Debatt

Alt og alle taper i krig. Naturen taper i stillhet

De negative konsekvensene på naturen i krig og væpnede konflikter blir i stor grad oversett. Ødeleggelse av natur og livsgrunnlag må få mer oppmerksomhet, for konsekvensene varer langt inn i en sårbar fred.

ENORME ØDELEGGELSER: «De miljømessige konsekvensene av krigen i Gaza er uten sidestykke. Vurderingen avslører at samfunnet utsettes for raskt voksende jord-, vann- og luftforurensning, samt risiko for irreversibel skade på dets naturlige økosystemer», skriver Karen Landmark i Grid. Bildet er av ødeleggelsene i Jabalia på Gaza-stripen og er tatt 19. juni 2024. 
ENORME ØDELEGGELSER: «De miljømessige konsekvensene av krigen i Gaza er uten sidestykke. Vurderingen avslører at samfunnet utsettes for raskt voksende jord-, vann- og luftforurensning, samt risiko for irreversibel skade på dets naturlige økosystemer», skriver Karen Landmark i Grid. Bildet er av ødeleggelsene i Jabalia på Gaza-stripen og er tatt 19. juni 2024. Foto: Mahmoud Issa / Reuters / NTB
Karen Landmark
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

For FNs miljøprogram, er det er svært kontroversielt å publisere rapporter som vurderer skadene av krig på miljøet. Likevel har verdens land mulighet til å be om slike vurderinger. Ukraina har gjort det, og nå har også Palestina gjort det.

Hensynet til naturen er grunn nok i seg selv til å unngå krig.

Karen Landmark
GRID - Arendal

I en foreløpig vurdering som ble publisert denne uken, kommer det tydelig frem at de miljømessige konsekvensene av krigen i Gaza er uten sidestykke. Vurderingen avslører at samfunnet utsettes for raskt voksende jord-, vann- og luftforurensning, samt risiko for irreversibel skade på dets naturlige økosystemer. FNs miljøprogram gjentar oppfordringen om en umiddelbar våpenhvile for å beskytte liv og til slutt bidra til å redusere konfliktens miljøpåvirkninger.

Politisk sensitivt arbeid

At krig ødelegger natur er ikke nytt for de fleste, men de færreste har sikkert hørt at FNs miljøprogram under FNs miljøforsamling (UNEA 6), hvor alle verdens miljøministere samles, fikk et styrket mandat, en såkalt resolusjon for å vurdere de miljømessige konsekvenser av konflikter. Med andre ord skal FNs miljøprogram utvikle og sikre tekniske retningslinjer for hvordan man måler miljøskader som oppstår under krig. Absurd nok, finnes det regler i krig, og også prinsipper for beskyttelse av miljøet i forbindelse med væpnede konflikter (PERAC-prinsippene). PERAC står for beskyttelse av miljøet i forbindelse med væpnede konflikter.

De miljømessige konsekvensene av krigen i Gaza er uten sidestykke.

Karen Landmark
GRID - Arendal

Det har lenge vært bekymringer rundt den politiske sensitivitet i dette arbeid. FN er det beste systemet vi har til å reagere og håndtere disse utfordringer, men FNs miljøprogram har i særdeleshet fått klar beskjed om å begrense sitt arbeid rundt konfliktfylte områder. Dette kom også til utrykk da Russland la ekstra press rundt Inger Andersens lederskap av FNs miljøprogram, etter en tilsvarende rapport om krigen i Ukraina.
Forhandlingene om denne resolusjonen var svært krevende, med Ukraina som forslagsstiller og både Russland, Israel og Palestina til stede. At FNs miljøforsamling klarte å oppnå konsensus i denne politisk krevende situasjonen er imponerende.

Les også

Krig ødelegger alt liv

Derfor var det gledelig at resolusjonen ble vedtatt, og ga FNs miljøprogram fornyet mandat til å engasjere seg i dette arbeid. Dette fordi vi trenger redskaper og retningslinjer for å kunne måle påvirkningen på naturen under krig, også for å kunne opprette og restaurere naturen, når krigen tar slutt.
Resolusjonen, som ble foreslått av Ukraina, er potensielt den mest betydningsfulle tekst om de miljømessige konsekvenser av væpnede konflikter til dags dato. Dette er spesielt viktig når vi som nå ser både i Ukraina og Gaza hvordan ødeleggelse av industribygg og infrastruktur som vannledninger og kloakksystemer fører til forurensning. Fosforbomber gjør også jordbruksarealer ubrukelige.

Ødeleggelse av industribygg og infrastruktur som vannledninger og kloakksystemer fører til forurensning. Fosforbomber gjør også jordbruksarealer ubrukelige

Karen Landmark
GRID - Arendal

GRID-Arendal har vært samarbeidspartner for FNs miljøprogram I utarbeidelsen av begge disse rapportene. Dette er  vanskelig arbeid. Dels på grunn av tilgangen til informasjonen, men også nettopp på grunn av det politiske klimaet rundt dette arbeidet. Viktigheten av denne typen informasjon overgår likevel vanskelighetene. Vi mener at ved å vise konsekvensene av krig og konflikt på natur og miljø, kan vi gi et bidra til en mer helhetlig diplomatisk inngang. Det er ikke vanskelig å forstå at man først og fremst fokuserer på livene som går tapt i en krig og videre, på de økonomiske konsekvensene for de involverte land.

Men jorda vår er nå under så alvorlig press at konsekvensene av krig og væpnet konflikt for naturen burde vektlegges langt sterkere. Krig ødelegger alt liv, også vårt livsgrunnlag. Hensynet til naturen er grunn nok i seg selv til å unngå krig. Det er også det finurlige at miljøødeleggelsene også på sikt vil føre til enda flere tapte menneskeliv, da forurensning dreper.

Norge stilte seg bak vedtaket i FNs miljøforsamling, som oppfordrer alle land til å følge internasjonal rett om beskyttelse av miljøet i områder med væpnet konflikt og bidra til å gjenopprette miljøet etter konflikt. Dette er svert viktig signal, og vårt håp er at Norge vil ta ansvar å være pådriver også for å oppnå konkrete resultater for dette arbeidet fremover.

Les også


E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørChristoph NørgaardStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2024