Analyse av 
Hans Andreas Starheim

Alt du ikke visste du lurte på om store bededag

Den danske regjeringen vil ta bort en obskur helligdag fra kalenderen for å få mer penger til forsvaret. Kan det samme skje i Norge? Er vi nordmenn spesielt glade i fridagene våre? Hva med inneklemte dager? Og hva har dette med hveteboller å gjøre? Her er alt (du ikke visste at) du lurer på om store bededag.

Hva har egentlig disse hvetebollene med fjerning av offentlige fridager å gjøre? Det, og mye mer, prøver Altinget å svare på i denne artikkelen.
Hva har egentlig disse hvetebollene med fjerning av offentlige fridager å gjøre? Det, og mye mer, prøver Altinget å svare på i denne artikkelen. Foto: Berit Roald / NTB
Hans Andreas Starheim

Godt spørsmål. Dette er nemlig noe danskene er helt alene om, selv om det finnes en etterlevning av denne dagen også i den norske kirkekalenderen. I følge Den danske folkekirke ble dagen opprettet i 1686 for å rydde opp i en kirkekalender som hadde fått litt vel mange dager for bot og bønn som følge av perioder med krise, krig og uår. Nå ble en rekke av disse etter hvert samlet på én og samme dag.

Siden Norge var i union med Danmark da store bededag ble innført, hadde også vi opprinnelig denne helligdagen, men den ble senere flyttet til høsten og lagt til søndag før allehelgensdag. Dagen feires i kirken som bots- og bededag, men for alle som ikke er faste kirkegjengere har nok dagen for det meste gått i glemmeboken.

I Danmark legges ofte konfirmasjoner til denne dagen, og tradisjonelt feires det også med varme hveteboller. Dette kommer av at bakerne var pålagt å ikke arbeide på morgenen på store bededag, og at alle også måtte faste fra solnedgang kvelden før, til etter gudstjenesten på selve dagen. Siden man ikke kunne bryte fasten med ferskt brød, så laget man i stedet hveteboller dagen før som kunne varmes opp igjen og nytes med smør.

Offisielt er begrunnelsen fra den danske regjeringen at dette skal gi de ekstra inntektene til staten som trengs for å styrke forsvaret og komme seg opp på 2 prosent av BNP til forsvarsformål, som NATO-land har forpliktet seg til.

I tillegg kommer et generelt ønske om å øke tilgangen til arbeidskraft. Danmark opplever, som Norge, svært lav arbeidsledighet, samtidig som arbeidskraftsbehovene etter hvert tårner seg opp i helsesektoren. Om det å fjerne en fridag kan få de fleste dansker til å jobbe én dag ekstra i året, så utgjør det til sammen 8.500 ekstra årsverk, sier det danske finansdepartementet.

Også et godt spørsmål! Akkurat det har danskene diskutert ganske heftig den siste tiden. Selv om det intuitivt burde lønne seg for samfunnet om vi alle jobbet én dag mer i året, så er det ikke gitt hvor mye det lønner seg. Det danske finansdepartementet har beregnet at det vil øke statens inntekter med rundt 3,2 milliarder danske kroner, og øke BNP med 9,4 milliarder danske kroner årlig. I norske kroner utgjør dette 4,6 milliarder mer til staten, og 13,5 milliarder i økt BNP.

Men å si at dette regnestykket omdiskutert, er en underdrivelse. Finansdepartementet har ganske enkelt beregnet at å øke det standard danske arbeidsåret fra 222 til 223 dager, gir et bruttoøkning i arbeidsåret på 0,45 prosent. Så har de lagt til grunn at det faktisk ikke vil være alle som tar ut dette som en full ekstra arbeidstid, for eksempel selvstendig næringsdrivende, de som jobber deltid eller enkelte som velger å ta ubetalt fritid i stedet for å jobbe mer, og så sjablongmessig lagt til grunn at de vil kunne ta ut ¾ av denne bruttoøkningen – altså 0,34 prosent.