Elin Myrekrok Skrede: Ubrukelige foreldreundersøkelser

Fra pedagogisk tilbud til oppbevaring 

Den dårlige bemanningssituasjonen i vår kommunale barnehage er en konsekvens av flere ting. Lokale rammevilkår, som er for dårlige fordi barnehageeier Asker kommune ikke satser nok på barnehage i kroner og øre, spiller inn. Det gjør også den langvarige utviklingen i sektoren totalt sett, der stikkord er synkende rekruttering, høyt sykefravær og frafall. Denne høsten har det vært en rekke oppslag om bemanningskrisen i norske barnehager, men strengt tatt har ansatte forsøkt å varsle om dette i årevis (søk for eksempel opp «Barnehageopprøret»).

Selvsagt er det nyanser, og det kan være perioder hvor ting fungerer bra i vår barnehage og i sektoren ellers. Men poenget er at det er gjennomgående lite å gå på, og det er ikke mye som skal til før det går på stumpene løs. For eksempel en periode med mye sykdom, som vi har hatt i vår barnehage de siste ukene. Kombinasjonen av høyt sykefravær og at vikarer virker å ha blitt like eksotiske og vanskelige å få tak i som den sjeldneste trøffel, er at belastningen øker på de gjenværende ansatte, som blir syke i sin tur. Og sånn går nu barnehagedagan. Til det til slutt ikke er noe igjen å gå på i det hele tatt. 

I praksis har man gått fra pedagogisk tilbud til oppbevaring.

Elin Myrekrok Skrede
Rådgiver, For velferdsstaten

Så ille er det i vår barnehage akkurat nå, at foreldre oppfordres til å ha barna kortere dager i barnehagen. I praksis har man gått fra pedagogisk tilbud til oppbevaring.

Samtidig vil Utdanningsdirektoratet at jeg skal svare på om jeg «har inntrykk av at barnehagen legger til rette for allsidig lek og aktiviteter». Hva mener de? Ut på tur i denne situasjonen? Glem det. Tar de ansatte hensyn til mitt barns behov, lurer de også på. Det tror jeg absolutt de ansatte kan – og vil! Men jeg tror ikke de får det til. Ikke når situasjonen er som den er. Om sønnen vår føler seg trygg på personalet i barnehagen? Når de er tilstede, så. Men om han føler seg trygg på vikarene (når det er noen å få tak i), det aner jeg faktisk ikke. 

Kjernen i problemet

Alt dette jeg beskriver over, bunner overordnet sett i for dårlige rammebetingelser over tid. Men foruten ett spørsmål om hvordan jeg opplever bemanningstettheten, hvor jeg kun har mulighet til å velge mellom ferdigutfylte alternativer om hvor enig/uenig jeg er, får jeg som forelder ikke mulighet til å si min mening om dette i det hele tatt.

Det gjør at jeg i bunn og grunn bare ender opp med et valg om hvilken buss jeg skal kaste de ansatte under: Hvis jeg er ærlig og beskriver hvilke konsekvenser de dårlige rammebetingelsene får for barnehagetilbudet, så er det barnehagen og indirekte styrer og de ansatte, som ender opp med dårlig skussmål innenfor rammene av undersøkelsen. Uten at barnehageeier og politikere blir ansvarliggjort. Hvis jeg derimot velger å gi barnehagen – les: de ansatte – uttelling for den formidable innsatsen jeg vet og har erfart at de legger ned hver eneste dag for mitt og andres barn, så hjelper ikke det heller. For ved å gi tommel opp og svare at jeg er fornøyd, gir jeg jo indirekte de dårlige rammebetingelsene et godkjentstempel, og sender et signal til de som faktisk har ansvaret for rammebetingelsene om at dette er godt nok. Men dette er ikke godt nok. 

Jeg er så fornøyd med de ansatte i barnehagen vår, men jeg er så misfornøyd med bemanningssituasjonen og rammevilkårene.

Elin Myrekrok Skrede
Rådgiver, For velferdsstaten

Jeg er så fornøyd med de ansatte i barnehagen vår, men jeg er så misfornøyd med bemanningssituasjonen og rammevilkårene. Hvordan får jeg og andre foreldre som opplever det samme, sagt fra om det? Hvordan kan man i det hele tatt si noe fornuftig om barnehagetilbudet uten å ta rammebetingelsene med i vurderingen?

Det er flere grunner til at foreldreundersøkelsen uansett utforming må leses med omhu, og uavhengig av hvordan den er eller skulle bli utformet må den ikke bli et dominerende kunnskapsgrunnlag når folkevalgte skal bestemme barnehagepolitikken. Vi foreldre skal få si vårt, men vi er verken til stede i barnehagen eller har barnehagefaglig kompetanse. Likevel publiseres drøssevis av kåringer av de beste barnehagene hvert eneste år, basert på en feilaktig kobling mellom høy foreldretilfredshet og høy kvalitet. Og mange i det politiske landskapet bruker resultatene som en slags lakmustest på ståa i barnehagene. Nettopp fordi undersøkelsene tillegges så mye vekt er det spesielt problematisk at det viktigste aspektet ved barnehagedrift er utelatt fra dem.