med bestandsmål, både nasjonalt og i hver enkelt region. Nasjonalt har bestanden over tid vært over bestandsmålet, og forvaltningen arbeider derfor for å redusere og stabilisere den på bestandsmålet. Det er svært krevende å forvalte viltbestander på et så detaljert nivå. Vi har et nasjonalt mål som skal oppnås ved at hver enkelt region ligger så nær sine respektive bestandsmål som mulig, og i tillegg skal bestandsmålene primært nås innenfor de areal rovviltnemndene prioriterer til rovdyr.
Tallene fra 2025 viste at vi er på rett vei med å få bestanden nærmere bestandsmålet nasjonalt. Nasjonalt ble det registrert 51 ungekull. Av disse ble 11 ungekull tatt ut ved ekstraordinære hiuttak besluttet av Miljødirektoratet, slik at det var 40 ungekull ved inngangen til beitesesongen for sau. Dermed er vi kun ett ungekull over det nasjonale bestandsmålet på 39 ungekull. Samtidig er det forskjell mellom regionene, og i 2025 var det særlig Nordland som skilte seg ut med en jervebestand betydelig over regionalt bestandsmål. De øvrige regionene lå på eller relativt nær sine respektive regionale bestandsmål.
Representanten Sveian peker spesielt på situasjonen i forvaltningsregion 3 (Oppland) og Møre og Romsdal i den sørlige delen av forvaltningsregion 6 (Trøndelag og Møre og Romsdal). I region 6 er det regionale bestandsmålet 10 årlige ungekull av jerv, og rovviltnemnda har fordelt disse med et delmål på 7 i Trøndelag og 3 i Møre og Romsdal. I 2025 er det registrert totalt 8 ungekull av jerv i regionen, dvs. 2 ungekull under målet. Ett av disse er tatt ut gjennom ekstraordinært hiuttak, slik at det ved inngangen til beitesesongen for sau var 3 færre ungekull enn det regionale bestandsmålet. I Møre og Romsdal ble det registrert 3 ungekull, noe som er eksakt på delmålet rovviltnemnda har satt for dette fylket. Av hensyn til beitenæringen ble likevel ett av disse tatt ut gjennom ekstraordinært hiuttak, slik at antall ungekull ved inngangen til beitesesongen var under bestandsmålet i Møre og Romsdal.
I region 3 (Oppland) var jervebestanden over bestandsmålet i 2025, med 6 registrerte ungekull mot et regionalt bestandsmål på 4. Innenfor jervesonen var det imidlertid 4 ungekull, altså i tråd med målsettingen for dette området. Miljødirektoratet vedtok ekstraordinært uttak av det ene overtallige ungekullet, som befant seg i beiteprioritert område, og Statens naturoppsyn gjennomførte oppdraget. I tillegg vedtok Miljødirektoratet ekstraordinære uttak av noen enkeltindivider, og SNO lykkes med uttak av 2 jerver i Skjåk innenfor jerveprioritert område. Miljødirektoratet vedtok ikke ekstraordinært uttak av det andre overtallige ungekullet som befant seg utenfor jervesonen. Årsaken til dette var at ungekullet ble født i ukjent hilokalitet og først registrert seint på sesongen via viltkamera, slik at det ikke lenger var et alternativ å vurdere hiuttak.
I år er situasjonen så langt at det ikke er påvist noen ungekull av jerv i Møre og Romsdal. I region 3 (Oppland) er det registrert 6 ungekull, og som i fjor er 2 av disse i beiteprioritert område og de 4 resterende innenfor jervesonen. Miljødirektoratet har besluttet ekstraordinære uttak av begge ungekullene i beiteprioritert område i tillegg til ett av ungekullene innenfor jervesonen, og altså mål om uttak av 3 av de så langt 6 registrerte ungekullene. I tillegg ble det fattet vedtak om uttak av enkeltdyr i Øystre Slidre, Vågå, Nord-Fron, Sør-Fron, Gausdal og Nord-Aurdal, samt at det er gjort ekstraordinære uttak av enkeltdyr i naboregionen mot vest og nært grenseområdet til region 3 (Oppland).
Til tross for en rekke beslutninger om ekstraordinære uttak, vil det være slik at det heller ikke gis en garanti for at Statens naturoppsyn lykkes med å utføre alle oppdrag. Det er mange forhold som skal ligge til rette for å kunne gjennomføre ekstraordinære uttak på en effektiv og sikker måte, og her må Statens naturoppsyn være suverene til å vurdere mulighetene. I region 3 (Oppland) har Statens naturoppsyn så langt kun lykkes med uttak av valp i en hilokalitet.
Rovviltforliket har en todelt målsetting som skal oppnås ved at rovdyr og beitenæring prioriteres i ulike områder. Jeg forstår at det kan oppleves inngripende for dyreeiere, men i rovdyrprioriterte områder skal beitenæring tilpasses rovdyrene gjennom gode tapsforebyggende tiltak. Dersom rovdyrene skal vike i disse områdene, betyr det at hele sonepolitikken opphører og vi risikerer å miste rovdyrene i Norge. Store deler av tapet av sau til jerv i Sør-Norge skjer innenfor områdene rovviltnemndene har prioritert til jerv, og med en registrert jervebestand i disse jerveprioriterte områdene som samsvarer godt med bestandsmålet (region 3) eller er mindre enn bestandsmålet (Møre og Romsdal), er det et begrenset handlingsrom for uttak av jerv. Skal skadeomfanget til jerv reduseres innenfor områder prioritert til jerv vil det derfor være nødvendig å iverksette mer effektive tapsforebyggende tiltak, noe som også støttes økonomisk over en egen tilskuddsordning.
Jeg vil også vise til at regjeringen har bevilget 5 millioner kroner til et jerveprosjekt i Nord-Gudbrandsdalen som nå har startet opp. Opphavet til dette prosjektet er et tydelig lokalt initiativ og ønske fra kommunene. Jeg mener dette er et konstruktivt tiltak for å få mer kunnskap og en enda mer treffsikker forvaltning av både jerv og beitedyr.
