Alt har ikke skjedd på Ingvild Kjerkols vakt

Problemer har utviklet seg over lang tid

Også Venstre-leder Guri Melby hadde spørsmål til helseministeren. Hun ville vite hvilken betydning det har for fødetilbudet ved landets sykehus at det er Kjerkol som er helseminister, og ikke lenger Bent Høie. Melby var også opptatt av hvordan nedleggingen av ABC-enheten på Oslo universitetssykehus (OUS) har ført til opprettelsen av et privat tilbud, hvor tidligere offentlig ansatte jordmødre skal jobbe.

Det er to årsaker til at ABC-enheten blir avviklet: Mangel på jordmødre og mangel på penger. Ifølge OUS er det den første årsaken som er den viktigste. Her har Melby et troverdighetsproblem. Venstre foreslo ikke én krone mer til sykehusene i sitt alternative budsjett enn det regjeringen gjorde. Partiet hadde heller ikke satt av ekstra penger til utdanning av jordmødre.

– Jordmormangel er ikke noe som oppstår over natten. Det oppstår over lang tid, sa Melby til Altinget da hun ble konfrontert med dette.

Det er nettopp dét som er kjernen i mange av problemene norsk helsevesen står overfor. De har utviklet seg over lang tid, med skiftende regjeringer og stortingsflertall. Mangelen på helsepersonell har ikke oppstått over natten, og etterslepet på investeringer ble til slutt så stort at sykehusene ble tvunget til å iverksette kostbare byggeprosjekter.

Mangelen på helsepersonell har ikke oppstått over natten.

Selv om det er den til enhver tid sittende helseministeren som har ansvaret, kan ikke opposisjonens politikere late som at det de kritiserer, er nyoppståtte problemer.

Frps gamle forslag

Det ble tydelig da Frp rullet inn noen av de store kanonene sine i spørretimen. Både Bård Hoksrud, Morten Wold og Carl I. Hagen stilte kritiske spørsmål til helseministeren om eldreomsorgen. Hoksrud og Hagen, som åpenbart kjente lukten av sagmugg, ville vite hvorfor regjeringen ikke støtter en statlig finansiering av eldreomsorgen, slik Frp har foreslått gjentatte ganger.

Frp satt i eller støttet Solberg-regjeringen i åtte år og hadde i en periode eldreministeren. Ikke en gang da klarte partiet å få gjennomslag for at staten skal betale for eldreomsorgen som ytes i kommunene.

Det eneste Frp fikk til var et forsøk med statlig finansiering, hvor 11 kommuner deltok. Forsøket var verken ønsket eller vellykket, mente nesten alle andre enn Frp. Likevel fortsetter partiet å presentere det som en løsning på de omfattende utfordringene eldreomsorgen står overfor.

Ba helseministeren vaske ørene

Én som ikke kan beskyldes for å ha hatt regjeringsansvar, er Rødt-leder Bjørnar Moxnes. Det stoppet han naturlig nok ikke fra å lange ut mot helseministeren i spørretimen:

– Jeg vil gjerne invitere statsråden til å vaske ørene sine og høre etter, sa Moxnes da Kjerkol ikke ville være med på hans fremstilling av et stortingsvedtak fra 2020 om styrking av intensivkapasiteten ved Kirkenes sykehus.

Helseministeren kunne forsikre Rødt-lederen om at ørevask var en del av hennes daglige morgenrutine, og Moxnes fikk klar beskjed fra stortingspresidenten om å utvise mer respekt for statsråden. I svaret sitt forsikret Kjerkol om at bemanningen ved intensivavdelingen på Kirkenes sykehus skal opprettholdes i påvente av en vurdering av funksjons- og oppgavedelingen i Helse Nord.

Helseministeren kunne forsikre Rødt-lederen om at ørevask var en del av hennes daglige morgenrutine. 

Og her er det som anses som hovedproblemet i norsk helsetjeneste akkurat nå: Vi har ikke nok fagfolk. Til og med i Helse Nord, som antas å ha et omstillingsbehov på én milliard kroner, sier administrerende direktør Marit Lind at det ikke er penger som er hovedproblemet.

Over 1000 ubemannede stillinger i nord

Mangel på fagfolk står øverst på en liste over problemer i Helse Nord som Lind presenterte på et pressemøte like etter at helseministeren hadde blitt grillet i Stortinget. Ifølge en manuell telling var det i januar 1160 ubemannede stillinger i helseforetakene i nord. På Kirkenes sykehus står én av fire stillinger for intensivsykepleiere ledig.

Personellmangelen førte til at Helse Nord brukte over en halv milliard kroner på innleie av vikarer i 2022. I tillegg til at det er dyrt, fører mangelen på fagfolk også til at sykehusene sliter med å gi pasientene tjenester som er likeverdige med det pasienter ellers i landet får. Dette kan på sikt føre til at akuttmottak enkelte steder må legges ned og funksjoner samles i større fagmiljøer.

Alt dette har ikke skjedd på Ingvild Kjerkols vakt, selv om det er hun som sittende helseminister som har ansvaret. Nå blir Kjerkol en hakkekylling for manglende handlekraft fra flere tidligere regjeringer og stortingsflertall, og det må hun bare finne seg i.

Alt dette har ikke skjedd på Ingvild Kjerkols vakt, selv om det er hun som sittende helseminister som har ansvaret.

Men skal det bli en løsning på problemet, kreves det brede politiske forlik. Alle partier må bidra og de må komme seg forbi snøen som falt i forrige periode. Kanskje burde noen startet med å spørre forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe hvordan han har tenkt å utdanne mer helsepersonell istedenfor å angripe helseministeren fra alle kanter?