Ap-styrte kommuner betalte over 5 milliarder til kommersielle konsern i fjor

101 Ap-styrte kommuner kjøpte fra kommersielle

 Altinget kan nå dokumentere at:

• Kommuner med ordfører eller byrådsleder fra Ap betalte i fjor over fem milliarder kroner for helse- og omsorgstjenester utført av kommersielle konsern.  
• Minst 101 av 149 Ap-styrte kommuner kjøpte slike tjenester fra kommersielle konsern i 2022.
• De kommersielle konsernene leverer ikke mest tjenester til eldreomsorg, men til yngre brukere av helse og omsorgstjenester.  
• De største ubetalingene til Ap-kommunene gikk til drift av bofellesskap for funksjonshemmede og personer med psykisk utviklingshemming og til brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

Det viser analyser Altinget har gjort av tall fra Leverandørdatabasen til Kommunal Rapport. De samler hvert år inn en oversikt over utbetalinger kommunene har hatt til eksterne leverandører.

Vil unngå å sende penger ut av landet

I valgkampen har en rekke Ap-topper begrunnet motviljen mot å la «kommersielle konsern» drive sykehjem med at de ikke vil bruke selskaper som bidrar til å føre penger gitt til eldreomsorg ut av landet. 

Til VG har Støre sagt at det «strider mot det vi hører at folk ønsker, å sette ut grunnleggende velferdstjenester på anbud der noen tar ut store overskudd av driften». En ny meningsmåling Respons Analyse har utført for VG viser imidlertid det motsatte. Der svarer 56 prosent av de spurte at private aktører også bør kunne drive sykehjem.

– Vårt mål er at pengene vi bevilger til eldreomsorg, blir værende i eldreomsorgen, og ikke tas ut som overskudd til kommersielle eiere, sa Ap-nestleder Tonje Brenna i en kommentar til målingen. 

– Går på bekostning av kvaliteten

Altinget har spurt Jonas Gahr Støre om hvorfor han har kommet med en garanti mot bruk av kommersielle konsern bare når gjelder sykehjem, og ikke for eksempel drift av heldøgnstilbud til personer med psykiske lidelser eller psykisk utviklingshemming. Det svarer han ikke direkte på.

– Jeg snakker om eldreomsorg fordi det er et hovedtema i årets valgkamp, skriver Støre i en SMS og fortsetter:

Jeg snakker om eldreomsorg fordi det er et hovedtema i årets valgkamp.

Jonas Gahr Støre
Ap-leder og statsminister

– Vi opplever kraftig vekst i eldrebefolkningen, og spørsmålet er hvordan vi skal møte denne veksten. Vi ser at Høyre og de borgerlige partiene går til valg på å invitere kommersielle konserner til å drive sykehjem i mange kommuner.

Støre viser til at Høyre i sine alternative budsjetter for 2023 har lagt inn kutt på flere hundre millioner kroner som de ifølge Ap-lederen sparer inn på å overlate sykehjemsdrift til kommersielle konserner.

– Vi vet av erfaring at det vil gå på bekostning av kvaliteten på omsorgen, og ansattes lønn, pensjon og arbeidsvilkår i en tid vi trenger å rekruttere flere til eldreomsorgen, sier Støre.

– Det er vi kritiske til, og derfor garanterte jeg at vi ikke skal invitere kommersielle konserner tilbake til å drive sykehjem i kommuner vi styrer. I tiden vi nå er inne i, trenger vi å samle heller enn å splitte. 

– Trenger en annen organisering

Altinget har også spurt Støre om det er verre – sett med Aps øyne – at private konsern leverer helse- og omsorgstjenester til eldre enn til yngre brukere.

– Arbeiderpartiet har et pragmatisk syn på bruk av private aktører i velferden. Institusjonsplasser til utviklingshemmede og psykiske lidelser har et annet omfang og trenger en annen organisering med mindre enheter enn sykehjemmene, svarer han.

Arbeiderpartiet har et pragmatisk syn på bruk av private aktører i velferden.

Jonas Gahr Støre
Ap-leder og statsminister

Støre viser til at sykehusene årlig kjøper tjenester fra private aktører for over 15 milliarder kroner.

– Men vi sier nei til å gi private aktører fri etableringsrett på det offentliges regning slik den borgerlige regjeringen gjorde. Vi har økt bruken av private ideelle aktører i eldreomsorgen og redusert bruken av kommersielle aktører, sier Ap-lederen.

Én milliard til Stendi

Stendi var det kommersielle konsernet som fikk utbetalt mest fra norske kommuner for utførte helse- og omsorgstjenester i 2022. Bare i Ap-styrte kommuner leverte fire ulike Stendi-selskaper tjenester for litt over én milliard kroner. Av dette gikk nesten 800 millioner til bofellesskap for funksjonshemmede.

Ecura AS er en annen stor privat leverandør. Til sammen leverte selskapet tjenester for 618 millioner til Ap-styrte kommuner i fjor. 325 millioner gikk til bofellesskap for psykisk utviklingshemmede, mens 237 millioner ble brukt på hjemmesykepleie.

Også Aberia og Norlandia, som begge er eid av Hospitality Invest AS, leverte tjenester til Ap-styrte kommuner for over en halv milliard kroner i fjor. Av dette betalte Oslo kommune 139 millioner for drift av Oppsalhjemmet, som kommunen selv overtok i mai i fjor. Ap-styrte kommuner betalte i tillegg 249 millioner til Aberia for drift av bofellesskap for funksjonshemmede.

Flere av de største konsernene har utenlandske eiere.

Tromsø og Nordre Follo: Kan være utfordrende å skaffe egnet kompetanse 

To av de minst 101 Ap-styrte kommunene som har kjøpt en del tjenester av private konsern, er Tromsø og Nordre Follo. Sistnevnte har for eksempel gitt flere slike konsern i oppdrag å ta seg av ulike grupper av psykisk syke og personer med psykisk funksjonshemming.

Ap-ordfører Hanne Opdan i Nordre Follo understreker i en e-post til Altinget at Ap ikke ønsker å overlate kommunale velferdstilbud til markedskreftene. 

– Gjelder dette bare i eldreomsorgen og ikke for yngre brukere? 

– Vi har erfaring med at private aktører ikke fungerer like godt i eldreomsorgen. På noen tjenester, som for eksempel ressurskrevende brukere, er det av og til nødvendig å samarbeide med andre, forklarer hun.

– Legger dere ut «ressurskrevende brukere» på anbud fordi dere ikke har riktig kompetanse eller tilstrekkelig med ansatte?

– I utgangspunktet vil kommunen ha tilgang på riktig kompetanse eller vil kunne bygge den opp. I enkelttilfeller hvor behovet er helt spesielt, kan det være utfordrende å rekruttere egnet kompetanse, og da vil forsvarligheten i tjenestene bli bedre når kommunen kjøper både bolig og tjenester fra private som har opparbeidet seg denne helt spesielle kompetansen, skriver hun.

Opdan legger til at det jobbes mot å gi tjenester fra kommunens egne ansatte også til brukere med de største behovene.  

Av og til er det nødvendig å kjøpe privat

Troms Ap sier i programmet for kommende periode at partiet skal «være garantist for at grunnleggende velferdstjenester ikke skal privatiseres eller kommersialiseres».

Ordfører Gunnar Wilhelmsen forklarer i en e-post at det betyr at Ap ikke vil «åpne for privat sykehjemsdrift eller privatisering av hjemmetjenesten». 

På spørsmål om hvorfor kommunen har satt en del enkeltbrukere ut på anbud til ulike konsern, svarer han at «det av og til er nødvendig» når kommunen ikke har de tilgjengelige ressursene til å gi et tilfredsstillende tilbud.

– Det er stor forskjell på dette og en generell privatisering av tilbud og tjenester kommunen allerede har, som kun vil medføre dårligere arbeidsvilkår for de ansatte og stikke kjepper i hjulene for arbeidet med planlegging og koordinering på tvers av tjenestene, sier Ap-ordføreren.

Han mener det også er forskjell på å bruke kommersielle aktører i BPA-ordningen og å bruke de samme leverandørene i eldreomsorgen:

– BPA er et unikt tilbud som ikke er del av den ordinære helsetjenesten. BPA-ordningen er et likestillingstiltak som sikrer menneskers evne til å leve sitt eget liv og delta i samfunnet, ikke et helsetiltak. Siden tilbudet er brukerstyrt og forholdet mellom bruker/pårørende og tjenesteleverandør er svært forskjellig fra for eksempel eldreomsorgen, er det naturlig at man benytter profesjonelle leverandører. 

Altinget har fått støtte fra Fritt Ord til artikkelserien Yngreomsorgen.