Én enkeltperson fikk helse- og omsorgstjenester for 19 millioner kroner i fjor

1400 fikk tjenester for over 5 millioner hver

Altinget kan nå dokumentere at et høyt antall unge brukere (under 67 år) får svært ressurskrevende tjenester.

• Over 8000 fikk i fjor tjenester der bare lønnsutgiftene for hjelperne rundt dem kostet mer enn en sykehjemsplass (i snitt 1,7 millioner).
• Over 1400 fikk tjenester for over 5 millioner hver.
• For 75 personer kostet tjenestene mer enn 10 millioner per person.
• 9 personer fikk tjenester for over 15 millioner hver. 
• Den enkeltpersonen det ble brukt mest ressurser på i 2022, fikk alene hjelp for over 19 millioner kroner.

Det viser tall Altinget har fått innsyn i fra Helsedirektoratet. Ved å finstudere støtten kommunene fikk til særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester for personer under 67 år, har Altinget funnet ut hvor store ressurser som går til yngre brukere og hvor mye tjenestene til hver enkelt av dem koster.

For å få støtte fra denne ordningen i år, måtte ressursbruken til én person i fjor overstige 1,5 millioner kroner. I fjor var det ca. 8300 brukere som krevde såpass mye bemanning at kostnadene kom opp i denne summen. Til sammen fikk de tjenester for ca. 31 milliarder kroner. Nesten 6000 av disse brukerne var under 50 år.

Hvem er de?

Hvem er så disse yngre brukerne som krever så mye ressurser av kommunene?

– Det kan være folk med alle typer lidelser som psykisk syke, personer med psykisk funksjonshemming og folk med demens, sier avdelingsdirektør Elise Husum i Helsedirektoratet til Altinget.

Hun leder avdelingen som utbetaler tilskuddet til de ressurskrevende brukerne.

– Det kan for eksempel være et barn i respirator, som trenger mye hjelp og døgnvakt for å avlaste foreldrene. Eller det kan være en utagerende psykisk funksjonshemmet person som hele tiden krever fire personer til stede for ikke å skade noen, forteller saksbehandler Pierre Olongo Omedikonga i samme avdeling.

– Det kan også være en utagerende og sterk 18 åring som skader seg selv, og som må ha mange til stede for å passe på at det ikke skjer.

Det kan være en utagerende og sterk 18 åring som skader seg selv, og som må ha mange til stede for å passe på at det ikke skjer.

Pierre Olongo Omedikonga
Saksbehandler i Helsedirektoratet

Enkelttall i statistikken gir ingen fasit på hvem som var mest hjelpetrengende blant disse yngre brukerne. Husum forklarer at man ikke fullt ut kan koble kostnader og behov for hjelpe- og omsorgstjenester. 

– Kommunene har ulike kostnader til lønn, påpeker hun.

I tillegg kan det variere hvilken type personell og til hvilken kostnad, som er i direkte kontakt med ulike brukere.

– Noen kommuner må også benytte innleid personale, som ofte er dyrere, sier Husum.

Mange unge voksne i gruppen

Støtten til særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester gis til alt fra barn under ett år til 67-åringer. Men bakgrunnstallene viser at unge mellom 20 og 30 år er svært sterkt representert. 

Mange av de særlig ressurskrevende brukerne er svært unge. På topp tre over de som krevde mest ressurser i fjor, finner vi én bruker på rundt 20 år, én mellom 20 og 30 år og én mellom 15 og 20 år. Dette er personer som vil ha et omfattende tjenestebehov i mange år fremover.

Litt over halvparten av enkeltbrukerne var i fjor personer med psykisk utviklingshemming. De utgjorde nærmere 60 prosent av brukerne og fikk enda litt mer av de totale ressursene. 

Du kan bo hvor som helst og kommunen vil få refundert 80 prosent av utgiftene over et visst beløp.

Pierre Olongo Omedikonga
Saksbehandler i Helsedirektoratet

Per bruker var prislappen på hjelp fra ansatte i gjennomsnitt rundt 4 millioner kroner per person, mens andre brukere fikk en tilsvarende ressursinnsats på 3,4 millioner kroner. 

– Støtteordningen er slik at uansett hvor du bor i landet, kan ingen kommuner si at de ikke har midler til å ivareta deg. Du kan bo hvor som helst og kommunen vil få refundert 80 prosent av utgiftene over et visst beløp, opplyser saksbehandler Omedikonga i Helsedirektoratet.

Uansett en stor utgift for mange kommuner

Selv om det ikke er noen tvil om at kommunenes utgifter til yngre brukere øker, blir ikke kommunene sittende igjen med en regning som er lik prislappen på ressursbruken.

Nettokostnadene er noe lavere. For å finne disse, må man blant annet trekke fra hva brukere betaler i egenandel og hvor stort tilskudd kommunen får fra støtteordningen til den enkelte bruker. Utgifter til administrasjon og planlegging kommer i tillegg.  

Én til én-bemanning og små enheter koster penger

Det er mange årsaker til at tjenester til unge brukere blir ressurskrevende.

Mange ønsker å leve et mest mulig normalt liv og trenger mye hjelp for både å kunne ta utdannelse, ha et sosialt liv og for å kunne jobbe.

I en rapport fra KS trekkes rettighetsfestingen av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) frem som en ordning som stadig flere benytter seg av og som bidrar til å øke kostnadene. Med BPA kan en funksjonshemmet selv administrere bruken av hjelp til praktisk bistand og opplæring med utgangspunkt i et vedtak om timer fra kommunen. 

Når yngre svært pleietrengende brukere, enten de er syke eller funksjonshemmede, får hjelp i barndomshjem, leilighet eller i et lite bokollektiv, blir mange ansatte bundet opp til få brukere. Det er mer ressurskrevende enn om hjelpen var gitt i et større bokollektiv eller på institusjon, slik hjelpen oftere gis til svært pleietrengende eldre.

Mange unge må av ulike årsaker ha både én til én eller to til én bemanning. Noen brukere er såpass utagerende at de av og til må håndteres med tvang. Kompetansekrav tilsier at minst én av to hjelpere da må ha høyskoleutdanning. Mange kommuner kan av ulike årsaker slite med å tilby tilstrekkelig og/eller riktig kompetanse og må da kjøpe tjenester av private eller av andre kommuner. Det kan også bidra til økte kostnader for mange.