Slår alarm om pensjonsfloken i Forsvaret. SV mener Stortingets vilje motarbeides

I årevis har forsvarsansatte kjempet for å sikre pensjonsopptjening på såkalte variable tillegg, altså ved seiling, øving eller vakter. Under arbeidet med langtidsplanen for forsvarssektoren, ble dette av flere på Stortinget oppfattet som et av Forsvarets største problemer.
Da langtidsplanen ble vedtatt for to år siden, ga Stortinget derfor en marsjordre til regjeringen om å legge til rette for at en større del av forsvarsansattes inntekter skal bli pensjonsgivende. Og året etter behandlet Høyesterett en sak som omfattet to forsvarsansatte, hvor de konkluderte med at vakt‑ og fartøytillegg i Kystvakten er pensjonsgivende variable tillegg.
Men nå har prosessen gått i stå, ifølge leder for Befalets fellesorganisasjon (BFO), Dag Anders Stutlien.
– Vi har hatt god, men treig dialog med departementet, sier han til Altinget.
Vil ta ekstremt lang tid
Stutlien forklarer at Forsvaret har blitt inkludert i prosessen etter hvert, og at det har blitt utarbeidet en rapport hvor arbeidstakerorganisasjonene og Forsvaret har blitt enige om hvilke tillegg som skal gi pensjonsopptjening.
Videre har denne rapporten blitt sendt til Statens pensjonskasse for en pensjonsfaglig vurdering.
– Nå har denne rapporten kommet tilbake igjen. Men i stedet for at man skal ha en sjablongmessig tilnærming til dette, slik som vi hadde håpet, skal man nå se på hver eneste stilling og person, og det vil ta ekstremt lang tid, sier Stutlien.
– Snart har det gått ett år siden vi vant i Høyesterett, men det har fortsatt ikke blitt innrapportert én eneste krone. Verken for de to personene som vant i retten eller for noen andre. Det er et paradoks at man kan vinne fram i Høyesterett, uten at dette følges opp av staten.
Anklager motparten for trenering
Stutlien anklager motparten:
– Jeg mener at det går mot trenering her. Da vi fikk rapporten tilbake og denne innretningen ble presentert, markerte det et klart skille. Fordi da ble det helt klart for meg at dette kommer til å ta veldig lang tid.
Forsvaret skriver i en uttalelse til Altinget at de opplever å ha god dialog og et godt samarbeid med arbeidstakerorganisasjonen og departementet i denne saken.
«I likhet med arbeidstakerorganisasjonene ser Forsvaret fram til at saken får en løsning. Som arbeidsgiver ønsker Forsvaret at en større del av inntekten til Forsvarets ansatte skal være pensjonsgivende. I rapporten BFO viser til, har vi sammen med arbeidstakerorganisasjonene, arbeidet for å få til dette», skriver de i uttalelsen.
Forsvarsdepartementet har ikke besvart Altingets spørsmål om denne saken.
SV reagerer kraftig
Stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa (SV) reagerer kraftig på det som Stutlien forteller.
– Regjeringen undergraver forsvarsevnen, jager vekk erfarne, lojale forsvarsansatte og motarbeider Stortingets enstemmige vedtak. Det er ikke til å tro, uttaler hun til Altinget.
– Satsing på personell var en sentral del av forsvarsforliket for snart to år siden, og Stortinget slo fast at et avgjørende tiltak var at de ansatte skal få pensjon på hoveddelen av inntekten sin. Det hastet allerede da, men regjeringen har fremdeles ikke innsett alvoret.
I disse dager foregår det et drama på Stortinget, hvor regjeringen er i ferd med å foreslå å øke kostnadsrammen for langtidsplanen for forsvarssektoren. Regjeringen har nemlig innsett at de 1635 milliarder kronene som ble bevilget ikke er nok til å finansiere innholdet i planen.
– Det er meningsløst å diskutere nye materiellinvesteringer dersom ikke Forsvaret evner å beholde personell. SV forventer at regjeringen rydder dette av vegen før de inviterer Stortinget til nye forhandlinger om forsvarsforliket, sier Fiskaa.
Kryssermissil mot langtidsplanen
BFO-leder Stutlien sier at skuffelsen blant deres medlemmer er stor, og at frustrasjonen øker.
– Jeg er redd for at dette fører til at folk finner seg nye arbeidsgivere, og det er klart at kompetansen som de har bygget opp over år ikke kan erstattes over natta.
Da langtidsplanen ble utarbeidet, sa Stutlien i en stortingshøring at «alt som har med pensjon å gjøre kommer som et kryssermissil mot alt det positive i langtidsplanen». Det er nettopp dette han opplever at skjer nå.
– Ja, det gjør jeg. Det ble gitt en marsjordre da langtidsplanen ble vedtatt i Stortinget om at dette med pensjon må tas hånd om. Departementet skal rapportere om dette årlig, og formelt sett har det ikke skjedd noe som helst ennå, så det skal bli interessant å se hvordan dette utvikler seg når rapporteringen kommer.
– Hva tenker du om at regjeringen ikke følger opp verken et romertallsvedtak i Stortinget eller en høyesterettsdom?
– Det er helt uhørt. At man ikke følger opp en høyesterettsdom, har jeg nesten ikke hørt om før. Det samme gjelder for et romertallsvedtak, som er så styrende.
Innsikt

Joel Ystebø spør Kari Nessa NordtunHvordan vil regjeringen sikre at lærere trygt kan delta i offentlig debatt uten frykt for sanksjoner?Besvart
Marthe Hammer spør Jens StoltenbergEr det mulig å få tilsendt noen oppdaterte beregninger av fordelingsvirkninger av økte avgifter fordelt på ulike godegrupper?Besvart
Bård Ludvig Thorheim spør Cecilie MyrsethKan statsråden gi en samlet oversikt over alle offentlige tilskuddsordninger?Besvart





















