I Danmark er det en overraskende sak som topper velgernes agenda – og særlig ett parti har tapt på det

Negativ utvikling

Troels Lund Poulsen må dermed konkludere med at valgkampen ikke har gjort noe godt for hans personlige popularitet blant velgerne. 

Den personlige populariteten er heller ikke prangende for verken Mette Frederiksen eller Lars Løkke, men sammenlignet med forrige Epinion-måling i 2025, har noe virkelig skjedd. 

Årsaken er ikke vanskelig å finne: Den profesjonelle håndteringen av Grønlandskrisen ga et stort løft til både Mette Frederiksen og Lars Løkke. Troels Lund hadde også en liten oppgang, men den har mer enn fordampet igjen. 

Jokeren i valgkampen, utenriksminister Lars Løkke Rasmussen (M), er ikke erklært som statsministerkandidat, men har heller ikke avskrevet muligheten.

Erik Holstein
Politisk kommentator, Altinget Danmark

Respondentene på Epinion har også blitt spurt om Mette Frederiksen gjør det bra eller dårlig som statsminister. Her påpeker 41 prosent at hun gjør det «bra» eller «veldig bra», mens 33 prosent svarer «dårlig» eller «veldig dårlig». Med andre ord, et lite pluss på nivå med tallene fra starten av valgkampen.

Hvis man sammenligner med tallene midt i regjeringsperioden, har det imidlertid skjedd et kvantesprang. På den tiden var antallet negative vurderinger av Mette Frederiksen som statsminister mye større, og de positive responsene tilsvarende færre. 

Jordbruk som en møllestein rundt halsen

Nå er det selvfølgelig langt fra bare partiledernes popularitet som avgjør valgene. Det handler først og fremst om politikk, men det er vanligvis overlapp, slik at en upopulær politikk også smitter over på partilederens popularitet.

I den danske valgkampen er det åpenbart hva som har svekket Troels Lund Poulsen: Det er Venstres tradisjonelle tilknytning til landbruket som har blitt en tung byrde i en valgkamp der rent drikkevann og dyrevelferd har blitt overraskende viktig.

Det grønne området har havnet øverst på velgernes agenda. Når respondentene kun får velge ett område som det viktigste, kommer miljøet/klimaet inn som nummer én med 15 prosent. Tett fulgt av helse på 14 prosent og innvandring (utlendinger) på 12 prosent.

Mange velgere stemmer imidlertid etter mer enn én prioritert sak, så Epinion har også spurt om hva de mener er de tre viktigste sakene: Helse kommer øverst ut med 43 prosent, etterfulgt av miljø og klima med 30 prosent, og integrering, flyktninger og innvandrere med 27 prosent.

Nå vil det være avgjørende hvor mye de ulike sakene klarer å flytte velgere mellom partier og blokker. 

Løkkes trumfkort i 2022

Helse er alltid på topp, og i noen valgkamper kan det flytte mange velgere.

Dette skjedde i 2001, da SR-regjeringen ikke hadde kontroll over ventelistene, og det skjedde i forrige valgkamp i 2022, da helsevesenet fortsatt hadde problemer etter korona, og da sykepleiere forlot mange sykehus. Dette kom Lars Løkke til gode, fordi han er partilederen med størst ekspertise innen helseområdet.

Situasjonen er annerledes i 2026, når ting har kommet i bedre orden, flere sykepleiere har kommet tilbake etter lønnsøkningen, og ventelistene på grunn av korona er borte. Derfor har ikke helse tatt mye plass i valgkampen, og området vil sannsynligvis ikke flytte mange stemmer denne gangen. 

Farlig tema

Her er det helt annerledes med miljø og klima.

Klimaet var stort i valget i 2019, men har havnet mer i bakgrunnen. På den annen side har miljøpolitikken igjen blitt eksplosiv.

Temaer som rent drikkevann for alle og dyremishandling på svinegårder er langt mer konkrete enn klimapolitikk, og partier som Sosialistisk Folkeparti, Enhedslisten, Radikale og Alternativet har vært flinke til å få miljøet opp på agendaen. 

Den profesjonelle håndteringen av Grønlandskrisen ga et stort løft til både Mette Frederiksen og Lars Løkke. Troels Lund hadde også en liten oppgang, men den har mer enn fordampet igjen. 

Erik Holstein
Politisk kommentator, Altinget Danmark

Dette er et felt hvor den røde blokken vinner stort blant velgerne: 40 prosent foretrekker at en rød regjering styrer på dette området, mens 19 prosent ønsker en blå regjering. Bare 13 prosent mener at SVM-regjeringen vil gjøre sitt beste for å håndtere det grønne området, en klar strykkarakter.

Metodene for industrielt jordbruk blir stadig mindre populære blant danskene, og saken er nesten umulig å håndtere for Troels Lund Poulsen.

Venstre-lederen prøver desperat å distansere seg fra landbruket, men samtidig har han en partikollega som matminister som har beskrevet seg selv som «landbrukets hjelperytter». Fra den andre siden er Venstre under press fra Inger Støjberg (Danmarksdemokratene), som uten forbehold tar landbrukets parti og som feirer «svinevalget» med spareribs.

Det gjør det ikke noe bedre at Troels Lunds kjerneargument er «respekt for avtalen om det grønne trepartssamarbeidet». Det er en prosess mot følelser, og Venstre-lederen taper så det synger.

I det siste har det kommet flere historier om ikke-sosialistiske velgere som vurderer å bytte side sine på grunn av drikkevann og griser. Hvis det skjer i større skala, vil det bli det ultimate marerittet for den blå blokken. 

Comeback for innvandring

Til gjengjeld kan de blå glede seg over at innvandringspolitikken igjen har blitt en vinnersak.

Det har tydeligvis ikke gjort Mette Frederiksen godt å sitte i regjering med Lars Løkke, som har bidratt til å bremse sosialdemokratenes signaturprosjekt, Rwanda-modellen, med asylbehandling i land utenfor Europa. Nå er den i EU-sporet, men er langt mer usikker og i beste fall langsiktig. 

Her er rollene byttet om: 40 prosent av velgerne foretrekker en helt blå regjering for å håndtere innvandringspolitikken, mens bare 20 prosent ønsker en rød regjering. 17 prosent støtter SVM-regjeringens politikk på dette området.

Her har blå blokk fått en ekte gave fra Alternatives partileder Francisca Rosenkilde, som erklærer i Berlingske Tidende på søndag at hun «synes det er vanskelig å forestille seg» at hun kan støtte en regjering som fører sosialdemokratenes innvandringspolitikk. 

Dermed gir hun et gratis straffespark til de blå partiene, som forventet har hamrer løs i de avsluttende partilederdebatterne.

Som de siste seks månedene har vist, har utlendinger igjen blitt et område som kan flytte stemmer over blokkene, noe Dansk Folkeparti spesielt har tjent på på bekostning av sosialdemokratene.

EU og forsvar står øverst på listen

Områder som forsvar og EU/utenrikspolitikk tar mer plass enn tidligere. 21 prosent av velgerne peker på forsvars- og internasjonale militæroperasjoner som et av de tre viktigste områdene, mens EU og utenrikspolitikken ligger på 12 prosent, noe som er en dobling siden i høst. 

Metodene for industrielt jordbruk blir stadig mindre populære blant danskene, og saken er nesten umulig å håndtere for Troels Lund Poulsen.  

Erik Holstein
Politisk kommentator, Altinget Danmark

Også her gjør den røde blokken det dårlig, velgerne foretrekker at enten en helt blå regjering eller dagens SVM-regjeringen har ansvar for det politiske området som dominerte i januar og februar. Og som raskt kan komme øverst på agendaen igjen hvis Arktis-krisen varmes opp igjen eller det blir aktuelt med dansk deltakelse i konvoiseilas for å gjenåpne Hormuzstredet.

Både den røde og blå siden har begge sine toppsaker. Men fremfor alt illustrerer Epinion-målingen store problemer for Troels Lund Poulsen.

Venstre vil få vanskeligheter med å reparere skadene fra debatten om griser og drikkevann, og etter det første lovende toppmøtet med Mette Frederiksen har Troels Lund Poulsen nok en gang falt tilbake til en teknokrat-stil.

Det er et uvanlig tungt press på Liberalpartiets leders skuldre før valgdagen tirsdag.