Unge funksjonshemmede: Unyansert om yngreomsorgen

BPA muliggjør likestilte liv

Altingets skribenter føyer seg inn i rekken av de som problematiserer at funksjonshemmede har blitt befridd fra institusjonene. I rekken finner vi Helsepersonellkommisjonen som peker på hjemmeboende personer med omfattende assistansebehov som ressurskrevende. KS har også ved flere anledninger sukket tungt over at BPA-ordningen gjør at flere bor hjemme og mottar dyre 1-1-tjenester fremfor å bo samlokalisert. Et perspektiv kritikerne totalt ignorerer, er at gruppen som mottar BPA er svært mangfoldig, og at tjenesten er bevist samfunnsøkonomisk lønnsom. 

Et perspektiv kritikerne totalt ignorerer, er at gruppen som mottar BPA er svært mangfoldig, og at tjenesten er bevist samfunnsøkonomisk lønnsom.

Ingrid Thunem
Styreleder, Unge funksjonshemmede

Jeg har selv BPA hele døgnet, og er en såkalt «særlig resurskrevende bruker». Det Altingets regnestykke totalt utelater, er at fordi jeg har BPA, kan jeg arbeide 100 prosent, bo i egen bolig og være engasjert i verv. Jeg betaler skatt og bidrar til eldreomsorgen. I tillegg ansetter jeg mange som ikke nødvendigvis kunne jobbet på sykehjem, men som passer perfekt i mitt liv.

Ikke bare muliggjør BPA at funksjonshemmede kan ta en utdanning, bidra i arbeidslivet og leve likestilte liv, BPA gjør også at pårørende kan være foreldre, søsken og partnere fremfor assistenter. Mange pårørende tvinges til å redusere sine arbeidsstillinger drastisk, eller slutte i arbeid når deres barn, søsken eller partnere får et omfattende assistansebehov. Det er heller ikke uvanlig at pårørende som opplever at omsorgs- og assistanseoppgavene faller på dem blir utbrente og selv behøver oppfølging i helsevesenet. Med dette i bakhodet ser regnestykket brått helt annerledes ut.   

Kostnadseffektiv og ressursbesparende ordning

I 2019 var det 104.000 funksjonshemmede som ønsket inntektsgivende arbeid. Det er sannsynlig å tro at dette tallet ikke har endret seg i stor grad, og personer med funksjonsnedsettelser er derfor uutnyttet arbeidskraft. For mange funksjonshemmede vil en god BPA-ordning muliggjøre deltakelse i arbeidslivet. Ved å øke sysselsettingen av personer med funksjonsnedsettelser kan Norge tjene 73 milliarder kroner hvert år. 

For mange funksjonshemmede vil en god BPA-ordning muliggjøre deltakelse i arbeidslivet.

Ingrid Thunem
Styreleder, Unge funksjonshemmede

Videre viser en samfunnsøkonomisk analyse at BPA både er en kostnadseffektiv og ressursbesparende ordning. Analysen påpeker at budsjettbesparelsene ved BPA-ordningen i 2017 ble anslått til 537,6 millioner kroner. Prissatte samfunnsøkonomiske gevinster for samme år ble anslått til 645,2 millioner kroner, og samfunnsøkonomisk gevinst per person med BPA ble anslått til 184 000 kroner. Analysen konkluderer videre med at BPA både er ressursbesparende, men også kan bidra med betydelige gevinster både for enkeltindividet og for samfunnet, slik som økt deltakelse i studier og arbeidsliv og redusert bruk av helsetjenester, fysioterapi og sykehusinnleggelser:

«Samfunnsdeltakelse, muligheten til å leve et selvstendig liv og livskvalitet lar seg ikke uten videre verdsette på samme måte, men verdien kan ifølge Vista Analyse være langt høyere enn de gevinstene som kan kvantifiseres.» 

Økt livskvalitet

Dette understreker min opplevelse med BPA. Jeg er langt friskere nå enn da jeg hadde tradisjonelle kommunale tjenester. Mine ansatte jobber bare hos meg, de kjenner meg godt, og de har muligheten til å bruke den tiden som trengs for å utføre nødvendige oppgaver på en god måte, på mine premisser. Når jeg har hatt hjemmetjenester eller korttidsopphold på kommunale institusjoner, har de som har hjulpet meg hatt dårlig tid, og kunnet svært lite om min situasjon. Resultatet har vært flere alvorlige infeksjoner, som førte til lengre opphold på intensivavdeling, noe som er betraktelig dyrere for samfunnet. 

Jeg er langt friskere nå enn da jeg hadde tradisjonelle kommunale tjenester.

Ingrid Thunem
Styreleder, Unge funksjonshemmede

I Altingets artikkel trekkes Sykepleierforbundet inn. De er bekymret for at yngreomsorgen trekker sykepleiere bort fra de eldre. Når det gjelder BPA er det de aller færreste som har sykepleiere i sin ordning. En overveiende majoritet av personer som får sine tjenester organisert som BPA, har ufaglærte ansatte. Gjennomsnittsalderen på de ansatte i BPA-ordninger er lavere sammenliknet med helsepersonell for øvrig. For mange er BPA første møte med en jobb innenfor helse og omsorg. Det har ikke vært uvanlig at mine ansatte har gått videre til å bli både sykepleiere og vernepleiere, fordi de ser at dette er jobben for dem.

To ting i debatten må rettes opp

Premisset for debatten er helt feil. Likestilling er ikke en kake. Min frihet kan ikke settes opp mot bestemors sykehjemsplass. Og kvaliteten på eldreomsorgen skal ikke gå på bekostning av unges livskvalitet. Klart skal bestemor ha god eldreomsorg, men løsningen er ikke å innskrenke rettighetene til yngre med assistansebehov. I denne debatten er det særlig to ting som må rettes opp: For det første er regnestykket som debatten tar utgangspunkt i feil. For det andre tar ikke debatten tilstrekkelig hensyn til menneskerettigheter og likestilling. 

Klart skal bestemor ha god eldreomsorg, men løsningen er ikke å innskrenke rettighetene til yngre med assistansebehov.

Ingrid Thunem
Styreleder, Unge funksjonshemmede

BPA er samfunnsøkonomisk lønnsomt ved at flere funksjonshemmede kan bidra i arbeidslivet, flere pårørende kan stå i fulltidsstillinger, og flere utenfor arbeidslivet blir sysselsatt. BPA er videre et sentralt likestillingsverktøy som bidrar til at funksjonshemmede får tilgang på utdanning og arbeid, kultur og fritid, samt selvbestemmelse i eget liv. Faktisk har vi ikke råd til å bryte mine menneskerettigheter og stenge meg inne på en institusjon. Min og andre funksjonshemmedes samfunnsdeltagelse bidrar til viktig verdiskapning som vi ikke har råd til å miste. Vår kompetanse kan brukes til å løse eldrebølgen og sikre at både de yngre og de eldre får de tjenestene de fortjener.