Bli abonnent
Annonse
Debatt

Argumentene om atomvåpens avskrekkende effekt er sterkt overdrevet

For mindre enn to år siden vant organisasjonen Nihon Hidankyo Nobels fredspris for sitt arbeid for en atomfri verden. Nå går debatten varm om hvorvidt vi bør ha atomvåpen på nordisk jord, og kanskje til og med produsere atomvåpen selv.
For mindre enn to år siden vant organisasjonen Nihon Hidankyo Nobels fredspris for sitt arbeid for en atomfri verden. Nå går debatten varm om hvorvidt vi bør ha atomvåpen på nordisk jord, og kanskje til og med produsere atomvåpen selv.Foto: ICAN Norge / Nei til Atomvåpen / Gorm Kallestad/NTB
16. mars 2026 kl. 05:00

Dette er en meningsytring, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

De siste ukene har debatten gått for fullt i norske medier om atomvåpen. Flere hevder at mer atomvåpen vil føre til en mer stabil verden og gi oss økt sikkerhet. 

Det som blir sett bort ifra er i hovedsak to ting:

  1. At atomvåpens avskrekkende effekt er sterkt overdrevet, og
  2. At atomvåpens humanitære konsekvenser, hvis eller når de brukes, vil kunne endre verdenssamfunnet slik vi kjenner det i dag. 

Å basere vår sikkerhet på atomvåpen er særdeles uklokt. Argumentet er at atomvåpen vil avskrekke. Ingen vil noen gang våge å bli utslettet, så dermed tør man ikke å angripe. Slik argumenterer mange med det selvsagte premiss om at avskrekking er absolutt. Slik ilegges atomvåpen en nærmest ufeilbarlig status.

I praksis betyr kjernefysisk avskrekking at vi er villig til å begå massedrap av sivile og slik bryte med folkeretten. Hvor grensen for å bruke atomvåpen er satt, er det kun statslederne som har atomvåpen tilgjengelig som vet. Er det for eksempel aktuelt å bruke atomvåpen som et forebyggende angrep?

Heldigvis kan vi bli beroliget med argumentet at siden atomvåpens avskrekkende effekt er så kraftig, så vil det aldri være behov for å benytte dem. Det er et paradoks at atomvåpen kun skal avskrekke, men aldri brukes. Hele poenget med kjernefysisk avskrekking er å være villig til å bruke dem. Er man ikke villig til å benytte dem, forsvinner poenget å bruke flerfoldige milliarder på å utvikle og drifte disse bombene. Man må være villig til å begå massedrap på sivile for å få ønsket effekt. 

Les også

Flaks er ikke en bærekraftig strategi

Det er flere hendelser gjennom historien som tydelig illustrerer at avskrekking på ingen måte er absolutt. Argentina var ikke avskrekket fra å invadere Falklandsøyene som var områder tilhørende atomvåpenstaten Storbritannia. India og Pakistan, begge atomvåpenstater, har jevnlige militære konflikter om Kashmir-regionen. Ingen av dem virker særlig avskrekket. 

Avskrekkingsteori forutsetter rasjonelle aktører som tar rasjonelle beslutninger.

Historien viser imidlertid at dette er en farlig forutsetning. Statsledere handler ikke alltid rasjonelt, særlig ikke i pressede krigssituasjoner. En irrasjonell statsleder kan like lett bestemme at hen ikke tror på motpartens trussel og dermed ikke anser seg selv som avskrekket. 

Vi vil alle betale prisen når avskrekkingen feiler.

Kaja Yngsdal Hilleren og Daniel Gudbrandsen Farsjø

Siden 1945 har vi levd i en utrygg atomverden, en verden preget av det som ofte omtales som «atomflaks». Gjentatte ganger har menneskelige feil, feiltolkninger og tekniske svikt nesten ført til atomvåpenangrep. At slike hendelser hittil er blitt avverget skyldes i stor grad tilfeldigheter. Stanislav Petrov fikk kallenavnet «mannen som reddet verden» fordi han ikke fulgte sine ordrer når hans radarstasjon feilaktig meldte at USA angrep Sovjetunionen. Hva om en annen person hadde vært på vakt den dagen?

Å basere global sikkerhet på flaks er ikke en bærekraftig strategi. 

Les også

Enorme humanitære konsekvenser

De enorme svakhetene med avskrekking er tydelige. Vi vil alle betale prisen når avskrekkingen feiler. 

Dette er det andre aspektet som mangler i debatten: de humanitære konsekvensene ved bruk av atomvåpen. Hva vil egentlig skje hvis en atombombe brukes? 

Atomvåpen er det mest destruktive og umenneskelige våpenet som noensinne er laget. Det skiller seg fra andre våpen ved at det fører til umiddelbar ødeleggelse i enorm skala, og ved å gi nedfall av svært skadelig radioaktivt avfall over store områder, med virkninger i flere generasjoner framover. 

En atomkrig vil ikke bare være en militær hendelse, men en humanitær katastrofe av ufattelige dimensjoner.

Kaja Yngsdal Hilleren og Daniel Gudbrandsen Farsjø

Enhver bruk av atomvåpen vil ha alvorlige følger. Selv bruk av såkalte «taktiske» atomvåpen (som ofte er større enn Hiroshima-bomben) vil føre til katastrofale  konsekvenser. Hvis en atombombe detoneres, er det hovedsakelig tre skademekanismer som dreper og skader mennesker: Trykkbølgen, varmestrålingen og den radioaktive strålingen. Atomvåpen produserer store mengder radioaktiv stråling som dreper umiddelbart, men også over lang tid.

ICRC har utarbeidet et scenario som viser hva som vil skje dersom en 100 kilotonn atombombe detoneres 300 meter over bakken over Majorstuen. Scenariet tilsier at atombomben ville ført til 93.000 umiddelbare dødsfall og 115.000 skadde. Det vil starte med et lysglimt, etterfulgt av en ildkule som er 900 meter i diameter. Ekstremt varm, varmere enn solen. Varmestrålingen avtar med avstanden, men smelter og antenner alt innenfor en viss radius. Alt innenfor en radius på 440 meter fra Majorstuen blir umiddelbart fordampet. Alt blir borte. Av de som befinner seg utenfor sonen hvor alt ødelegges, så vil varmen gi stråleforbrenning på ubeskyttet hud. Sammen med de omfattende brannene gir dette svært mange mennesker brannskader. 

Sivile vil være den tyngste byrden

I en slik situasjon vil ingen beredskap være tilstrekkelig. Helsepersonell vil ikke kunne yte tilstrekkelig hjelp. Sykehus og infrastruktur vil bli ødelagt, og helsepersonell vil selv være blant de rammede. Det er sivile som vil bære den tyngste byrden av konsekvensene.

En atomkrig vil ikke bare være en militær hendelse, men en humanitær katastrofe av ufattelige dimensjoner, med døde opp i titalls millioner. Atomvåpen har ingen plass i en verden som verdsetter menneskeliv.

Et stort flertall av verdens stater er for avskaffelse av atomvåpen og støtter FNs atomvåpenforbud, men et mindretall gjør oss alle utrygge ved å fortsatt satse på masseødeleggelsesvåpen. Det eneste som skaper reell trygghet er å styrke normen mot atomvåpen, øke innsatsen for kjernefysisk nedrustning og sørge for total avskaffelse av atomvåpen. 

Les også

Annonse
Annonse
Annonse
Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977red@altinget.no
Sjefredaktør:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2026