Hva mener regjeringen kan gjøres bedre for å forhindre at flere blir ung ufør, og hvilke grupper bør tiltak rettes mot?

I dag er det om lag 2,7 pst. av befolkningen i aldersgruppen 18–29 år som mottakere av uføretrygd, noe som utgjør om lag 22 000 personer. Det har vært en økning i antall uføre i aldersgruppen over tid, men veksten har flatet ut de siste årene. Det er likevel bekymringsfult at mange unge blir uføretrygdede. For å begrense antallet er det viktig både å få færre over til uføretrygd, og å bidra til at flere av dem som allerede mottar uføretrygd kommer helt eller delvis tilbake i arbeid.

Representanten viser til at Arbeids- og velferdsdirektoratet i april publiserte oversikt over de vanligste diagnosene blant unge uføre. Statistikken viser at 69 pst. av de unge uføre har som primærdiagnose en diagnose innen kategorien «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser». Den største undergruppen er utviklingsforstyrrelser (30 pst.), som omfatter blant annet autisme og Aspergers syndrom. Deretter kommer psykisk utviklingshemming (15 pst.) og deretter nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser (7 pst.), herunder blant annet tvangslidelser, angst og PTSD.

Oversikt over diagnosefordeling kan gi nyttig informasjon, men det er likevel store individuelle forskjeller i hva dette betyr for den enkeltes utfordringer og muligheter i forhold til arbeid. I tillegg kan noen oppleve bedring i symptomer eller få bedre funksjon over tid, noe som også kan gjøre arbeid mer aktuelt. Rett arbeidsplass eller tilretteleggingstiltak kan også føre til at det blir mulig for enkelte å stå i jobb til tross for sine diagnoser/utfordringer. Andre kan ha nytte av varig tilrettelagt arbeid (VTA), enten i en tiltaksbedrift eller i ordinært arbeidsliv. Samtidig vil det for noen være full uføretrygd som er det riktige, da de ikke er i stand til å jobbe selv med tilrettelegging. Fordi arbeidsevne/funksjonsevne varierer i stor grad innen en gitt diagnose, og også påvirkes av mange andre faktorer, får alle som har behov for en arbeidsevnevurdering av Nav-kontoret. Dersom Nav-kontoret vurderer at arbeidsmarkeds-tiltak er nødvendig og hensiktsmessig for å få eller beholde arbeid, kan dette være aktuelt. Samtidig skjer dette etter en individuell vurdering, og arbeidsmarkedstiltakene er ikke rettet mot spesifikke diagnoser.

For noen kan for stort fokus på diagnoser gjøre at oppmerksomheten i for stor grad rettes mot begrensninger istedenfor muligheter. Blant annet med bakgrunn i dette ble et nytt, arbeidsrettet ungdomsprogram igangsatt i august 2025 ved sju Nav-kontor. Unge som trenger hjelp for å komme i jobb, kan få tilbud om å delta i et program med en inntekt som ikke er knyttet til at de har fått en diagnose, men at de deltar i arbeidsrettet aktivitet. Det er også bevilget midler for å kunne starte opp forsøk med «Et enklere Nav – aktivitetspenger for unge» i 2026, der det i Trondheim kommune skal prøves ut en ordning med én samlet stønad til unge under 30 år med tett og individuelt tilpasset oppfølging og aktivitet.

For å hjelpe flere unge i arbeid, inkludert unge med nedsatt arbeidsevne, har denne regjeringen lansert ungdomsløftet med en rekke arbeidsrettede innsatser som enten er satt i gang eller som regjeringen planlegger å gjennomføre. Som en del av ungdomsløftet har regjeringen inngått en intensjonsavtale med partene i arbeidslivet, store virksomheter og brukerorganisasjoner for personer med funksjonsnedsettelser. I 2023 innførte regjeringen en ungdomsgaranti i Arbeids- og velferdsetaten som skal sikre at unge under 30 år får tidlig, tilpasset og tett oppfølging helt fram til arbeid.

I tillegg til tiltakene nevnt ovenfor, er det i 2026 bevilget midler til et rekrutteringsprogram til helse- og omsorgssektoren, primært rettet mot unge utenfor arbeid og utdanning. Departementet har også vedtatt endringer i opplæringstiltaket (arbeidsmarkedstiltak), som trådte i kraft 1. august 2025. Endringene gir Arbeids- og velferdsetaten mulighet til å tilby ungdom i alderen 16–19 år som har falt ut av ordinær skolegang, et alternativt og tilrettelagt fag- og yrkesopplæringstilbud i samarbeid med fylkeskommunen og aktuelle virksomheter. Det vil også bli satt i gang et forsøk med fireårig lønnstilskudd for unge. Målgruppen er unge som står langt unna arbeidslivet og som har stor fare for å bli uføretrygdet eller allerede er uføre.

Videre har departementet gitt Arbeids- og velferdsdirektoratet i oppdrag å sørge for at unge som har vært uføre i minst to år mottar informasjon fra Arbeids- og velferdsetaten om hvordan de kan kombinere arbeid og trygd, og om muligheter for arbeidsrettet oppfølging. Dette følger opp et av tiltakene i Meld. St. 33 (2023–2024) En forsterket arbeidslinje. Bakgrunnen er at flere unge uføre rapporterer om at de ønsker å jobbe litt, men at de er usikre på hvordan arbeid vil påvirke trygden deres, og at de er usikre på hva slags bistand de kan få om de henvender seg til Nav for hjelp til å komme i arbeid.

Oppfølging av unge er også en hovedprioritering i tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet, og departementet følger dette opp tett i styringsdialogen.

Samlet sett har altså denne regjeringen rettet betydelig innsats rettet mot unge, og der formålet er at flest mulig skal bli eller komme tilbake i jobb og at færrest mulig skal bli fullt uføretrygdet.