Arne Melsom: Vil Norge og EU gå hver sin vei?

EU går til sak i WTO

Høsten 2021 fikk Taiwans representasjonskontor i Vilnius lov til å bruke 'Taiwan' i navnet sitt. Dette utløste raseri i Beijing. Kina kalte hjem sin ambassadør, lisenser for import fra Litauen ble stanset og Litauen ble strøket fra tollregistere i Kina. Handelssabotasjonen medførte at EU gikk til sak mot Kina i WTO. Mange land sluttet seg til, blant annet har saken støtte fra et samlet G7. 

I oktober 2021 ble Kinas handelspolitikk kritisert kraftig i WTO av EU og likesinnede land. I februar 2022 gikk EU på nytt til sak mot Kina i WTO, denne gangen for manglende beskyttelse av patentrettigheter i telekomsektoren.

Gang på gang ser vi at EU følger opp sin prioritering om ansvarliggjøring og forbedring av multilateralt regelverk. Frihandel er ikke aktuelt for EU før Kina viser vilje til å leve opp til alle forpliktelser.

Er Norge på vei vekk fra EU?

Ifølge Hurdalsplattformen skal Norge «samarbeide med Kina langs en nordisk og europeisk linje.» Nylig uttalte Huitfeldt at Norge legger seg tett opp til EU, i tråd med plattformens formulering. Dessverre er Huitfeldts påstand så gal som den kan få blitt når det gjelder handelspolitikk. 

Hadde Norge lagt seg tett opp til EU, hadde vi aldri stilt oss utenfor en bred allianse med våre naturlige partnere i disse sakene.

Arne Melsom
Nestleder, Hongkongkomiteen i Norge

Norge er ikke blant landene som har sluttet seg til EUs WTO-saker mot Kina. Til Stortingets Europautvalg har Huitfeldt argumentert med at Norge har som tradisjon å forholde seg nøytral i tvistesaker i WTO.

Men Kinas posisjon er enestående: Ingen annen diktator har noensinne misbrukt internasjonal handel til å projisere sin makt slik Xi Jinping gjør. Tradisjonen Huitfeldt viser til, er uegnet i møtet med den framvoksende supermakten i øst. Hadde Norge lagt seg tett opp til EU, hadde vi aldri stilt oss utenfor en bred allianse med våre naturlige partnere i disse sakene.

Det eneste punktet Norge har fulgt opp, er sanksjonene fra mars 2021. Og da i form av en note bestående av én setning, rettet til EU, ikke Kina eller andre sanksjonerte.

EU har ingen planer om frihandel. EU jobber målrettet i WTO for å styrke multilateralt regelverk for handel. EU ansvarliggjør gjentatte ganger kinesiske myndigheter for sine brudd på avtaler og forpliktelser.

Norge har ambisjoner om en bilateral frihandelsavtale. Norge unnlater å slutte seg til EUs ansvarliggjøring i WTO av Kinas misbruk av handelsmakt. Kontrasten mellom EU og Norge kan vanskelig bli større.

Støre-regjeringen ignorerer fullstendig hvordan særlig EU, men også andre allierte, forholder seg til handel med Kina. En tilnærming som slo rot under Solberg-regjeringen i 2017, etter offentliggjøringen av normaliseringserklæringen. Styringspartiene er samkjørte i sin iver etter å legge handelspolitikken 180 grader vekk fra EU.

Kontrasten mellom EU og Norge kan vanskelig bli større.

Arne Melsom
Nestleder, Hongkongkomiteen i Norge

Et ikke-eksisterede fundament

Det har ingen hensikt å drive med forhandlinger om man har grunn til å tro at motparten vil ignorere en framforhandlet avtale etter forgodtbefinnende. Sabotasjen mot Litauen er allerede nevnt. Enda mer omfattende er handelskrigen mot Kinas frihandelspartner Australia, som kinesiske myndigheter satte i gang for tre år siden. 

Norske myndigheters Kina-politikk styrer vår utenrikspolitikk i en farlig retning.

Arne Melsom
Nestleder, Hongkongkomiteen i Norge

Hva som gjør at norske myndigheter har tillit til at Beijing pliktskyldigst vil rette seg etter en bilateral avtale med en mikropartner som Norge, er en gåte.

Mysteriet antar særlig store proporsjoner fordi Beijing står bak et eklatant brudd på en eksisterende frihandelsavtale: Etter tilintetgjøringen av det frie sivilsamfunnet i Hongkong, er EFTAs frihandelsavtale med byen misligholdt på spektakulært vis. En ansvarliggjøring fra norske myndigheter er uaktuell.

Norge og EU går hver sin vei. Norge blir dermed en brikke i Beijings spill for å splitte samholdet blant demokratier. Norske myndigheters Kina-politikk styrer vår utenrikspolitikk i en farlig retning.