11 grunner til å intervjue Simen Velle: Om møteskulking, narkotika, sykdom – og om hva han tviler på hver dag

Da Simen Velles bok «11 grunner til å våkne opp» kom ut i høst, var anmeldelsen i Altinget ikke nådig. Undertegnede beskrev boken som «et skråsikkert skoledebattmanus mellom to permer».
Nå som Velle for siste gang våkner opp som FpU-leder og Altinget skal gjøre et tilbakeblikk-intervju, låner vi hans eget boktittel-idé: I artikkelen «11 grunner til å intervjue Simen Velle» åpner han opp om både tabber og triumfer.
Slaktet av et samlet anmelderkorps
På journalistblokka som ligger mellom oss på Velles kontor i fjerde etasje i Frp-fløyen i Stortingets 60-tallstilbygg, var spørsmålet om den sure anmeldelsen lagt inn helt mot slutten. Men Velle vil det annerledes. Ikke før vi har satt oss ned, går han til frontalangrep:
– Det eneste du hadde rett i i den anmeldelsen, var da du skrev at du er en annen generasjon enn meg!
– Ja, jeg innrømmer det.
– Du leste denne boka gjennom helt andre briller enn dem jeg skriver for – tenåringer. Og da måtte den være utrolig lettfattet. Og den måtte være kort. Hvis bokanmelderne i Dagsavisen, Aftenposten, Altinget og NRK hadde likt den boka, da hadde jeg skrevet feil bok. Den skal jeg skrive om mange år.
– Syns du anmeldelsen var utidig?
– Nei. Jeg har til dags dato ikke opplevd noen journalist som er helt utidig. Nei. Du hadde ditt å gjøre. Det er helt fair.
– Har du solgt mange bøker?
– Jeg har solgt nok. Og det er stas når en ungdomskolegutt kommer bort til meg på gaten og har lest boken min.
Lider av bedragersyndrom
Før vi ankommer kontoret til Velle, har vi passert 30 unge besøkende i Vandrehallen. Velle har med stor selvfølge manøvrert en fnisete selfie-runde, slått av en prat med en garvet politikerkollega, rost Frøya Sjursæthers (MDG) nye blazer og vist meg Charlie Hebdo-forsiden han har rammet inn på veggen.
– Du har vært FpU-leder i fire år, og jeg merket meg allerede fra start at du fremstår som om du kunne alt, med en slags suverenitet i rollen din. Hva tenker du om den beskrivelsen?
– Ja, det er jo litt sånn «fake it til you make it» i politikken. Jeg hatt en veldig bratt læringskurve, litt flaks – og har jobbet veldig mye.
– Har du hatt noen øyeblikk hvor du tenkte at «dette er jeg ganske god til»?
– Den første gangen partiet merket at et eller annet jeg gjorde funket, var i skolevalgkampen i 2019. Jeg var lokallagsleder i Asker og var i en oljeduell med en fra Grønn Ungdom, Theodor Bru. Vi hadde en skikkelig klinsj om oljepolitikk. Den ble filmet og lagt ut på det som het Musically, det var altså før TikTok. Det gikk skikkelig viralt. Og da merket jeg at debattene jeg tok, funket. Det var jo noe jeg hadde øvd mye på også.
– Så du øver?
– Hele tiden. Jeg prepper til alt jeg gjør. Og så ser jeg alt jeg gjør etterpå – for å lære av feil.
– Hva har du plukket av deg av uvaner?
Det er jo litt sånn «fake it til you make it» i politikken.
Simen Velle
Avtroppende FpU-leder, stortingsrepresentant (Frp)
– Hvis du ser intervjuer med meg for fire år siden og jeg begynte å stresse, så begynte jeg å kneppe opp den ene skjorteknappen min. Så lukket jeg den. Jeg stresset meg ned med den knappen. Det la folk merke til, mye mer enn jeg ante. Det andre jeg har lært, er at jeg gjerne blir veldig glad i enkelte formuleringer, og bruker dem litt for mye.
– Men har du også tenkt underveis: «Hva er det jeg driver med?», har du snev av bedragersyndrom-tenkning?
– Ja. Hele tiden. Hver dag. Absolutt. Jeg sitter og lurer på når noen skal avsløre meg.
– Det er litt overraskende?
– Hvis du har en jobb som dette og sitter med en følelse av at du har kontroll på alt, så er det litt usunt. Du skal kjenne på nerver og stress på grunn av ansvaret du har. Jeg sitter jo på Stortinget...
– Den eneste gangen jeg har sett deg stresset, ja, nesten litt ubekvem, var den første debatten du deltok i etter å ha blitt valgt inn på Stortinget. Du duellerte med statsministeren.
– Første gangen Støre kom i spørretimen etter at Stortinget ble satt, så sendte Sylvi meg i manesjen. Jeg holdt jeg på å pisse på meg. Og da jeg holdt den første talen fra den talerstolen... Det blir litt sånn: «Hva faen er det vi har rota oss oppi nå?»
Har bestått voksen-testen
– Ja, da er vi egentlig over i spørsmål tre: Du ble valgt inn på Stortinget i høst, som 24-åring. Hvor voksent er ikke det?
– Det er voksent. Svært voksent.
– Er det som du tenkte at det kom til å være?
– Ja. Jeg har jo fulgt stortingsgruppa veldig tett som FpU-leder, og har nok hatt et lite forsprang i forhold til en del av de andre unge som kom inn. Men jeg merker jo at det som til stadighet overrasker meg, er hvor tungrodd systemet er. Det er veldig byråkratisk.
– Er det Stortinget som vil endre seg med så mange unge representanter, eller er det dere som vil tilpasse dere Stortinget?
– Mange flere politikere er på sosiale medier, for eksempel. De tradisjonelle debattflatene er fortsatt viktige, men ikke like dominante som før. Og så er ikke det parlamentariske arbeidet innrammet av folks dagsform.
– Så du må rett og slett sitte i de kjedelige møtene selv når formen er dårlig?
– It is what it is...
I ferd med å bli en politisk broiler?
Velle sitter i utdannings- og forskningskomiteen. Han har tatt til orde for færre «tullestudier», kritisert «post-kvalitativ analyse» ved NTNU og foreslått forbud mot barnehijab. Selv har han ingen utdanning.
– Ikke enda.
– Du risikerer jo å bli en politisk broiler?
– Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det, men jeg har et håp om å få tatt høyere utdanning på et tidspunkt.
– Ikke noe tullefag, da?
– Nei. Om det blir parallelt med å sitte her, eller hvordan jeg gjør det, det vet jeg ikke enda. Men jeg har ikke noe sånn «jeg skal sitte her for alltid»-behov.
– Men hva kan du tilføre inn i utdanningspolitikken?
– Elevperspektivet. Jeg har de siste fire årene møtt flere elever enn kunnskapsministeren. Jeg har reist på skoler over hele landet, uke ut og uke inn. Det er ikke så veldig lenge siden jeg selv gikk på skolen. Jeg har ledet en organisasjon med 3500 ungdommer. Og så er det jo ikke slik at man ikke er i stand til å håndtere spørsmål selv om man ikke har en konkret utdanning i et felt. Hvis det var en forutsetning, ville vi hatt en demokratisk utfordring.
Gutta som stemte ved valg
Ved stortingsvalget i 2025 var det rekordhøy valgdeltakelse. En av gruppene hvor mange stemte, var unge menn, både første- og andregangsvelgere ble mobilisert i større grad enn ved mange tidligere valg i Norge.
– Tar du litt av æren for det?
– Jeg har ikke lyst til å ta æren for det, for det er et enormt lagarbeid. Men jeg tror den dynamikken, spesielt mellom meg, Gaute og Ola, bidro til det. (Gaute Børstad Skjærvø, AUF-leder og Ola Svenneby, Unge Høyre-leder).
Når unge menn nevnes i pressen, så har vi enten gjort noe gærent, eller så er det synd på oss. FpU sa ikke det.
Simen Velle
Avtroppende FpU-leder, stortingsrepresentant (Frp)
– Disse gutta som gikk og stemte, hva var det som engasjerte dem?
– Det handlet om at noen så dem, men også at mange fikk en følelse av at vi var et parti som hadde troa på dem. Når unge menn nevnes i pressen, så har vi enten gjort noe gærent, eller så er det synd på oss. FpU sa ikke det. Vår valgkamp handlet rett og slett om at unge menn og kvinner i dette landet, får det til. Og så var det ikke bare gutta. Frp har gjort sitt beste skolevalg blant kvinner noensinne.
Innrømmelsen av narkotikabruk
Et intervju der man ser tilbake på et ungdomspolitisk liv må også handle om noen av de mer smertefulle opplevelsene. Simen Velle fortalte i 2024 om at han ble domfelt og bøtelagt som 16-17-åring etter bruk og oppbevaring av narkotika. Han angrer ikke på at han var åpen om dette, men trekker det frem som en av de største tabbene han har gjort i sitt liv.
– Det har vært mange tabber. Jeg er et ungt menneske som har blitt voksen i offentligheten. Men jeg tror den største tabben jeg har gjort i mitt liv er å ikke søke hjelp da jeg var 16. Livet mitt var jævlig. Men jeg tok valg som ikke var gode.
– Du ble raskt tilgitt?
– Ja, og tror det beskriver veldig hvordan det norske folket fungerer. Folk driter litt i om du har gjort noe gærent. Det viktigste er at du står for det.
Møtte ikke opp på turer, seminarer og møter
I FpU-karrieren ble Simen Velle beryktet for ikke å møte opp til avtaler. Møter, debatter, forhåndsbetalte turer – og kommunestyremøter. Når det blir tema i samtalen, blir Velle for første gang brydd.
– Ble du litt høy på deg selv?
– Det er lett å bortforklare, men samtidig er det mitt ansvar. Jeg hadde ikke kontroll på kalenderen min. Jeg strakk meg for langt. Og det har jeg jo lært veldig mye av.
– Hva skjedde?
– FpU hadde hatt eksplosiv vekst. Men det å gjøre et godt skolevalg er ikke det samme som at budsjettene øker. Vi hadde ikke så mange til å gjøre jobben. Jeg satt med alt – bare ring mutter'n og hør.
– Hvorfor skal man stole på deg nå?
– Jeg har klart å si nei. Bare tenk deg at du skal prestere på toppnivå fem, seks, sju ganger om dagen, dag ut og dag inn over tid. Da er du helt avhengig av ha et apparat rundt deg. Det hadde jeg ikke da.
Legger hodet på blokka for partiet
– Tenker du at partiet ditt har beskyttet deg godt nok?
– Ja. Først og fremst gjennom å ha gode folk å snakke med. Og det er veldig lett å si at partiet er din gode venn når du leverer et godt valg, og Sylvi gir deg en klem og en blomsterbukett, men det er jo hvordan Sylvi er når det stormer som betyr noe for meg.
– Hvordan er hun når det stormer?
– Hun er veldig god. Jeg har alltid, alltid følt at partiet har ryggen min. Det handler jo også om at jeg også alltid partiets interesser i fokus.
– Har du lurt på om du orker dette livet?
– Å si noe annet enn ja på det spørsmplet ville vært å lyve – selvfølgelig. Det er ikke alle dager som er like morsomme. Men jeg har veldig flaks – fordi jeg er sykt glad i dette.
Skiller lag med moderpartiet om innvandring – eller?
I 2021 skrev Simen Velle et debattinnlegg om Frps innvandringspolitikk og Mustafa-saken – som ga ham en «vond bismak». Velle har vært barndomvenn med Mustafa Hasan, som måtte vente i 13 år på å få avklart om han kunne bli i Norge. Velle har tidligere sagt i en Altinget-debatt at han lurte på om det var noen plass til ham i partiet etter at han engasjerte seg så tydelig i saken.
– Nå er du del av moderpartiets innerste kjerne. Får du bismak av parties retning i innvandringspolitikken i dag?
– Jeg opplevde egentlig ikke at det var en veldig stor spenning den gangen. Grunnen til at jeg engasjerte meg i Mustafa-saken var at byråkratiet hadde brukt 13 år på å ta en beslutning. Det ville aldri Fremskrittspartiet tillatt. Og jeg har sagt til Mustafa at hvis den asylsaken hadde blitt avgjort på ett år, så hadde jeg ikke stått og holdt parolen for ham.
– Så da hadde du vært enig i at han måtte forlate landet?
– Det er noe med å vokse opp og vente. Det er noe med at hele barndommen din forsvinner fordi norsk byråkrati bruker lang tid. Jeg har et behov for at folk skal føle seg litt mektigere i møte med staten.
Hvorfor han har så dårlig tid
Simen Velle har det travelt. Det har gått 24 minutter, og rådgiveren kommer inn. Han har en landsmøtetale å forberede, det er voteringer. Intervjuer skal gjennomføres.
Han har også et indre push. I 2023 åpnet Velle opp om familiens sykdomsdrama. Hans far har den genetiske sykdomen Huntington, en hjernesykdom som skader nervevevet i hjernen. Det finnes ingen kur for sykdommen. 24-åringen kan være bærer av den samme sykdommen, men har valgt å ikke vite.
Jeg vet ikke hvor gammel jeg blir. Jeg vet ikke hvor lenge jeg er yrkesaktiv, men det går faen meg an å stå på så lenge man kan det.
Simen Velle
Avtroppende FpU-leder, stortingsrepresentant (Frp)
– Jeg vet ikke hvor gammel jeg blir. Jeg vet ikke hvor lenge jeg er yrkesaktiv, men det går faen meg an å stå på så lenge man kan det.
– Er det derfor du er utålmodig?
– Ja, det er det. Jeg har ikke et hvileår.
– Du har valgt å være åpen om et veldig personlig og eksistensielt spørsmål for deg og din familie. Hva har det betydd?
– Det var et valg vi tok sammen, at jeg fortalte om det. I etterkant har jeg fått et veldig nært forhold til Huntingtonforeningen. Jeg har også møtt veldig mange unge pårørende. Det har vært et veldig unødvendig tabu rundt det å være ung pårørende, og det å selv være bærer av sykdommer. Det er en av de tingene jeg er mest stolt av. Å ha fått lov til å rive ned litt av det stigmaet.
Innsikt

Himanshu Gulati spør Åsmund AukrustHvilke fondsmekanismer, og hvor mye, har Norge delt ut utviklingsstøtte gjennom de siste fem årene?Besvart
Jonas Andersen Sayed spør Jan Christian VestreHvordan vil statsråden sikre smittevern i sykehus når grunnleggende hygienetiltak blir avvist av økonomiske årsaker?Besvart
Julia Brännström Nordtug spør Jan Christian VestreHvordan er finansieringen av oppfølgingen etter barnet er født, utløser behandling av barnet og mor finansiering i DRG-systemet?Besvart



















