Anker Førdefjord-saken til Høyesterett: – Prinsipielt viktig

I august kom Borgarting lagmannsrett med sin dom i den mye omtalte Førdefjord-saken.

Der ga den medhold til Naturvernforbundet og Natur og Ungdom i at tillatelsene om å gjennomføre sjødeponi i fjorden ikke var lovlige. Nå varsler staten at den anker dommen til Høyesterett.

– Vannforskriften legger føringer for mange ulike saker. Vi anker dommen fordi det er prinsipielt viktig med en tydelig avklaring fra Høyesterett i denne saken, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding.

Også næringsminister Cecilie Myrseth uttaler seg:

– Engebø er viktig for Norge fordi den sikrer tilgang på et kritisk og strategisk viktige mineral, og skaper lokale arbeidsplasser. Det er den første nye metallgruven på flere tiår. Prosjektet har bred politisk støtte og stor lokal oppslutning, og har allerede bidratt med verdiskaping.

– I lys av dagens sikkerhetspolitiske situasjon er Engebø et spesielt viktig prosjekt. Utvinning fra Engebø-fjellet vil bidra til at Norge og hele EØS-området sikres en stabil og trygg leveranse av titanråstoff i lang tid.

– Staten kommer til å tape

Anken blir møtt med tro på seier også i Høyesterett fra naturorganisasjonene.

– Sjansen for at staten skal vinne i Høyesterett er svært liten. Dommen fra lagmannsretten er så knusende at det eneste ansvarlige er å trekke utslippstillatelsen tilbake. Selv om staten har rett til å anke, kan ikke det bety at gruveselskapet skal få lov til å ødelegge fjorden mens saken går sin gang, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, i en pressemelding.

Selv med lagmannsrettens dom fortsetter sjødeponiet. Staten har varslet at de ikke trekker tillatelsen, og selskapet Nordic Mining sier at de ikke anser dommen som bindende.

For å stanse sjødeponiet mens saken er i rettssystemet fremmet organisasjonene en begjæring om midlertidig forføyning den 26. august. Saken kommer opp i Sogn og Fjordane tingrett 13. oktober, og det er satt av fem dager til behandling av saken.

– Staten kommer til å tape i Høyesterett, men vi må redde Førdefjorden, sier Sigrid Hoddevik Losnegård, leder i Natur og Ungdom.

– Havforskningsinstituttet har påvist at livet i deponiområdet er uvanlig rikt. Det er funnet rødlistede arter som blålange og bambuskorall akkurat der selskapet dumper avfallet sitt. Vi kan ikke risikere at dette nå blir ødelagt, fortsetter hun.

Klar tale fra lagmannsretten

Organisasjonene som er mot tilltatelsen til sjødeponi i Førdefjorden har i sin kamp særlig vist til EUs vanndirektiv, som slår fast at den typen forurensning som vil forekomme, er ulovlig. Vanndirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen i 2009 og er derfor gjeldende i norsk lov.

Ifølge direktivet kan forurensing bare tillates dersom det er av «overriding public interest», som kan oversettes til «tvingende allmenne hensyn».

Spørsmålet har derfor vært, i miljøbevegelsens øyne, om hensynene regjeringen har argumentert med er gode nok til å rettferdiggjøre forurensning av vann.

Det mente ikke lagmannsretten.

– Lagmannsrettens konklusjon er at tillatelsen er gitt i strid med vanndirektivet og vannforskriften, og at vedtakene av denne grunn er ugyldige, sa retten i en uttalelse.

Andreas Bjelland Eriksen er fortsatt uenig i dette.

– De miljømessige konsekvensene av sjødeponiet er grundig utredet. Tillatelsen stiller strenge krav til utslipp, miljøovervåking og rapportering. Miljødirektoratet følger driften nøye, sier han.

Ikke godt nok

Statens opprinnelige argument for å gi tillatelse til sjødeponi var at gruven sikret arbeidsplasser, og at driften ville gi store inntekter til både kommune og stat.

Da EFTA-domstolen tidligere i år kom med sin rådgivende uttalelse i saken slo den fast at dette ikke var nok til å være tvingende allmenne hensyn.

På det tidspunktet hadde likevel staten begynt å føre et nytt hovedargument. Det er at utvinningen som skal foregå i gruven er viktig for å sikre Europa tilgang på kritiske mineraler, og at dette i seg selv kan regnes som et hensyn som er viktig nok til å godkjenne sjødeponi.

Staten har sagt at disse argumentene også var en del av begrunnelsen da tillatelsen ble gitt, blant annet da regjeringen i mai kom med beskjeden om at den ikke endret tillatelsen til sjødeponi etter ETA-domstolens uttalelse. Samtidig sa klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen til Altinget at «den skriftlige begrunnelsen for tillatelsen kunne vært tydeligere».

Da staten førte dette argumentet opp mot EFTA-domstolen i fjor høst svarte Lorna Armati, jurist i EU-kommisjonen, blant annet at «å komme med en god historie etterpå, er ikke godt nok».