Likelønnsdagen: Den norske modellen sementerer lønnsulikhet, sier forsker

17. november markeres likelønnsdagen i Norge. Dagen markerer at kvinner tjener bare om lag 87 prosent av menn, og at vi på denne dagen har lagt bak oss 87 prosent av årets arbeidsdager. Slik kampanjen bak likelønnsdagen formulerer det, jobber kvinner i prinsippet resten av året gratis.

Norge og EU markerer sine likelønnsdager med bare to dagers mellomrom. Siden datoen for denne markeringen jo reflekterer statusen for lønnsforskjellen mellom kjønnene i de ulike landene, så vil kanskje noen bli overrasket over at det ikke er større avstand mellom Norge og EU. Forsker og leder for CORE – Senter for likestillingsforskning Mari Teigen forklarer hvorfor Norge ikke gjør det bedre i den europeiske sammenligningen.

– Dette er litt komplisert, fordi en sammenligner land med veldig ulike yrkesdeltakelse og ulike systemer for lønnsdannelse. I en del land sør i Europa er det for eksempel veldig få kvinner som deltar i arbeidslivet. Noen land, som Storbritannia, har en mye mer individuell lønnsdannelse enn i Norge, og det gir også utslag sammenlignet med den norske modellen, sier Teigen.

Samtidig påpeker hun at det interessante med disse tallene er at lønnsgapet er såpass likt som det er, på tvers av ulikheter i kvinners yrkesdeltakelse og systemer for lønnsdannelse.

Hovedtendensen er at yrker med overvekt av kvinner verdsettes lavere

Mari Teigen
Leder, CORE - Senter for likestillingsforskning

– Hovedtendensen er at yrker med overvekt av kvinner verdsettes lavere, sier hun.

Positiv utvikling har stagnert

Hun forklarer at det over noen tiår i forrige århundre gikk veldig raskt i riktig retning, blant annet fordi det ble vedtatt en likestillingslov i 1978 som fastslo at likt arbeid skal verdsettes med lik lønn, uavhengig av kjønn. Tidligere var det et enda tydeligere skille mellom kjønnene, hvor det blant annet på mange områder var ulik tariff for menn og kvinner på samme arbeidsplass.

– Men på 1990-tallet kom det til et punkt hvor lønnsforskjellen mellom kjønnene stabiliserte seg. Det viser at etter å ha tatt bort en del åpenbare ulikheter, så står enn igjen med noen strukturelle forskjeller som ligger under lønnsdannelsen og som ikke endrer seg, sier Teigen.

­– Når lønnsforskjellen ikke minker, betyr det at vi har et system for lønnsdannelse som ikke er egnet for å fjerne kjønnsulikheten?

– Ja, det mener jeg vi må kunne si. Det samme sier Steinar Holden gjennom arbeidet med utredningen om lønnsdannelse fra 2013, og det samme sa rapporten fra likelønnskommisjonen i 2008.

Frontfagsmodellen sementerer kjønnsforskjellene

Teigen peker på at det er utfordringer knyttet til frontfagsmodellen, som har vært den dominerende styringsmodellen for norsk lønnsdannelse siden 1970-tallet. Etter denne modellen skal industriarbeidsplasser som står i internasjonal konkurranse forhandle først, og så må andre sektorer følge etter, og ikke overstige lønnsveksten i frontfagene. Frontfagsarbeidsplassen er tradisjonelt tungt mannsdominerte.

– Frontfagsmodellen sementerer kjønnsforskjellene. Vi ser også at dersom en arbeidstakergruppe får et løft i et lønnsoppgjør, så hentes dette forspranget opp igjen av de andre sektorene i neste oppgjør.

I Norge har det vært lite politisk vilje til å utfordre denne modellen, men Teigen peker på at man i Danmark hadde en interessant bevegelse i årets valgkamp. Der var det sosialdemokratiske lederen Mette Frederiksen som foreslo å legge inn en ekstra lønnspott på 3 milliarder kroner i offentlig sektor – i strid med trepartsmodellen, som også gjelder i Danmark.

– Frederiksen sa at vi er nødt til å gjøre noe med både lønnsforskjellene, og med rekrutteringsutfordringene i møte med blant annet eldrebølgen, sier Teigen.

Hun påpeker at likelønnskommisjonen ledet av Anne Enger foreslo en lignende løsning med en likelønnspott i 2008.

– Det forslaget ble skutt ned på stedet av daværende statsminister Jens Stoltenberg, sier Teigen.

Det forslaget ble skutt ned på stedet av daværende statsminister Jens Stoltenberg

Mari Teigen
Leder, CORE - Senter for likestillingsforskning

50 år før likelønn er oppnådd

Mimmi Kvisvik er leder for Fellesorganisasjonen, et fagforbund i LO som organiserer mange yrker med høy kvinneandel. Hun er bekymret for at utviklingen går for langsomt i likelønnsarbeidet.

– Det er gledelig å se at det går litt fremover, men det går fremdeles altfor sakte. Om det fortsetter i samme tempo, vil det ta 50 år før vi har likelønn i Norge. Dagens kvinnelige studenter vil da aldri oppnå likelønn i løpet av den tiden de skal stå i arbeidslivet.

Fellesorganisasjonen foreslår tre tiltak for å redusere lønnsforskjellene mellom kjønnene raskere.

• Det første er å bruke aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) mer aktivt. ARP er en bestemmelse i likestillingsloven som sier at arbeidsgiver har en plikt til å kartlegge lønnsforskjeller og diskriminering i sin virksomhet. 
• Det andre er at likelønn må prioriteres høyere i fagbevegelsen når det kommer til å stille krav i lønnsforhandlinger. Likelønn må ikke vike for andre saker.
• Det tredje er et langsiktig arbeid for å arbeide for likelønn innenfor trepartssamarbeidet. Fellesorganisasjonen ber arbeidsministeren om å invitere partene til et slikt arbeid.

– Mari Teigen sier at det ligger strukturelle utfordringer i frontfagsmodellen som gjøre likelønnsarbeid vanskelig. Mener dere det er mulig å løse likelønnsproblemet innenfor det systemet for lønnsdannelse som vi har i dag?

– Frontfagsmodellen har vært viktig i den norske lønnsdannelsen for å opprettholde et lønnssystem med små forskjeller, og samtidig høy konkurransekraft. Men innenfor denne modellen er det viktig at vi bruker trepartssamarbeidet for å finne løsninger. Og på dette må også fagbevegelsen være med å ta et større ansvar og prioritere likelønn innenfor den modellen vi har, sier Kvisvik.

– Betyr det at det ville være helt utenkelig å innføre en likelønnspott i Norge som kunne løfte frem enkeltgrupper med høy kvinneandel?

– Hvis det er snakk om å løfte frem bare enkeltgrupper så er det i alle fall utelukket. Men det betyr ikke at det er utelukket å bruke politiske virkemidler for å få ned lønnsforskjellene. 

Dagens kvinnelige studenter vil da aldri oppnå likelønn i løpet av den tiden de skal stå i arbeidslivet

Mimmi Kvisvik
Leder for Fellesorganisasjonen

– Likestillingskamp er arbeiderkamp

– Likestillingskamp har alltid vært arbeiderkamp, skriver arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen til Altinget i en e-post.

– Det viktigste jeg gjør på mitt felt er å sikre arbeidsfolks rett til hele, faste stillinger. En av grunnene til at kvinner tjener dårligere enn menn er at menn i større grad jobber i 100 prosent stillinger. Derfor har regjeringen foreslått lovendringer som gjør at heltid blir hovedregelen i arbeidslivet.

Hun forsvarer videre hvordan den norske modellen med trepartssamarbeidet har ivaretatt kvinners interesser i arbeidslivet.

– Likelønnskampen vinnes kun når trepartssamarbeidet og den norske modellen fungerer bra. Regjeringen styrker det seriøse og organiserte arbeidslivet. Vi har gode arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner i Norge som jeg vet er opptatt av å jobbe for full likestilling i alle deler av samfunnet, skriver Mjøs Persen.