Frivilligheten er vårt viktigste vern mot autoritære krefter

Frivilligheten er avgjørende for demokratiet

Demokrati er nemlig mye mer enn å stemme ved valg: Gjennom å delta i frivillige organisasjoner lærer folk samarbeid, ansvar og hvordan man tar demokratiske beslutninger i praksis. Frivillige organisasjoner løfter fram stemmer som ellers ikke blir hørt, presser på for samfunnsendring og fungerer som avgjørende korrektiver til politiske beslutninger. Når rommet for frivilligheten innsnevres, svekkes også demokratiet.   

Sivilsamfunnet begrenses på mange ulike måter. I noen land, som i Orbáns Ungarn, innføres lover som gjør det vanskeligere å registrere og drive en frivillig organisasjon, eller begrenser hvem man kan motta finansiering fra. Det er også stadig vanligere at ytringsfriheten eller retten til å demonstrere begrenses og at demonstranter pågripes av myndigheter.

I Norge har vi et sterkt og mangfoldig sivilsamfunn. Vi har over 100.000 frivillige organisasjoner og et av verdens høyeste nivåer av frivillig innsats. I 2025 viste Frivillighetsbarometeret at tre av fem innbyggere gjør frivillig arbeid minst en gang i året. Også tilliten er skyhøy: Ni av ti innbyggere gir en såkalt «positiv tillitscore» til frivillige organisasjoner, viser Arendalsukas tillitsundersøkelse. 

 Demokrati er ikke en tilstand, men en praksis.

Stian Slotterøy Johnsen
Generalsekretær, Frivillighet Norge

Det er ikke bare vanlige folk som har tillit til frivillige organisasjoner. Politikere i Norge er uenige om mye, men alle partier har likevel til felles at de er enige i at frivilligheten er avgjørende for både demokratiet og velferdssamfunnet. Det er bemerkelsesverdig og gledelig, spesielt i en tid der mange land opplever det motsatte.

Norge er et av få unntaksland. Vårt rom for sivilsamfunnet er, i likhet med våre naboland i Norden, definert som «åpent». Dette må vi ta vare på, men vi må ikke ta det for gitt. Frivillige organisasjoner må vise seg tilliten verdig gjennom å være åpne om hvordan vi jobber, og resultatene vi oppnår. Vi må være på vakt mot tiltak og retorikk som undergraver frivillighetens rolle. Og ikke minst må vi lære av organisasjoner fra land hvor sivilsamfunnets rom begrenses.

Lærdommen er klar

Den gode lærdommen fra valget i Ungarn er at det nytter å stå imot press fra myndigheter. I juni 2025 danset hundretusenvis av mennesker seg gjennom gatene i Budapest Pride. I tillegg til å feire skeiv kjærlighet og mangfold ble det en sterk symbolsk markering av motstand mot myndigheter som prøvde å stoppe hele paraden ved å forby deltakelse.

Polen er et annet sterkt eksempel på et land hvor sivilsamfunnet gjennom en felles front har snudd en negativ utvikling. Her spilte en aktiv kvinnebevegelse og kampen for lik tilgang til abort en avgjørende rolle.

Opposisjonsleder Péter Magyar i Ungarn kan nå glede seg over en overbevisende valgseier. Men det er nå den virkelige jobben begynner: Valgløfter må innfris, de som har systematisk bygget ned demokratiet, må holdes ansvarlige og statens harde grep over sivilsamfunnet må løsnes. Hvis ikke det skjer, vil folk bli skuffet og veien ligge åpen for nye anti-demokratiske krefter.

Lærdommen for oss er klar: Demokrati er ikke en tilstand, men en praksis. Frivilligheten er et av stedene der den øves og holdes levende.