Hvordan fordeler kostnadene seg mellom språk- og tegnspråktolking, og hva er botiden til dem som mottar språktolk?

I samtale med Arbeids- og velferdsetaten kan du ha rett på språktolk eller tolk for døve, hørselshemmede og døvblinde.

Språk- og translatørtjenester
Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser om at det i 2025 ble brukt om lag 64 mill. kroner til kjøp av språktolketjenester.

Direktoratet opplyser at de ikke har oversikt over botiden til personer med behov for tolk for å sikre forsvarlig kommunikasjon og tjenesteyting, jf. tolkeloven § 6. En oversikt over de mest brukte tolkespråkene i Arbeids- og velferdsetatens brukermøter kan likevel gi noe indikasjon.

Oversikten under viser antall tolkeoppdrag per språk, og av denne fremkommer det at den største språkgruppen i 2025 var ukrainsk. Flyktninger fra Ukraina var også de som i størst grad benytter tolk på russisk, som var det fjerde største tolkespråket. Fordrevne fra Ukraina har som kjent en botid fra nettopp ankommet opp til ca. fire år. Andre mye benyttede tolkespråk antas av direktoratet å være knyttet til innbyggere med ulik botid.



Tegnspråktolker
Behovet for tegnspråktolker blir dekket både med Nav-ansatte tolker og eksterne tolker. For oppdrag som ikke ansatte tolker har kapasitet til å dekke, blir oppdragene lagt ut i en tolkeportal hvor eksterne tolker (frilans) melder seg. Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser om at de ansatte tolkene dekket om lag 61 % av oppdragene i 2025.

Den totale utgiften til tolketjenester for døve, hørselshemmede og døvblinde var i 2025 på om lag 465 mill. kroner. Av dette utgjorde kjøp av tolketjenester fra eksterne tolker om lag 205 mill. kroner¹. Driftsutgifter til de ansatte tolkene i hjelpemiddelsentralene utgjorde om lag 260 mill. kroner.

——————————————
¹ Utgifter til tolkehjelp som dekkes over administrasjonsbudsjettet, kap. 3605, post 04 Tolketjenester inngår ikke her. Posten var i 2026 satt til om lag 5 mill. kroner.