EUs energikommissær vil at europeere skal jobbe hjemmefra og skru ned varmen

Forberedt på det verste

Etter at USA og Israel angrep Iran 28. februar har de globale olje- og gassprisene steget kraftig. Den europeiske gassprisen alene har mer enn doblet seg sammenlignet med nivået før angrepet.

Siden angrepet på Iran har EU-landenes totale regning for import av fossilt brensel økt med omtrent 5,5 milliarder norske kroner per dag. Dette er en utgift som utelukkende skyldes prisøkninger, og som ikke har gitt Europa en eneste ekstra dråpe energi.

Dette har gjort hverdagen betydelig dyrere for både innbyggere og bedrifter i EU, og det er derfor et stort press fra mange medlemsland på EU-kommisjonen for å iverksette en eller annen form for tiltak.

Jørgensen opplyser at det ikke vil være noen spesifikke lovkrav om hjemmekontordager, bilfrie søndager eller andre atferdsreguleringstiltak. Men det kan være en mulighet for at det vil bli vedtatt lovgivning om ulike former for rasjonering, sier han.

For eksempel, under en forsyningssikkerhetskrise, kan medlemslandene bli pålagt å prioritere at sykehus og andre typer offentlige institusjoner skal ha tilgang til gass først.

På samme måte kan man implementere en solidaritetsmekanisme, slik at ikke for eksempel et lands gigantiske sementfabrikker bruker energi, mens innbyggerne i et naboland fryser.

– Vi kan bli tvunget til å iverksette slike tiltak. Vi håper absolutt ikke det, men vi forbereder oss på det, sier Dan Jørgensen.

Strategi på to ben

Problemet ligger i at Europa lever på andres nåde.

Mer enn halvparten av energiforbruket i EU-land kommer fra fossilt brensel kjøpt andre steder i verden.

Og hvis Russlands angrep på Ukraina i 2022 ikke hadde overbevist folk flest om ulempene ved å være avhengig av olje og gass fra andre makter, så burde krigen i Iran sette to streker under svaret, sier EUs energikommissær.

Samtidig gjør han det klart at EU er på rett vei når det gjelder å bygge ut den fornybare energien som vil gjøre Europa energiuavhengig i fremtiden.

– Det beveger seg i riktig retning, men krisen viser oss at så lenge vi ikke er helt der, og så lenge vi fortsatt har betydelige deler av økonomien vår som er helt avhengig av noe vi importerer fra andre steder, vil vi være utrolig sårbare, sier han.

Selv Den europeiske sentralbanken, som sjelden blander seg direkte inn i politiske saker, har påpekt at det er vanskelig å opprettholde prisstabilitet i Europa så lenge europeiske land er avhengige av fossil energi fra utlandet.

De siste månedene har Jørgensen vært på turné og banket på dørene til verdens største gassprodusenter. For når EU-landene helt har sluttet å kjøpe gass fra Russland, må gassen komme andre steder fra på kort sikt. Energikommissæren har blant annet besøkt Algerie og Aserbajdsjan for å diskutere styrket energisamarbeid.

– Økonomien vår ville stoppet opp i morgen hvis vi ikke hadde olje og gass. Folk ville fryse hjemme, bedrifter ville måtte stenge, vi ville ikke kunne transportere oss. Derfor er det selvfølgelig også min jobb som energikommissær å sørge for at denne forsyningen finnes, sier Jørgensen, og fortsetter:

– Men det er en todelt strategi. Og den viktigste delen er at vi må komme oss ut av denne avhengigheten så raskt som mulig. Men inntil det skjer, må vi selvfølgelig sørge for at det er både forsyningssikkerhet og så lave priser som mulig.

Ikke en makt jeg ønsker meg

Energipriser var allerede en av de største politiske sakene i Brussel før den nylige energikrisen, fordi europeiske selskaper og innbyggere betaler betydelig mer for energien sin enn i både USA og Kina.

Av den grunn har noen medlemsland foreslått å ta et standpunkt mot måten europeiske strømpriser settes på.

I dag fungerer strømmarkedet i EU etter et prinsipp som minner om en auksjon: den billigste strømmen brukes først, men det er prisen på den siste – og dyreste – megawatten som dikterer prisen for alle. I praksis betyr dette at ett dyrt gasskraftverk kan sende regningen i været for en hel region, selv om solen skinner og vindturbinene snurrer.

Flere land, spesielt i Sør- og Øst-Europa, mener at denne formen for prising er lite hensiktsmessig, og at det bør være mer politisk kontroll over strømprisene.

Dan Jørgensen er sterkt uenig og forsvarer dagens modell.

– Det kan høres litt kontraintuitivt ut at dyr gass skal sette prisen på billig fornybar energi. Men i virkeligheten er det bare markedet. Det er rammeverket som sørger for at markedskreftene fungerer på en slik måte at det er et insentiv til å produsere så billig som mulig, og derfor er det også et insentiv til å investere i mer fornybar energi.

– Til tross for at denne modellen har blitt kritisert, har jeg ikke egentlig hørt noen seriøse politiske aktører, eller eksperter for den saks skyld, argumentere for en alternativ modell. For hva ville alternativet være? Da ville det vært jeg og mitt embetsverk som satte prisene. Det ville være en fullstendig vanvittig makt å gi EU-kommisjonen, og det er absolutt ikke en makt jeg ønsker, sier Jørgensen.

Krisens paradoks

Når det gjelder skatter og avgifter, er det en gruppe medlemsland, ledet av stormaktene Tyskland, Spania og Italia, som har foreslått at profittene til energiselskaper skal beskattes betydelig hardere enn i dag.

Under energikriser kan mange selskaper tjene langt mer enn vanlig, fordi de høye prisene på olje og gass, på grunn av den nevnte strømmarkedsmodellen, setter markedsprisen.

Som svar på energikrisen i 2022 innførte EU et såkalt solidaritetsbidrag, som er et fancy ord for en skatt, slik at selskaper måtte betale en andel av den økte fortjenesten sin i tillegg.

Dan Jørgensen vil ikke avvise at noe slikt kan bli aktuelt igjen.

– Vi er ikke på et punkt der det er unormale profitter i systemet akkurat nå, sier han, men fortsetter:

– Når det er sagt, er prisene for høye, og de kan bli enda høyere, og vi kan ende opp i en situasjon der vi har paradokset vi hadde i 2022: at vi alle sliter med høye energipriser, mens det finnes folk der ute i markedet som bare tjener.

– Er ikke det å straffe selskaper for ting som egentlig ikke har noe med dem å gjøre? Det er ikke deres feil at det er krig i Midtøsten.

– Vel, du kan si det, men omvendt kan du si: Hvorfor skal de belønnes for noe som ikke har noe med dem å gjøre?

– Det er et paradoks at når det er krig og krise, er det noen som blir ekstremt rike av det, mens andre har problemer med å betale regningene sine. Og jeg synes bare, som sosialdemokrat og som europeer, at vi har en oppgave i å sørge for at det er en viss grad av rettferdighet.