Blir det enklere av å vente?

Stor ståhei om gammel politikk

Tidligere i år måtte det et regjeringsbrudd til for å få inn deler av Ren energipakken (også kjent som fjerde energimarkedspakke) i EØS-avtalen. I 2018 fikk vi en ACER-strid i forbindelse med Stortingets avstemning om å ta inn tredje energimarkedspakke.

Det tok 5-10 år fra disse lovene ble vedtatt i EU til de ble innlemmet i EØS-avtalen. Debatten i Norge ble vanskeligere av at sakene hadde ligget på vent såpass lenge. Og fordi EU delvis hadde oppdatert regelverket i mellomtiden, og delvis var i ferd med å gjøre det parallelt med politisk behandling av innlemmelse.

Dette reduserte ikke konfliktnivået, også fordi debatten til en viss grad handlet vel som mye om Norges overordnede samarbeid med EU. Mer prinsipielle diskusjoner om Norges forhold til EU kan forventes i forbindelse med EØS-innlemmelse av omstridte EU-lover – uavhengig om sistnevnte er ferskvare eller vellagret.

Det er lite som tyder på at EØS-innlemmelse av EU-lover på energiområdet blir mindre kontroversielle av å la vurderingen trekke ut i tid.

Torbjørg Jevnaker
Spaltist og seniorforsker ved Cicero

Fra foregangsland til tilbakehold

Norge var et foregangsland for internasjonalt strømsamarbeid, og det nordiske kraftmarkedet har vært en viktig modell for EU. De siste årene har vi imidlertid sett økende skepsis i Norge til europeisk energisamarbeid, noe som forsterket seg under energikrisen.

EU går i motsatt retning: Omstillingen av energisystemet for å redusere klimautslipp peker mot mer samarbeid mellom land, og mer felles energipolitikk på EU-nivå. Europa må henge tettere sammen i energipolitikken hvis man skal håndtere et kraftsystem med store mengder sol og vind, få energiprisene ned og gjøre seg mindre sårbar for ytre sikkerhetspolitisk (og for den saks skyld: handelspolitisk) press.

Handlingsrom til annet tempo hvis vi vil

Gitt høyt tempo i EU – og lavt i EØS – er det ganske sannsynlig at etterslepet på energiområdet vil vokse med mindre Norge selv tar grep.

Norge har et stort handlingsrom innenfor EØS-avtalen når det gjelder hvordan vi organiserer mottaksapparatet for EU-lovgivning. Tidligere politisk behandling av nye lover som er under utforming i EU vil kunne bidra til en tidligere offentlig samtale. Hvis det gjøres riktig, kan det muligens også bidra til forankring. Inspirasjon kan hentes fra det danske folketinget, med tilpasninger for å passe med EØS-avtalen.

Enn så lenge kan vi jo forsøke å opplyse som best vi kan om hva som diskuteres i EU nå. Store endringer i Europa øker behovet for informasjon om hva som skjer og hvorfor – spesielt siden Europas energiomstilling sammenfaller med en situasjon der vi her i Norge styrer mot en svakere kraftbalanse om få år.

Tidligere politisk behandling av nye lover som er under utforming i EU vil kunne bidra til en tidligere offentlig samtale.

Torbjørg Jevnaker
Spaltist og seniorforsker ved Cicero

Mer nett og bedre kø

Neste omdreining i europeisk strømpolitikk handler i hovedsak om kraftnettet.

Den 10. desember ventes det at Europakommisjonen legger fram en europeisk nettpakke. Den vil ta tak i to utfordringer som er velkjente her til lands: at det tar lang tid å bygge ut kraftlinjer, og at det er lang kø for å få koble seg til kraftnettet.

At energi er dyrere i Europa enn i andre deler av verden svekker konkurransekraften til europeisk industri. Ifølge Kommisjonen skyldes dette EUs importavhengighet – EU-land importerer nær all fossil energi som de bruker – og ufullstendig integrasjon av EUs kraftsystem. Mer og bedre nett kan blant annet gi bedre utnyttelse av kraftproduksjon fra fornybar energi.

Nytt regelverk skal bidra til bedre og raskere konsesjonsbehandling for kraftlinjer. Kanskje kommer det mer EU-midler til prioriterte prosjekter som styrker grensekryssende handel. Slike prosjekt må like fullt få konsesjon i hvert land, noe som bestemmes nasjonalt.

Nettpakken vil oppdatere energiinfrastrukturforordningen som først ble vedtatt i 2013, og senere revidert i 2022. Dette er regelverk som ikke er innlemmet i EØS-avtalen.

Gitt høyt tempo i EU – og lavt i EØS – er det ganske sannsynlig at etterslepet på energiområdet vil vokse med mindre Norge selv tar grep.

Torbjørg Jevnaker
Spaltist og seniorforsker ved Cicero

Nettpakken vil trolig også inneholde retningslinjer for mer strategisk prioritering av hvem som skal få nettilgang. Slike føringer vil kanskje ikke bli skarpe eller bindende, men kan danne grunnlag for en videre diskusjon og utforming på nasjonalt nivå.

Hvordan nettkøen skal organiseres har vært et omdiskutert tema i Norge den siste tiden. Regjeringen innførte fra 2025 krav om modenhetskriterier for å sortere i nettkøen. Endringer er nå underveis for å gi prioritet til prosjekter av nasjonal interesse (eksempelvis kraft til våpenfabrikker). Likevel er det mange om beinet, og diskusjonene har fortsatt om prioritering mellom for eksempel kraftkrevende industri og datasentre.

Mer på fornybart og kraftmarked

Nettpakken vil også berøre konsesjonsbehandling for energilager samt fornybar energi. Forrige gang Fornybardirektivet ble oppdatert i EU (2023) fikk vi en debatt i Norge rundt muligheten for såkalte hurtigspor for utbygging av fornybar energi i forhåndsdefinerte områder. Debatten kom opp til tross for at Norge på det daværende tidspunktet skulle ta stilling til 2018-versjonen av samme direktiv. 2023-versjon ligger fortsatt til behandling for mulig EØS-innlemmelse.

I tillegg til nettpakken vil Kommisjonen – visstnok tidlig neste år – legge fram en «hvitbok» om dypere integrasjon av kraftmarked. Dette er ikke et lovforslag, men kan sammenlignes med Stortingsmelding.

Her vil Kommisjonen redegjøre for utfordringer i kraftsystemet, og åpne for debatt om mulige løsninger. Et lovforslag kommer på et senere tidspunkt. Noen mulige tema er stedsspesifikke investeringssignaler og mulighetene for samarbeid over nasjonale grenser om ulike støtteordninger.