Alt du ikke visste du lurte på om store bededag

Hva er store bededag?

Godt spørsmål. Dette er nemlig noe danskene er helt alene om, selv om det finnes en etterlevning av denne dagen også i den norske kirkekalenderen. I følge Den danske folkekirke ble dagen opprettet i 1686 for å rydde opp i en kirkekalender som hadde fått litt vel mange dager for bot og bønn som følge av perioder med krise, krig og uår. Nå ble en rekke av disse etter hvert samlet på én og samme dag.

Siden Norge var i union med Danmark da store bededag ble innført, hadde også vi opprinnelig denne helligdagen, men den ble senere flyttet til høsten og lagt til søndag før allehelgensdag. Dagen feires i kirken som bots- og bededag, men for alle som ikke er faste kirkegjengere har nok dagen for det meste gått i glemmeboken.

I Danmark legges ofte konfirmasjoner til denne dagen, og tradisjonelt feires det også med varme hveteboller. Dette kommer av at bakerne var pålagt å ikke arbeide på morgenen på store bededag, og at alle også måtte faste fra solnedgang kvelden før, til etter gudstjenesten på selve dagen. Siden man ikke kunne bryte fasten med ferskt brød, så laget man i stedet hveteboller dagen før som kunne varmes opp igjen og nytes med smør.

Hvorfor vil danskene ta bort store bededag?

Offisielt er begrunnelsen fra den danske regjeringen at dette skal gi de ekstra inntektene til staten som trengs for å styrke forsvaret og komme seg opp på 2 prosent av BNP til forsvarsformål, som NATO-land har forpliktet seg til.

I tillegg kommer et generelt ønske om å øke tilgangen til arbeidskraft. Danmark opplever, som Norge, svært lav arbeidsledighet, samtidig som arbeidskraftsbehovene etter hvert tårner seg opp i helsesektoren. Om det å fjerne en fridag kan få de fleste dansker til å jobbe én dag ekstra i året, så utgjør det til sammen 8.500 ekstra årsverk, sier det danske finansdepartementet.

Hvor mye kan vi spare på å kutte en fridag?

Også et godt spørsmål! Akkurat det har danskene diskutert ganske heftig den siste tiden. Selv om det intuitivt burde lønne seg for samfunnet om vi alle jobbet én dag mer i året, så er det ikke gitt hvor mye det lønner seg. Det danske finansdepartementet har beregnet at det vil øke statens inntekter med rundt 3,2 milliarder danske kroner, og øke BNP med 9,4 milliarder danske kroner årlig. I norske kroner utgjør dette 4,6 milliarder mer til staten, og 13,5 milliarder i økt BNP.

Men å si at dette regnestykket omdiskutert, er en underdrivelse. Finansdepartementet har ganske enkelt beregnet at å øke det standard danske arbeidsåret fra 222 til 223 dager, gir et bruttoøkning i arbeidsåret på 0,45 prosent. Så har de lagt til grunn at det faktisk ikke vil være alle som tar ut dette som en full ekstra arbeidstid, for eksempel selvstendig næringsdrivende, de som jobber deltid eller enkelte som velger å ta ubetalt fritid i stedet for å jobbe mer, og så sjablongmessig lagt til grunn at de vil kunne ta ut ¾ av denne bruttoøkningen – altså 0,34 prosent.

Det danske finansdepartementet har fått spesielt hard kritikk for at de i sin egen utredning slår fast at det ikke finnes noen empiri som kan si noe om hvorvidt effekten ved å fjerne en fridag vil fortsette å gi gevinst over tid, og at de derfor legger til grunn at effekten vil være varig. Dette blir å snu bevisbyrden på hodet, sier den innflytelsesrike samfunnsøkonomen Carl Johan Dalgaard til Berlingske.

Den samme Dalgaard er en av flere som mener at det slett ikke sikkert det blir noen varig effekt i det hele tatt. Tvert imot tror han de fleste vil tilpasse seg, og at det ekstra arbeidskraftinnskuddet på 8.500 årsverk er en rent teoretisk størrelse som er vanskelig å faktisk hente ut.

Har nordmenn flere fridager enn andre?

Tja. Det er ikke så rett frem å svare på som en skulle tro. I Norge har vi nemlig et uvanlig oversiktlig system, hvor alle offentlige fridager er nasjonale og like for alle. Slik er det ikke overalt.

Danmark har for eksempel ikke lovfestet fridag verken på arbeidernes dag (1. mai) eller grunnlovsdagen (5. juni), men det er vanlig at en hel eller halv fridag på disse dagene forhandles inn i tariffavtalen. Spania har i utgangspunktet færre offentlige fridager enn Norge, men har i tillegg regionale fridager som er ulike fra region til region. England har færre fridager enn Norge, men får til gjengjeld alltid full uttelling for bevegelige helligdager, ved at de får fri påfølgende mandag eller tirsdag når en bevegelig helligdag havner på en lørdag eller søndag. USA har ingen nasjonale helgedager, men de har 11 federal holidays hvor alle føderalt ansatte har fri med lønn, og hvor det er vanlig (i noe varierende grad etter hvilken dag det er snakk om) for bedrifter å også gi sine ansatte fri med lønn, etter avtale.

Selv om det finnes noen ytterpunkter, som Nepal med 31 nasjonale fridager, så ligger de fleste land i verden ikke så langt unna Norge i antallet «røde» dager. Norge har 12 dager (hvorav to av dem alltid er på en søndag). Danmark har 11, men er altså i ferd med å fjerne en av dem. England har bare 8, men som nevnt over, mister de til gjengjeld aldri bevegelige helligdager som havner i helgen.

En uteligger her, er vår nabo Sverige. De har ikke bare hele 15 røde dager ­– de har i tillegg også tre dager (blant annet julaften) som riktig nok ikke er helligdager, men som regnes som søndager.

Men hva med inneklemt dag? Det må da være særnorsk?

Neida, det er det ikke. Det heter klemmedag på dansk, klämdag på svensk, brückentag eller fenstertag i Tyskland, Zwickeltag i Østerrike og Brugdag i Nederland. Det disse landene har til felles er for øvrig at de alle har fridag på Kristi himmelfartsdag, så det er altså ikke bare vi nordmenn som regner fredagen etter denne dagen som mer eller mindre offisiell fridag.

Kunne den norske regjeringen gjort det samme som Mette Frederiksen gjør?

Nei.

Det er på mange måter beskrivende for forskjellen mellom den norske og den danske modellen at en regjering i det hele tatt foreslår å gjøre denne typen endringer i lønn og arbeidstid som et enkelt lovvedtak, helt uten at partene i arbeidslivet deltar. Til alt overmål skjer dette samtidig med at partene i privat sektor skal forhandle nye tariffavtaler denne våren.

I prinsippet er hovedregelen også i Danmark at spørsmål som handler om lønn skal avgjøres av partene, ikke i Folketinget. Av den grunn har også DA, det danske motstykket til NHO, valgt å ligge svært lavt i terrenget og unngått å støtte regjeringens forslag. En allerede krevende forhandlingsvår ville blitt enda vanskeligere om arbeidsgiversiden gikk ut og støttet regjeringens sololøp i bededagssaken.

Spesielt provoserende for partene i arbeidslivet er det at loven helt eksplisitt sier at bestemmelser som er fastsatt i blant annet kollektive tariffavtaler eller individuelle avtaler, ikke lenger gjelder for store bededag. I et innspillsbrev fra DA som danske Altinget har tilgang til, heter det at «lovforslaget går svært langt i forhold til tariffavtalene», og at denne typen regulering alltid er «betænkelig».

Er det noen som har forslått noe tilsvarende i Norge?

Nei, ikke de siste tiårene. Unge Venstre har riktig nok markert seg med et forslag om å fjerne alle de kristne helligdagene fra kalenderen, og heller omgjøre dem til ekstra feriedager, men forslaget innebærer ikke å redusere antall fridager. Tvert imot vil det normalt bety flere fridager, i og med at det ikke lenger vil være mulig at noen av disse fridagene havner på en lørdag eller søndag. Ungdomspartiet har heller ikke fått gjennomslag for forslaget i moderpartiet Venstre.

Men helt uhørt har det ikke vært i norsk politikk. Høsten 1992 la statsminister Gro Harlem Brundtland frem en krisepakke hvor et av forslagene var å fjerne Kristi himmelfartsdag som fridag. Det var på et tidspunkt flertall i finanskomiteen for å fjerne enten Kristi himmelfartsdag, 2. påskedag eller 2. pinsedag. NHO argumenterte den gangen spesielt sterkt for å fjerne Kristi himmelfartsdag, som de mente ville gi 2,5 milliarder kroner i fortjeneste. Forslaget ble til slutt nedstemt i Stortinget.