Eldrebølgen kommer – men en stadig større del av kaka går til yngreomsorgen

155 milliarder til helse og omsorg

I fjor brukte norske kommuner nesten 155 milliarder kroner på helse- og omsorgstjenester. De sju siste årene har kommunenes utgifter til denne sektoren økt med drøyt 50 prosent. 

Nesten alle disse utgiftene (94 prosent) går til drift av institusjoner (hovedsaklig sykehjem) og praktisk hjelp og helsetjenester i hjemmet. Det er utgiftene til disse tjenestene som danner utgangspunktet for Altingets utregninger.

Kommunene bruker fortsatt mer penger på eldreomsorg enn yngreomsorg, men veksten har vært klart størst i yngreomsorgen. Utgiftene til yngre brukere økte med 68 prosent i perioden 2015–2022, mens økningen var på 41 prosent i eldreomsorgen.

Hjemmetjenester for yngre koster snart like mye som sykehjem

Fra 2015 til 2022 har kostnadsveksten vært størst for tjenester til hjemmeboende yngre brukere (69 prosent). Utgiftene til institusjoner for denne gruppen har økt med 65 prosent, men fra et lavt nivå.

Til sammenligning har kostnadene til sykehjem og aldershjem (institusjonsplasser for eldre) økt med 38 prosent. Veksten i utgifter til hjemmetjenester for eldre har vært på 50 prosent.

Omfattende yngreomsorg i Bamble

Bamble i Grenland er en av kommunene som opplever sterk vekst i utgiftene til yngre brukere. Ifølge kommunens helse- og omsorgsplan fra 2018, var 40 prosent av brukerne under 67 år:

«Disse bruker rundt 60 prosent av helse- og omsorgstjenestens ressurser, noe som tyder på en dreining mot «yngreomsorg» på bekostning av «eldreomsorg». Samtidig vil disse brukerne bli eldre og utgjøre en stor del av kommunens aldrende befolkning».

– Det er veldig dekkende. Dessverre er det slik at veldig mye av kostnadene totalt sett går til grupper under 67 år, sier ordfører Hallgeir Kjeldal (Ap). 

Han sier fordelingen i dag «i hvert fall er 40–60».

Ordføreren opplyser at kommunen har flere uføretrygdede enn det er i sammenlignbare kommuner.

– Vi har et høyt nivå på helse- og omsorgsutgifter knyttet til flere brukere som mottar brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og mange ressurskrevende brukere med multifunksjonshemming, forteller han.

Har én pott med penger – derfor påvirkes eldreomsorgen

Ifølge Kjeldal har kommunen en god BPA-ordning og ønsker å gi et godt tilbud til dem som trenger slik hjelp. Det har også ført til noe tilflytting av BPA-brukere som opplever at de får en bedre tjeneste i Bamble enn i andre kommuner.

– Det er helt greit, men klart det er kostbart, sier ordføreren.

– Hvordan påvirker utgiftene til yngreomsorgen eldreomsorgen i Bamble?

Bruker vi mer på én gruppe, blir det mindre igjen til andre. 

Hallgeir Kjeldal
Ordfører i Bamble (Ap)

– Vi har én pott med penger. Bruker vi mer på én gruppe, blir det mindre igjen til andre. Det sier seg selv, sier Kjeldal og legger til at kommunen forsøker å jobbe så smart som mulig for at hindre at eldreomsorgen blir skadelidende.

Han poengterer at utgiftene til ressurskrevende yngre brukere ikke forsvinner når de blir eldre. 

– Men vi jobber systematisk og målrettet for at alle skal få et best mulig tilbud.

Kjeldal er ikke den eneste ordføreren som er bekymret. I en rapport KS kom med i 2021, var konklusjonen at nesten hele veksten i kommunenes pleie- og omsorgstjenester fra 2017 til 2020 kom i aldersgruppene under 80 år.

– Vi er svært bekymret for fremtiden, særlig med tanke på at andelen eldre i befolkningen øker og at det er stor mangel på helsepersonell og andre som kan være med å gi tjenester fremover i tid, uttalte KS-leder Gunn Marit Helgesen da rapporten kom. 

– Et alvorlig samfunnsproblem

En annen rapport som Vista Analyse laget på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund i 2022, utpeker yngre brukere som vinnere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, mens de eldre er taperne:

Eldre med mer langsiktige behov er taperne.

Rapport fra Vista Analyse

«Mer medisinsk behandling og pleie har kommet på bekostning av enklere tjenester. Resultatet er en høyere terskel for å motta tjenester. Eldre med mer langsiktige behov er taperne. Institusjonstilbudet for denne gruppen er redusert, og reduksjonen er på langt nær kompensert med helsetjenester i hjemmet for den eldre delen av befolkningen.» 

– Generelt kan vi si at kommunene får økende ansvar for oppfølging av pasienter, mange med sammensatte og komplekse lidelser, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.

– Det er ønskelig at flere får hjelp hjemme, men ressursene står ikke i samsvar med ansvar og oppgaver. Vi ser også at mangelen på helsepersonell går mest utover de eldre.

– Er det bekymringsfullt nå som vi står foran en eldrebølge?

– Ja, det er et alvorlig samfunnsproblem i lys av den demografiske utviklingen. Det trengs en større satsing på eldreomsorg i kommunene, og Storting og regjering må sikre at ressursene når frem dit behovene er størst.

Altinget har fått støtte fra Fritt Ord til artikkelserien Yngreomsorgen.