Å stoppe Melkøya nå er å be om flere omkamper

Fra Melkøya slapp det ut nær 890.000 tonn CO₂ i 2023. Det gjør Melkøya til det tredje største punktutslippet i Norge.

Konfliktene rundt elektrifisering av Melkøya har vært mange og store siden regjeringen godkjente prosjektet i august 2023. Det er verdt å minne om at hovedjobben i energiomstillingen er å erstatte fossil energi med fornybart, og at klimapolitikken trenger langt mer forutsigbarhet enn den ser ut til å få i denne saken.

Når Stortinget ser ut til å vedta at Equinor kan fratas lovlig gitt kraft til Melkøya, har det ført til frustrasjon og sammenligninger med Trumps politikk i USA. Prosjektet som skal kutte utslippene på Melkøya, koster rundt 20 milliarder kroner og har passert halvveis i gjennomføring. Det er derfor langt på overtid å lete etter alternative løsninger. 

Å elektrifisere anlegget er lønnsomt med dagens rammebetingelser.

Anne Marit Post-Melbye
Fagsjef, Zero

Fokus på tempo

Utslippskutt i Norge vil også i fremtiden kreve investeringer fra næringslivet. Risikoen for slike investeringer blir langt større hvis det viser seg at Stortinget kan stanse dem lenge etter at lovlige tillatelser er gitt.

For partiene som ønsker en kostnadseffektiv klimapolitikk, er Melkøya etter læreboka. Å elektrifisere anlegget er lønnsomt med dagens rammebetingelser.

Det er likevel tilgang til kraft som er i kjernen av konflikten for flere av partiene. Elektrifiseres Melkøya, bindes krafta i regionen opp.

Det ville vært langt mer konstruktivt om Stortinget fokuserte på tempo i kraftutbygging og energisparing. For det må bli attraktivt for flere kommuner å være vertskap for fornybar energi, og det må bli lønnsomt å spare energi selv med Norgespris. Og løsninger med reindriften må vi finne uansett, for det er flere industriprosjekter i kø i Finnmark enn bare Melkøya.