Tre lønnsprofiler, én arbeidsplass: Nav står midt i avtalekonflikten i staten

I forrige hovedoppgjør gikk staten inn med en tydelig ambisjon om å samle alle i én avtale. Det endte i fullt forhandlingskaos, hvor Akademikerne og Unio gikk til streik, som endte med tvungen lønnsnemnd. LOs forhandlingsløsning ble avvist i uravstemningen, og i NTL var streikevilje også stor, men de ble overkjørt av egen hovedorganisasjon gikk til frivillig lønnsnemnd.

Torsdag denne uken starter årets hovedoppgjør i staten. I forkant av dette har Altinget samlet alle de fire hovedorganisasjonenes representanter i Nav for å spørre dem hvordan det er å leve med så ulike avtaler.

Klare for streik

Vi åpner med å spørre alle fire organisasjoner om de er villig til å ta kampen på nytt i årets hovedoppgjør, og om nødvendig gå til streik for å få viljen sin. 

– Ja, det er vi, sier leder for NTL Nav (LO), Torgeir Homme.

– Jeg tror at i år så må vi være enda tydeligere på hvor vi egentlig står, sier nestleder for Delta Avyo (YS), Unni Sorter.

Hennes organisasjon har vært alene om å takke ja til statens tilbud i de to foregående lønnsoppgjørene. 

– Vi står på like lønns- og arbeidsvilkår når man jobber i staten. Og vi står for organisasjonsfrihet. Det er mange elementer med å ha flere avtaler som YS finner problematisk. Så det er streikevilje der, for å si det sånn, sier hun.

Hvis vi er nødt til det for å oppnå det som er viktig for oss, så er vi klare for streik

Fariba Panahi
Hovedtillitsvalgt for Unio i Nav

– Medlemmene våre er kjempeopptatt av hva som foregår. Jeg vet ikke om jeg har lyst til å bruke ordet streikevilje, men vi er åpenbart svært interessert i å beholde vår avtale slik den er i dag, sier nestleder for Akademikerne Nav, Helga Christine Troberg.

– Jeg tenker vårt utgangspunkt er dialog og konstruktivt samarbeid. Men hvis vi er nødt til det for å oppnå det som er viktig for oss, så er vi klare for streik, sier Fariba Panahi, hovedtillitsvalgt for Unio i Nav.

Uenige om avtalestruktur

– Det er en fordel å sørge for at alle ansatte i Nav har felles lønns- og arbeidsvilkår i bunnen, argumenterer Homme i NTL, som helst vil samle alle i likelydende avtaler.

– Det har vært lite gunstig å ha flere løp. Vi synes det er en unødvendig ressursbruk. Vi bruker enormt mye tid på lønnsforhandlinger på flere nivåer i etaten, og med tre ulike områder så blir det tre ganger så mye.

 Det er ingen hemmelighet at vi er veldig fornøyde med å ha flere avtaler i staten

Helga Christine Troberg
Nestleder i Akademikerne Nav

Nestleder for Akademikerne Nav, Helga Christine Troberg, er av en annen mening. Det var Akademikerne som først gikk ut av avtalefellesskapet, da de takket ja til tilbudet fra staten om en ny avtalestruktur. De tre andre hovedorganisasjonene gikk til mekling og fikk gjennomslag for å beholde den eksiterende ordning. Troberg sier hun kan ha forståelse for at både arbeidsgiver og andre fagforeninger kan tenke annerledes, men hun stiller seg helt og fullt bak hovedorganisasjonens beslutning om å gjøre det:

– Det er ingen hemmelighet at vi er veldig fornøyde med å ha flere avtaler i staten. Vi mener det er veldig bra å ha et system hvor de ansatte kan velge selv. Vi har ikke fått noen tilbakemelding fra våre tillitsvalgte, om at dette er krevende, at det er kaos eller for mye tidsbruk, sier hun.

Hovedtillitsvalgt for Unio i NAV, Fariba Panahi, vil også fortsatt ha ulike avtaler, men må også innrømme at det ikke er bare fordeler med denne avtalestrukturen:

– Det er ulik erfaring i Unio basert på tilbakemeldingene vi har fått. Flere avtaler gir bedre tilpasning og fleksibilitet, men også mer arbeid og større krav til koordinering. Det som er viktig for oss, er kvalitet i løsningene og ikke enkelhet. Jeg vil også understreke at like vilkår er viktig, men det betyr ikke nødvendigvis at alle skal ha identiske avtaler i en så sammensatt organisasjon som Nav, sier hun.

YS har skilt seg fra alle de andre hovedorganisasjonene ved ikke å delta i kampene som har stått i de to forestående oppgjørene i staten. Både i hovedoppgjøret i 2024, og i mellomoppgjøret i fjor var de alene om å komme til enighet med staten, uten verken mekling eller konflikt. Likevel er nestlederen i Delta Avyo tydelig på hvor de står.:

– Vi mener det grunnleggende skal være like lønns- og arbeidsvilkår når man jobber sammen på samme arbeidssted. Det er vårt grunnsprinsipp. Og vi ser at når man har forskjellige avtaleverk, så bryter man med det som prinsipp. Og det mener vi er meget uheldig, sier Unni Sorter.

– Det skaper også mye ekstra arbeid, mye kaos, det blir mye uro i organisasjonen. Folk vet ikke hva de får og når de får det.

Det skaper også mye ekstra arbeid, mye kaos, det blir mye uro i organisasjonen

Unni Sorter
Nestleder i Delta Avyo (YS)

Kompetansearbeidsplass

Torgeir Homme i NTL avviser at det er slik at LO mener alle skal tjene det samme.

–Det kan være helt riktig at folk skal ha ulik lønn basert på ansvar og oppgaver og mange andre ting. Men det vi ikke opplever som relevant, er at man skal ha ulike lønn basert på fagforeningstilhørighet.

– Og så trekkes det av og til opp som et skille at det handler om kompetanse. Men det gjør det ikke. Vi organiserer i hele etaten, i alle roller, og 80 prosent av våre medlemmer har høyere utdanning. Vi er en kompetansearbeidsplass, og det er snakk om folk med potensielt samme utdanning, hvor eneste forskjellen er nettopp fagforeningstilhørigheten, og det er det vi synes blir helt feil. 

– Det er litt lettvint å si at avtalestrukturen er et arbeidsmiljøproblem, kontrer Troberg fra Akademikerne.

– Vi er en kjempestor organisasjon, og lønn vil alltid være et diskusjonstema. De tilbakemeldingene vi får når det gjelder urettferdighet i lønnsutviklingen, er i all hovedsak i de tilfellen hvor statlig og kommunalt ansatte sitter sammen. Der trykker skoen.

Hun mener staten ville mistet evnen til å tiltrekke seg den riktige spisskompetansen, dersom alle skulle følge den profilen LO ønsker i oppgjørene i staten.

– Vi ønsker ikke at lønningene skal galoppere av gårde, men vi ønsker en mulighet for å ta gode valg lokalt, for å beholde og få de vi trenger for å løse samfunnsoppdraget.

Lik praksis

– De fleste som jobber i Nav står fritt til å melde seg inn i hvilken som helst av de fagforeningene som sitter rundt bordet her. Er det ikke bare da for hver enkelt å velge den avtalen som man føler seg mest hjemme i?

– Det er ikke et poeng for oss å ha mange avtaler, alle kan komme over til vår avtale hvis de vil. Men det at man kan gjøre gode vurderinger ved å gi store sentrale tillegg, skjønner vi ikke hvordan skal la seg gjøre, svarer Troberg.

– Man velger jo i stor grad fagforening ut fra politikk. Hvor står man selv, og hva står fagforeningene for? Hva er budskapet deres, sier Sorter i Delta.

Rune Horgmo, som er forhandlingsleder for statlig ansatte medlemmer i Delta Avyo, understreker at Nav har en omforent lønnspolitikk, som sier hva det koster å ansette folk som på tvers av organisasjonene, ut fra objektive kriterier som utdanning og aniennitet.

– Innretningen i avtalene til YS, Akademikerne og Unio er nesten helt lik. Og praksisen er helt lik. LO har en litt annen grunnholdning til høyere generelle tillegg i første runde. Men praksisen i stort er veldig lik, sier han.

Likelønn

June Helen Berg, som er etatstillitsvalgt i NTL Nav, peker på utfordringer med likelønn som en av de viktigste grunnene til at alle fagforeningene i Nav burde forhandle i fellesskap, om likelydende tariffavtaler:

– 75 prosent av nyansettelsene i Nav er unge kvinner med høyere utdanning. Og så er det faktisk fortsatt slik at kvinner tjener ganske mye mindre enn menn i Nav. Det er en svakhet at vi ikke sitter rundt det samme forhandlingsbordet når vi skal kjempe for saker som vi faktisk alle er berørte av, og som er viktige for medlemmene på tvers av organisasjonene, sier hun.

Det er en svakhet at vi ikke sitter rundt det samme forhandlingsbordet når vi skal kjempe for saker som vi alle er berørte av

June Helen Berg
Etatstillitsvalgt i NTL Nav

– Statistikken, blant annet fra Fafo, viser at det er små forskjeller i lønnsutvikling på de ulike avtalene?

Torgeir Homme i NTL svarer:

– Det kan godt hende at det stemmer. Vi klarer oss fint i forhandlingene våre. Det er ikke det som er poenget. Men hvordan kan vi gjøre noe med de systematiske forskjellene mellom ansatte i Nav, på tvers av avtalene?  Vi vet for eksempel at blant rådgivere så tjener kvinner 94 prosent av mennene i Nav. Det mener vi er en vesentlig forskjell. Men hvordan skal vi gjøre det i tre løp?

Helga Christine Troberg i Akademikerne kjenner seg imidlertid ikke igjen i at det er store forskjeller:

– At kvinner som er ansatt på koden rådgiver tjener 94 prosent av menn, sier veldig lite på tvers av en hel stillingskode. For eksempel så er det veldig stor overvekt av menn blant IT-rådgiverne, og de tjener vesentlig bedre enn for eksempel rådgiverne innen arbeid og ytelse, hvor det er stor overvekt av kvinner. Disse sitter alle i rådgiverkode som NTL viser til. Når vi bryter tallene ned til hver enkelt driftsenhet, viser det ingen ubegrunnede forskjeller i lønn mellom menn og kvinner.

 – Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn kommer fram i likelønnskartlegging i Nav hvert år, det er faktum som også arbeidsgiver anerkjenner, repliserer Berg i NTL.

– Vi delegerer hvert år forhandlingsretten til driftsenhetene, og har noen føringer, blant annet at man skal løfte på kvinner. Og så ser vi at det skjer ikke. Vi klarer det ikke. Forskjellen har vært stabil i mange år.

Troberg svarer at dette ikke er noe Akademikerne kjenner seg igjen i, og at arbeidsgiver ikke har adressert at dette er et anerkjent problem under deres forhandlinger.