Stat & Styring
Kristian August Eilertsen svarer 
Jan Christian VestreHvilke tiltak vil statsråden iverksette for å redusere saksbehandlingstiden for godkjenning av helsepersonell utdannet utenfor EØS?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Ser statsråden at den lange saksbehandlingstiden for godkjenning av helsepersonell med utdanning fra land utenfor EØS bidrar til at nødvendig kompetanse ikke tas i bruk i helsevesenet, og hvilke tiltak vurderer statsråden for å redusere saksbehandlingstiden og sikre raskere godkjenning, samtidig som krav til kvalitet og pasientsikkerhet ivaretas?
Ifølge NRK Troms og Finnmark viser nye tall at rundt 5 800 personer med utdannelse som helsepersonell, venter på autorisasjon fra Helsedirektoratet. Nærmere 4 400 av disse må regne med opptil to års ventetid før første vurdering. Dette gjelder særlig personer med utdanning fra land utenfor EØS, selv om mange av disse er norske statsborgere med relevant utdanning og arbeidserfaring. Samtidig er det stor mangel på helsepersonell, spesielt i distriktene. Lang saksbehandlingstid fører til at kvalifisert arbeidskraft ikke utnyttes, og kan innebære at personer i lang tid står uten mulighet til å arbeide i yrket de er utdannet til.
Statsråden bes redegjøre for hvilke tiltak han vurderer for å redusere saksbehandlingstiden, uten å øke antall ansatte byråkrater, samtidig som kvaliteten og pasientsikkerheten ivaretas.
Jeg er enig med representanten Eilertsen i at det er viktig å sikre rask godkjenning av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre land. Mangel på helsepersonell er den norske helse- og omsorgstjenestens største utfordring, og helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre land utgjør en vesentlig del av arbeidsstyrken i den norske helse- og omsorgstjenesten. Dette er arbeidskraft den norske helse- og omsorgstjenesten behøver. Derfor er jeg opptatt av å legge til rette for raskest mulig godkjenning av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre land, og jeg har iverksatt flere tiltak for å tilrettelegge for dette. Samtidig må hensynet til kvalitet og pasientsikkerhet ligge til grunn for all aktivitet som foregår i norsk helse- og omsorgstjeneste.
Helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre land skal ha norsk autorisasjon for å kunne utøve yrket selvstendig i Norge. Tildeling av autorisasjon skal bidra til å sikre at helsepersonell med en bestemt tittel har en bestemt type kompetanse.
Helsedirektoratet er godkjenningsmyndighet for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre land. For helsepersonell med utdanning fra tredjeland (stater utenfor EU/EØS-området), foretar Helsedirektoratet en vurdering av om vedkommende har bestått utenlandsk utdanning og eksamen som anerkjennes som jevngod med tilsvarende norsk utdanning og eksamen, eller om søkeren på annen måte kan dokumentere nødvendig kyndighet ved bestått eksamen i helsefaglig utdanning, og tilleggsutdanning eller yrkeserfaring. Dersom søkeren anses som jevngod eller å ha nødvendig kyndighet, må søker gjennomføre tilleggskrav før autorisasjon kan innvilges: Norsk språk på nivå B2 og kurs i nasjonale fag. Leger, sykepleiere, tannleger og farmasøyter må også bestå en prøve i legemiddelhåndtering, og leger, sykepleiere og tannleger må bestå en fagprøve. Disse tilleggskravene ble innført i 2017. Formålet med tilleggskravene er å sikre kvalitet i godkjenningsprosessene, og dermed bidra til kvalitet og pasientsikkerhet i tjenesten.
Jeg arbeider kontinuerlig med å forbedre godkjenningsprosessene for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre land på en måte som best mulig ivaretar både hensynet til kvalitet og pasientsikkerhet i tjenesten, og hensynet til tilgang til arbeidskraft, i dialog med forsknings- og høyere utdanningsministeren. Helsedirektoratet har årlig fått oppdrag om forbedringer i godkjenningsprosessene. De tidligere oppdragene har blant annet dreid seg om forbedringer i samarbeidet mellom Helsedirektoratet som godkjenningsmyndighet og universitets- og høyskolesektoren som faglig rådgiver for Helsedirektoratet i godkjenningsprosessene.
For å oppnå rask godkjenning av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland, er det viktig at kandidatene består samtlige tilleggskrav, og helst på første forsøk. Da må kandidatene gis gode forberedelsesmuligheter. I årets supplerende tildelingsbrev ga jeg derfor Helsedirektoratet i oppdrag å implementere tilbud om forberedende prøve og introduksjonskurs før fagprøven for leger, sykepleiere og tannleger. En forberedende prøve kan bidra til at kandidatene ikke går opp til fagprøven før de er klare for det, og et introduksjonskurs kan gjøre kandidatene bedre forberedt til fagprøven. Tiltakene kan dermed bidra til å effektivisere godkjenningsprosessene for viktige helsepersonellgrupper, uten at det går på bekostning av faglig kvalitet.
Helsepersonellplan 2040, som legges frem for Stortinget før sommeren, skal være en konkret plan for hvordan Norge skal sikre nok helsepersonell framover. Planen skal foreslå tiltak for å øke produktiviteten og bedre ressursutnyttelsen i helse- og omsorgstjenestene. Innsatsområdene i planen vil blant annet være knyttet til arbeidsmiljø og arbeidsvilkår, ansvars- og oppgavedeling og hensiktsmessig organisering av arbeidsprosesser, teknologi, utstyr, bygg og rekruttering. Forbedringer i godkjenningsprosessene for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre land, vil være et aktuelt innsatsområde i planen.
Jeg er kjent med at Helsedirektoratet har som prioritert mål å korte ned saksbehandlingstid for godkjenning av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre land. I tillegg til ovennevnte tiltak, jobber Helsedirektoratet med digitaliseringstiltak for å effektivisere saksbehandlingen.
