UD oversvømmes av innsynskrav etter Epstein-filene

Etter offentliggjøringen av Epstein-filene har UD mottatt et rekordhøyt antall innsynsforespørsler de siste månedene.

Fra 19. januar og fram til 9. april har departementet behandlet 2.635 innsyn. Hvorav:

• 1.985 er innvilget
• 264 er gitt delvis innsyn
• 386 er avslått.

Tallene har Stat & Styring fått fra Utenriksdepartementet. I tillegg har de mottatt rundt 150 saksinnsyn, som er mer arbeidskrevende enn enkeltinnsyn, da de kan gjelde hele temaer eller konkrete saker.

Til sammenligning fikk UD 771 innsynskrav i samme periode i fjor.

På eInnsyn kan man se antall krav sendt via dem til offentlige virksomheter de siste 12 månedene. Innsynskrav sendt utenom eInnsyn, for eksempel direkte på e-post, er ikke med i statistikken.

Her kan man se at antall innsynskrav i UD går i været i februar, også i Norad kan man se samme tendens.

– Våre medarbeidere jobber intenst med å svare ut de mange innsynsforespørslene vi får, skriver utenriksråd Torgeir Larsen i en e-post til Stat & Styring.

Ifølge utenriksråden har UD måttet gjennomføre interne omrokkeringer slik at enda flere nå sitter på heltid for å forsøke å svare ut alle forespørslene.

Sammenligner vi tallene med andre statlige virksomheter, er det mange som mottar langt flere. Eksempelvis mottok Mattilsynet 29.306 innsynskrav via eInnsyn i perioden januar-mars 2026. Samtidig er dette normale tall for Mattilsynet, sett mot de resterende månedene det siste året. I en e-post til Stat & Styring anslår Mattilsynet selv at det er 14 årsverk som jobber med innsyn.

Eldgamle arkiver

Hos UD er mye av utfordringen at flere av forespørslene gjelder dokumenter som er over 30 år gamle. UDs arkiver er ikke samlet på ett sted.

– UDs arkiver er basert på papir helt fram til 2011, det er derfor ikke gjort ved et tastetrykk å gjøre et søk i våre arkiver, forklarer Torgeir Larsen.

UD forsøker derfor å gå i dialog med dem som sender innsynsforespørsler for å avklare hva de egentlig søker etter. Larsen oppfordrer alle som ønsker å sende inn en forespørsel til å være så spesifikke som mulig:

– Det hjelper oss om man oppgir tema, en avgrenset tidsperiode og eventuelle relevante personer eller organisasjoner.

– Videre oppfordrer vi alle som ønsker å be om innsyn til å bruke eInnsyn, sier Larsen.

UDs arkiver er basert på papir helt fram til 2011

Torgeir Larsen
Utenriksråd

Mange av dokumentene i UDs arkiv er nemlig allerede blitt behandlet etter de mange innsynsforespørslene. Ifølge Larsen er systemet deres satt opp slik at dokumenter som tidligere har blitt innvilget innsyn i, automatisk blir utlevert hvis noen ber om et nytt innsyn via eInnsyn.

Norad: – Det er en del sammenlignet med i fjor

Også hos Norad merkes økningen. Hos dem leder Monica Svenskerud et nyopprettet håndteringsteam som blant annet skal håndtere innsynskravene.

Fra 19. januar og fram til 9. april har Norad mottatt 586 innsynskrav. Hvorav:

• 450 er innvilget
• 55 er gitt delvis innsyn
• 81 er avslått

I samme periode i fjor mottok Norad 418 innsynskrav.

Økningen har skjedd på tross av at Norad ikke har kunnet motta innsynskrav fra eInnsyn siden 12. mars. Den samme feilen gjør også at registreringen av innsynskrav tar noe lengre tid.

Videre påpeker Svenskerud at hun også har sett en økning i generelle innsynssaker. 27 slike har kommet i 2026 sammenlignet med 16 samme periode i fjor.

Disse er ofte tematisk brede og ber ikke alltid om innsyn i konkrete dokumenter.

– Når de blir veldig brede, blir det ganske tidkrevende. Da hender det også at vi må gå tilbake til den som bestiller og be de om å konkretisere innsynskravet, forteller Svenskerud.

Teamet hun leder består av syv medarbeidere fra ulike avdelinger i Norad. De kobles særlig inn på innsynssaker som berører flere avdelinger, går langt tilbake i tid eller der seksjoner har blitt omorganisert. Teamet bidrar også til håndteringen av andre oppgaver knyttet til den eksterne granskingen av utenrikstjenesten.

Omorganiseringen gjør, ifølge Svenskerud, at økningen av innsynssaker ikke har påvirket behandlingstiden.

Dette til tross for at flere av innsynsbegjæringene er knyttet til den offentlige debatten rundt bistandsforvaltningen som har dukket opp i kjølvannet av IPI-saken.

– Det er en del innsynskrav knyttet til bistandsforvaltningen når det gjelder rutiner.

– Samtidig har det vært en del spørsmål om konsulenttjenester som det har vært mediesaker rundt, legger hun til.

De aller fleste innsynskravene kommer likevel fra andre enn pressen.

– Det er studenter, forskere, institusjoner og helt vanlige folk som er interessert i et område eller skriver en oppgave, påpeker hun.

Vi strekker oss veldig langt for mer offentlighet

Monica Svenskerud
Norad

– Selv om et dokument kan unntas, vil vi alltid vurdere om vi kan gi innsyn i det. Vi er opptatt av åpenhet, sier hun.

Bør publisere proaktivt

Sindre Granly Meldalen er rådgiver i Norsk Presseforbund. Han mener situasjonen avdekker et større strukturproblem i norsk forvaltning.

Blant annet peker han på at dårlig journalføring gjør det vanskelig for innsynssøkere å se hva dokumentene inneholder – og at det dermed kan bli mange og brede forespørsler.

Når man i forvaltningen journalfører på en kryptisk måte, så gir de seg også merarbeid i den andre enden

Sindre Granly Meldalen
Rådgiver i Norsk Presseforbund

– Når man i forvaltningen journalfører på en kryptisk måte, så gir de seg også merarbeid i den andre enden, sier han.

Meldalen mener løsningen heller bør ligge i det proaktive enn det reaktive.

– Det å svare ut innsynskrav er en reaktiv metode. Man kunne sett for seg at de heller gjorde en ordentlig stor innsats og bare publiserte åpent alt de hadde som de mener kan publiseres, sier han.

Som eksempel trekker han frem Gjerdrum kommune, som under jordskredet i 2020 valgte å fortløpende publisere alle dokumenter de fant og senere ble tildelt åpenhetsprisen til Pressens offentlighetsutvalg.

Meldalen understreker likevel at det er positivt at departementet søker dialog med innsynssøkere.

– Her virker det som de forholder seg til problemstillingen og prøver å løse det. Det er bedre det enn å bare ignorere det, sier han.

Demokratisk plikt

Meldalen understreker at det ikke er valgfritt for offentlige organer å prioritere innsynsarbeidet, uansett hvor stort presset blir.

– Man har en plikt til å sørge for at det er ressurser nok til å håndtere mengden innsynkrav. Det er en viktig demokratisk rettighet, sier han.

---

Øyvind Eggen, redaktør i Stat & Styring, har jobbet i Norad og har ikke vært med på redaksjonelle vurderinger av denne artikkelen. Den er reportasjeledet av sjefredaktør i Altinget, Veslemøy Østrem.