Bård Hoksrud: Vi er ikke imot folkehelse. Vi synes det er spennende

Fremskrittspartiets Bård Hoksrud har spesiell tro på ett virkemiddel for å få ned forbruket av tobakk, alkohol og usunn mat. De fleste andre er han motstander av.

Frps motvilje mot høye avgifter, lover og reguleringer vil ifølge Frps helsepolitiske talsperson Bård Hoksrud vil påvirke folks forbruk av alkohol og tobakk.
Frps motvilje mot høye avgifter, lover og reguleringer vil ifølge Frps helsepolitiske talsperson Bård Hoksrud vil påvirke folks forbruk av alkohol og tobakk.Foto: Terje Pedersen / NTB
Solveig Ruud

Da regjeringen la frem folkehelsemeldingen sin i slutten av mars, var dommen hard fra Frp.

– Dette var dårlige greier, sa partiets helsepolitiske talsperson. Bård Hoksrud brukte ord som «makkverk», «mageplask» og «gull i tåkeprat» om innholdet. Han kritiserte meldingen for å være lite konkret og uklar på flere områder.

Tirsdag avgir helse- og omsorgskomiteen på Stortinget sin innstilling til folkehelsemeldingen. Men hva slags folkehelsepolitikk har Frp? Partiets program sier svært lite om temaet. 

– Vil Frp ha ned alkohol- og tobakkskonsumet i Norge?

– Det er jo ikke noen mål at konsumet skal gå opp. 

– Men vil dere ha det ned?

– Ja, målet er jo at folk skal ha best mulig helse og være opptatt av det. For oss er det ikke noen mål at det skal opp eller at folk skal røyke, snuse eller drikke mer. Men så er spørsmålet: skal politikerne regulere og styre det? Det er vi kritiske til, fordi vi tror på enkeltmennesker. Vi mener at de aller fleste klarer å ta gode valg, og så skal vi sørge for dem som ikke gjør det, sier han.

Mener ikke røykeloven har hatt særlig betydning

Frp var sterk motstander av røykeloven da den kom i 1988 og da den ble strammet inn i fra 2004. Og da Høyres Bent Høie som helseminister tok til orde for røykeforbud i det offentlige rom og 25-års aldersgrense for e-sigaretter, ble det fra Frp-hold uttalt at dette var «så inngripende i folks frihet» at man kunne tro at Norge hadde fått en sosialistisk regjering.

– Hva er Frps viktigste grep for å få ned alkohol- og tobakk-konsumet?

– Det er jo selvfølgelig at man fortsetter å informere på en god måte, forteller om konsekvensen av bruken, sier Hoksrud. 

Nå reagerer Frp-politikeren på forslag om nye innstramminger. Regjeringen ønsker en tobakksfri generasjon og foreslår i folkehelsemeldingen blant annet å forby nettsalg av tobakksvarer og e-sigaretter. 

Vi mener at de aller fleste klarer å ta gode valg.

Bård Hoksrud
Helsepolitisk talsperson i Frp

På spørsmål om røykeloven har bidratt til at færre røyker i dag, svarer Hoksrud litt nølende at loven kan ha gjort det.

– Men jeg har ikke lyst til å svare, ja, veldig, sier han og mener færre røyker på grunn av en generell holdningsendring i samfunnet.

– Det handler jo ikke bare om loven, men også om at vi har blitt mer opplyst om konsekvensene av tobakksprodukter, sier han. Hoksrud legger til at han også tror færre røyker fordi vi har fått nye produkter som snus, og han trekker frem avgiftsnivået som en annen årsak.

Tobakk er et lovlig produkt

Hoksrud kan ikke svare på om Frp har vært mot alle innstrammingene i røykeloven gjennom tidene. Mye skjedde før han selv kom inn på Stortinget. Men han legger ikke skjul på Frps skepsis.

– Det handler om at det skal være lov å ta egne valg. Og tobakk er et lovlig produkt. 

– Du sa at det ikke bare var loven, men også avgiftene, som hadde ført til at færre røyker nå. Dere har jo ikke vel ikke gått inn for høye avgifter heller?

– Nei, vi er ikke for høye avgifter. Utgangspunktet vårt er at det skal være valgfrihet. Og så mener vi at folk skal ha god informasjon og være godt opplyst. I dag er det vel ingen som kan si at de ikke er informert om at tobakk er helseskadelig.

– Er det sannsynlig at det ville vært flere røykere hvis Frps politikk var blitt gjennomført?

Jeg er ikke sikker på om det hadde blitt flere røykere med Frp-politikk. Men det er jo ikke sikkert at det ville blitt færre heller.

Bård Hoksrud
Helsepolitisk talsperson i Frp

– Jeg er ikke sikker på om det hadde blitt flere røykere med Frp-politikk. Men det er jo ikke sikkert at det ville blitt færre heller. Hvis man får informasjon og blir opplyst, så ser man også at veldig mange klarer å ta de gode valgene, sier Hoksrud, som understreker at hverken han som politiker, eller staten skal «bestemme over folk».

– Det ligger liksom i Frp-ryggraden, sier han.

– Men dere vil jo for eksempel bestemme at noen ikke skal gå med hijab?

– Ja. Men det er en helt annen debatt da. Det handler om helt andre ting for å si det sånn. 

Hoksrud: Folk er opplyste

Hoksrud sier gjentatte ganger at han er opptatt av at folk skal kunne ta opplyste valg. Men han kan ikke svare ja på spørsmålet om Frp noen gang har foreslått økte bevilgninger til opplysningstiltak i regi av Helsedirektoratet. Partiet har derimot kuttet i bevilgninger til «Kommunikasjon om levevaner og helse» og til rusforebyggende tiltak.

– Poenget er at dette er informasjon man får på skolen. Folk er opplyste. De fleste i Norge er da veldig bevisste og klar over at om man f.eks. begynner å røyke – eller drikker for mye – så har det helsemessige konsekvenser, sier Hoksrud. 

– Kan det være slik at Fremskrittspartiets helsepolitikk fører til at man for eksempel får dyrere kreftomsorg, fordi flere vil få lungekreft og andre type kreft?

– Jeg tror jo ikke det, for man ser at antallet som bruker sigaretter og tobakk heldigvis går heldigvis ned, sier Hoksrud.

Frp og røykeloven

Røykeloven er ikke en egen lov, men en bestemmelse om hvor det er forbudt å røyke i det som populært kalles tobakkskadeloven: § 25 i Lov om vern mot tobakksskader. Den er blitt strammet inn en rekke ganger.

Nå sies det i loven at luften skal være røykfri i lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang. Det samme gjelder i møterom, arbeidslokaler og serveringslokaler. Utendørs inngangspartier til helseinstitusjoner og offentlige virksomheter skal være røykfrie.

Bestemmelsen ble først innført i 1988, da Aps Tove Strand Gerhardsen (nå Tove Strand) var ansvarlig statsråd, men da med en rekke unntak.  Vedtaket dengang betød at bare ble tillatt å røyke i eget hjem og i egen bil, samt i friluft - men med en rekke unntak. Lovendringen førte til at restauranter opprettet egne soner for ikke-røykere, mens nyetablerte etablissementer ble pålagt å innføre klart atskilte deler for røykere og ikke-røykere. Etter denne lovendringen var det f.eks. fortsatt tillatt å røyke på enmannskontor. 

Frps daværende formann Carl I. Hagen uttalte i 1988 at det var «mer enn oppsiktsvekkende» at flertallet gikk inn for å «kriminalisere de vel 40 prosent av folket som kan defineres som røykere».

Fra 1. juli 2004 ble loven strammet inn av han som etterhvert fikk navnet «røykelovens far» - KrFs helse- og omsorgsminister Dagfinn Høybråten. Han foreslo forbud mot røyking på alle serveringssteder. Siktemålet var å begrense passiv røyking og sikre et røykfritt arbeidsmiljø for de ansatte.

Frps helsepolitiske leder John Alvheim brukte da ord som «fanatisk» om Høybråten og mente en «utidig formynderholdning» lå bak lovforslaget, som han karakteriserte som «fundamentalistisk». 

En ny innstramming fra 2013 gjorde det forbudt å røyke på jernbaneperronger og utenfor sykehus. Det skjedde da man la inn i loven en bestemmelse om at «utendørs inngangspartier til helseinstitusjoner og offentlige virksomheter skal være røykfrie».

Frp kjempet i mange år for å oppheve hele loven og har kjempet mot mange innstramminger.

Ønsker ikke regulering, påbud og forbud

Fremskrittspartiet vil legge ned Vinmonopolet, senke avgiftene på alkohol og tillate salg av brennevin til 18-åringer. Partiet vil også åpne for reklame for alkohol og sier ja til salg av øl på bensinstasjoner og i kiosker og salg av alkoholholdige drikkevarer på gårder som produserer dem.

– Dere vil altså gi folk lettere tilgang til alkohol til en lavere pris – og tillate reklame for det. Er det sannsynlig at en slik politikk vil føre til økt forbruk?

– Da har man som premiss at folk ikke klarer å ta gode valg selv. Det er ikke sånn at hvis jeg går inn i en dagligvarebutikk, så må jeg ta med meg sjokolade. Jeg går veldig fint gjennom uten at det er et problem. Det gjør de aller fleste. Vi mener dette handler om at vi ønsker et samfunn hvor det ikke er regulering, påbud og forbud som er løsningen, sier Hoksrud.

Frp-politikeren minner om at folk fikk tak i alkohol også under den såkalte forbudstiden tidlig på 1900-tallet da det var forbudt å omsette brennevin i Norge.

– Dere er generelt opptatt av tilbud og etterspørsel. Så mitt spørsmål er egentlig bare om det er sannsynlig at en billigere vare som blir mer tilgjengelig, fører til økt forbruk?

– Nei, det er jo tilgjengelig nå. Det er ikke noe problem for folk å få tak i alkohol. 

– Hvis det er det, hvorfor er det viktig for Frp å foreslå å selge øl og vin på bensinstasjoner?

– Det handler jo om konkurranseforholdet for dem som driver bensinstasjoner, sier Hoksrud som ikke tror salget av alkohol «vil eksplodere» med økt tilgjengelighet.

– Det vil jo ikke det. Folk må følge de samme lovene, følge de samme reglene.

– Men dere vil jo ikke ha de lovene og reglene?

– Det er jo ikke sånn at vi ikke skal ha regler. Vi vil ha 18-års aldersgrense. Og vi vil jo bare at man skal få lov til å selge alkohol i butikkenes åpningstider. Og vi skal drive informasjonsarbeid. Men som sagt, forskjellen på vår og de andres politikk, er at vi har tro på enkeltmennesker. Men sosialistene og de andre partiene tror ikke at folk er i stand til å ta gode valg hvis man er opplyst om konsekvensene av de valgene man tar, sier han.

– Vi er individer som har egne meninger

Hoksrud mener dagens unge er mer bevisst på forhold omkring egen helse enn tidligere generasjoner. 

– Og det er jo ikke på grunn av høye avgifter og fordi regjeringen fører en streng politikk. Vi er individer som har egne meninger og egne oppfatninger av hva som betyr noe i vårt liv. 

– Så det du sier, er at pris ikke har noe å si? 

– Det er klart for folk som ikke har veldig god økonomi, så betyr selvfølgelig pris noe. Men så må man jo se hvor man er, sier han og minner om at mange i Norge har kort avstand til Sverige. Hoksrud argumenterer derfor med at økte avgifter på norske varer fører til at folk i stedet kjøper slike varer der.

– Du sier at pris kan påvirke de som har dårlig økonomi, så da må det jo bety at hvis Frp fikk gjennom sin politikk med lavere avgifter på både alkohol og tobakk, så er det sannsynlig at noen med dårlig økonomi hadde kjøpt litt mer?

– Jeg synes du vrir og vrenger veldig på det nå. 

Jeg synes du vrir og vrenger veldig på det nå. 

Bård Hoksrud
Helsepolitisk talsperson i Frp

– Jeg stiller spørsmål…

– Poenget er jo at alle tenker på hva de har råd til å gjøre, og så gjør de noen valg ut ifra det. Så betyr ikke det at hvis prisen på noen varer går ned, går man automatisk ut og kjøper dem. 

– Du vil egentlig ikke svare? 

– Jeg tror på mennesker, sier han.

Promoterte diett uten frukt og grønnsaker som vokser under bakken

Når helsemyndighetene ønsker en restriktiv tobakk- og alkoholpolitikk, begrunnes det med at tobakk og alkohol bidrar til en rekke sykdommer. Kreft, hjerteinfarkt, slag og kols er noen eksempler på slike ikke-smittsomme sykdommer. Ifølge regjeringens folkehelsemelding er pris som virkemiddel «et av de best dokumenterte tiltakene for å redusere tobakksbruk, særlig blant unge og personer med dårlig kjøpekraft». 

Frp ønsker lavere avgifter, både på tobakk og alkohol, og fikk i en vippeposisjon fjernet avgiften på sjokolade og sukkervarer.

– Vil Fremskrittspartiet at myndighetene skal påvirke folk til å spise sunt?

– Gjennom å ha god informasjon, så skal man kunne ta de gode valgene. Det er vi positive til. Men folk skal kunne få lov til å velge om de vil spise kjøtt, vegetarmat, fisk, eller hva de vil. Vi skal legge til rette for at man kan få muligheten til å gjøre egne valg. 

– Ser du gjerne at for eksempel Helsedirektoratet skal drive med informasjonskampanjer?

– Ja, Helsedirektoratet, skolen, utdanningsinstitusjoner og frivilligheten. Kreftforeningen er jo kjempeaktive på dette her, sier Hoksrud som ønsker mer slikt engasjement enn en «stat som kommer med fingeren og sier at dette får du ikke lov til». 

– For egen del er det slik at kommer noen med pekefingeren, så tar jeg ofte det motsatte valget, sier han og legger til at han da blir provosert.

Kommer noen med pekefingeren, så tar jeg ofte det motsatte valget.

Bård Hoksrud
Helsepolitisk talsperson i Frp

– Men betyr det at Fremskrittspartiet generelt stiller seg bak kostholdsrådene?

– I utgangspunktet så mener vi det er bra med kostholdsråd, men jeg mener at man nå er i ferd med å rote det til, sier han og viser til debatten om nye nordiske kostholdsråd der også bærekraft trekkes inn.

– Kostholdsråd må basere seg på vitenskap om kosthold, sier han.

– Du sier man begynner «å rote det til». Tror du noen kan mene at du som landbruks- og matminister begynte å «rote det til» da du promoterte en diett om at man ikke skulle spise frukt og ikke grønnsaker som vokser under jorden?

– Ja, det kan godt hende. Men det var et valg jeg gjorde, sier han og legger til at den dietten «funker veldig bra, men ikke i et langsiktig perspektiv».

Folkehelse er gøy

– Trenger vi egentlig en offentlig folkehelsepolitikk, bortsett fra det med å gi informasjon? 

– Jeg tror folkehelse handler jo mye mer om det lille temaet vi har pratet om nå. 

– Men trenger vi en folkehelsepolitikk på dette området?

– Ja, svarer Hoksrud og poengterer at «informasjon er en del av folkehelsepolitikken».

– Det står veldig lite om folkehelsepolitikk i Frps program?

– Men det betyr jo ikke at vi er imot folkehelse. Vi synes det er spennende, vi synes det er gøy, sier Bård Hoksrud. 

Les også
Les også

Omtalte personer

Bård Hoksrud

Stortingsrepresentant (FrP), 2. nestleder, Helse- og omsorgskomiteen

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00