Stat & Styring
Synne Høyforsslett Bjørbæk svarer 
Tore Onshuus SandvikHva er innholdet i de bilaterale etterretningsavtalene mellom Norge og USA, hvordan vurderer regjeringen risikoen ved dette samarbeidet?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hva er innholdet i de bilaterale etterretningsavtalene mellom Norge og USA, hvordan vurderer regjeringen risikoen ved dette samarbeidet, og finnes det konkrete og etterprøvbare mekanismer for å sikre at deling av norsk etterretningsinformasjon ikke bidrar til militære operasjoner som bryter folkeretten eller er i strid med norske sikkerhetsinteresser?
Norge deltar i et omfattende etterretningssamarbeid med USA, der deling av informasjon fra norske radarer, satellitter og overvåkningsfly - og fartøy utgjør en sentral del av samarbeidet. Dette innebærer i praksis en tett integrasjon mellom norsk og amerikansk etterretningsinnhenting og analysekapasitet. Samtidig fører USA en stadig mer uforutsigbar og aggressiv utenrikspolitikk, der militærmakt brukes ensidig og i strid med grunnleggende prinsipper i folkeretten. Eksempler på dette er USAs økonomiske og militære støtte til Israels folkemord i Gaza, krigføring mot Iran, bortføring av Venezuelas statsleder, forsøk på regimeendring i Cuba, samt trusler rettet mot Canada og Grønland.
Når etterretningsinformasjon fra norske plattformer deles med USA, har Norge i liten grad innsyn i hvordan denne informasjonen videreføres og anvendes. Dette gjelder også satellittdata og annen overvåkningsinformasjon som potensielt kan inngå i militære operasjoner eller krigføring i andre deler av verden uten norsk demokratisk kontroll eller politisk forankring.
Uttalelser fra Jonas Gahr Støre, Jens Stoltenberg og Mark Rutte understreker den store betydningen norsk-amerikansk etterretningssamarbeid har for USA, særlig knyttet til overvåking av russiske atomvåpen. Dette innebærer at norske etterretningsinstallasjoner og anlegg kan bli oppfattet av Russland som en trussel. Etteretningssamarbeidet kan dermed svekke norsk sikkerhet som småstat og gjøre Norge mer utsatt i en skjerpet stormaktskonflikt.
Samlet sett kan det stilles spørsmål ved om Norges bilaterale forsvars- og etterretningssamarbeid med USA er i tråd med norske sikkerhetsinteresser. Det er grunn til å vurdere nærmere om Norge har tilstrekkelig kontroll over hvordan norsk etterretningsinformasjon brukes videre, og om det bilaterale etteretningssamarbeidet med USA ivaretar norsk suverenitet, nasjonal sikkerhet og demokratisk styring.
La meg først understreke at Norge har flere gode og viktige etterretningssamarbeid, blant annet med USA. Slike samarbeid er avgjørende for at Etterretningstjenesten skal kunne løse sitt samfunnsoppdrag og levere rettidig, pålitelig og relevant beslutningsstøtte til norske myndigheter.
Innholdet i etterretningsavtalene mellom Norge og samarbeidspartnere er sikkerhetsgradert, all den tid offentlighet rundt dette kan svekke tillitsforholdet til våre samarbeidspartnere.
All etterretningsvirksomhet skal gjennomføres i samsvar med norsk lov og norske folkerettslige forpliktelser. Regjeringen og Stortinget har flere konkrete mekanismer for å sikre at deling av norsk etterretningsinformasjon ikke bryter folkeretten eller strider med norske sikkerhetsinteresser. Lov om Etterretningstjenesten har klare regler for internasjonalt samarbeid og informasjonsutveksling. Loven fastsetter at det skal være nasjonal kontroll med all informasjon som deles med internasjonale samarbeidspartnere, og delingen skal være i norsk interesse. Etter loven skal etterretningsinformasjon ikke deles dersom det foreligger en reell risiko for at den kan bidra til brudd på folkeretten.
I tillegg skal etablering av samarbeid med utenlandske etterretnings- og sikkerhetstjenester etter loven forelegges mitt departement for godkjenning. I den forbindelse gjøres det en faglig og sikkerhetspolitisk vurdering av samarbeidet og aktørene det gjelder.
Til slutt vil jeg vise til det Stortingsoppnevnte EOS-utvalget og dets viktige rolle i kontrollen av Etterretningstjenesten. Utvalget fremhevet i sin årsmelding for 2024 (Dokument 7 (2024-2025)) at de i kontrollen av Etterretningstjenesten konsentrerte seg om tjenestens internasjonale samarbeid. I årsmeldingen for 2025 (Dokument 7 (2025-2026)) har utvalget også fremhevet at under inspeksjonene av Etterretningstjenesten, kontrolleres særlig utveksling av informasjon med innenlandske og utenlandske samarbeidspartnere. Dette er en del av et veletablert kontrollregime knyttet til Etterretningstjenesten, hvor også den parlamentariske kontrollen er godt ivaretatt.
