Vil statsråden prioritere å få på plass raskere og mer automatisert utbetaling av sykepenger?

Regjeringen er opptatt av at saksbehandlingstidene for sykepenger skal ned. Nav skal ha gode rammebetingelser for å løse sine oppgaver. Derfor styrket regjeringen Nav sitt driftsbudsjett varig med 100 millioner kroner i 2025 for å møte utfordringen med lange saksbehandlingstider, og for å øke kvaliteten i saksbehandlingen.

I bakgrunnen for sitt spørsmål har representanten vist til at forskuttering av sykepenger fra arbeidsgiver er blitt trukket inn i lønnsoppgjøret. Som jeg har vist til i tidligere svar til Stortinget, vil jeg ikke uttale meg om pågående lønnsoppgjør. Det er partene som avtaler hvorvidt forskuttering av sykepenger fra arbeidsgiveren skal tariffestes.

Under meklingen i frontfagsoppgjøret tok imidlertid Riksmekleren kontakt med regjeringen med et felles ønske fra partene knyttet til arbeid med sykepenger. Denne henvendelsen svarte jeg positivt på, og regjeringen har fulgt opp med forslag om å styrke Nav med 20 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett for i år. Økningen skal gå til raskere behandling av sykepengesaker ved at etaten kan ansette flere saksbehandlere. Videre vil regjeringen foreslå en lovendring for Stortinget om å utvide arbeidsgiveres frist for å kreve refusjon fra tre til seks måneder, og Arbeids- og velferdsdirektoratet har startet systemutvikling for å sørge for samtidig informasjon om vedtak om sykepenger til arbeidsgiver og arbeidstaker. Dette viser at regjeringen har fulgt opp enigheten i frontfagsoppgjøret med konkrete tiltak.

Representanten har spurt om jeg vil prioritere å få på plass raskere og mer automatisert behandling av sykepenger. I dag har jeg svart på et representantforslag hvor jeg blant annet redegjør for hvilke tiltak som skal bidra til at saksbehandlingstiden for sykepenger går ned. Et av tiltakene er videreutvikling av det nye fagsystemet for saksbehandling av sykepenger, slik at flere saker kan behandles automatisk. Arbeids- og velferdsetaten står i overgang til et nytt fagsystem for sykepenger. Ettersom stadig flere typer saker har blitt tatt inn i den nye løsningen, har automatiseringsgraden økt. Ved utgangen av 2023 ble 55 prosent av alle søknader om sykepenger behandlet automatisk, i 2025 hadde dette økt til 70 prosent. Om ressursene som utvikler den nye sykepengeløsningen må utvikle andre løsninger, for eksempel en løsning for forskuttering av sykepenger, vil det forsinke overgangen til det nye fagsystemet. Dette vil også være til hinder for å få på plass mer automatisert saksbehandling av sykepenger.

Representanten har vist til at store deler av den informasjonen som trengs for å behandle sykepenger digitalt, allerede finnes i offentlige systemer. Jeg viser til svar på nevnte representantforslag der jeg har redegjort for hvorfor det er nødvendig med flere opplysninger i sykepengesaker enn det arbeidsgiver rapporterer gjennom a-meldingen. For å beregne sykepenger til arbeidstakere trenger Nav en inntektsmelding fra arbeidsgiveren. Inntektsmeldingen er arbeidsgivers melding til Nav i tilknytning til en konkret fraværshendelse. Der a-meldingen er en løpende og generell rapportering, er inntektsmeldingen situasjonsspesifikk: den sendes når en arbeidstaker blir sykmeldt og inneholder opplysninger som er direkte relevante for den aktuelle saken.

For at Nav skal kunne fastsette et sykepengegrunnlag som er dekkende for arbeidstakers inntektstap, er det nødvendig med tidsnære opplysninger fra arbeidsgiver. Inntektsmeldingen i ny løsning på nav.no løser dette ved at Nav forhåndsutfyller deler av et utkast basert på importerte data fra a-meldingen. Arbeidsgiver som benytter denne løsningen, fyller ut resten av inntektsmeldingen og bekrefter eller korrigerer de forhåndsutfylte opplysningene. Arbeidsgivere som ikke benytter ny løsning, fyller ut og sender inntektsmeldingen via Altinn. Nav arbeider med å ta i bruk den nye løsningen for alle arbeidsgivere.

Meldingen inneholder opplysninger om beregnet månedsinntekt på sykmeldingstidspunktet, fraværets startdato – inkludert eventuell forutgående egenmeldingsperiode – og om arbeids-giver har forskuttert sykepenger og krever refusjon fra Nav. Et alternativ kunne vært å utvide a-meldingen til å omfatte alle opplysninger som er nødvendige for behandling av søknader om sykepenger. Det ville kreve at arbeidsgivere rapporterer disse opplysningene løpende for samtlige ansatte – uavhengig av om de faktisk blir sykmeldt, for det tilfellet at de ble sykmeldt i mer enn 16 dager. En betydelig del av rapporteringen ville dermed gjelde hypotetiske situasjoner som aldri inntreffer. Det er på nåværende tidspunkt vanskelig å se hvordan dette ev. skulle vært implementert på en måte som ikke medfører betydelig merarbeid og økt rapporteringsbyrde for arbeidsgiverne.