Hva vi kan lære av eldre damer med skjerf

Det er snart to år siden Sveits ble felt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD).

Miljøorganisasjonen KlimaSeniorinnen tok den gang landet sitt til retten fordi Sveits ikke gjorde nok for å beskytte sin befolkning mot skadelige klimaendringer. De eldre sveitsiske kvinnene som ofte blir avbildet i sine blå og lilla skjerf, vant en klimaseier det var verd å feire også her til lands.

Siden Norge er underlagt den samme konvensjonen Sveits ble dømt for å ha brutt, er dette høyrelevant for oppfølging i vårt kongerike.

Regjeringen foreslo på tampen av fjoråret nye endringer i Klimaloven, som er ment å sikre oppnåelsen av norske klimamål og gi en omstilling til et lavutslippssamfunn. Disse endringene skal sørge for at Norge følger den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

I høringsnotatet går regjeringen mer på at Norge har positive forpliktelser – altså at det ikke holder å avstå fra å krenke rettigheter, det må også aktivt iverksettes tiltak for å beskytte rettighetene. I denne sammenheng innebærer det å aktivt kutte klimagassutslipp.

Et karbonbudsjett som forplikter

Regjeringen erkjenner også at mye av grunnen til at Sveits ble dømt var at de ikke hadde utviklet et karbonbudsjett, og ikke hadde spesifikke nok klimamål.

Selv om erkjennelsen er i boks, skorter det på tiltakssiden. I likhet med Sveits har heller ikke Norge regnet ut sitt gjenværende karbonbudsjett. Regjeringens svar til dette? De foreslår å utvikle såkalte «indikative utslippsbaner». Disse utslippsbanene vil synliggjøre mulige utslippsscenarioer framover og kan være fin informasjon å ha, men  i denne rammen vil de være helt uforpliktende.

Det klimapolitikken trenger nå er handling og forpliktelser, ikke bare gode intensjoner.

Det klimapolitikken trenger nå er handling og forpliktelser, ikke bare gode intensjoner

På samme måte som EMD vurderte at Sveits’ øvrige nasjonale klimarammeverk ikke kunne fungere som erstatning for et karbonbudsjett, vil regjeringens foreslåtte indikative utslippsbaner ikke fungere som erstatning for karbonbudsjett.

Også Klimautvalget 2050 pekte på behovet for karbonbudsjett i sin NOU fra 2023. Utvalgets tilnærming var at i stedet for å regne ut hvilke utslipp som må kuttes fra år til år, bør myndighetene heller starte med å regne ut hvilke utslipp som kan stå igjen i 2050, for så å se på hvilke klimagasser som kan slippes ut på veien dit.