Danmarks landbrukslobby er blitt vår oljelobby

Klare paralleller

Velkommen til en alternativ virkelighet der mer olje og gass er verdens fremtid og mål for investeringer og omlegging til fornybar energi droppes

Hvis det høres kjent ut, er det fordi det også er slagordet til lobbyorganisasjonen Landbrug & Fødevarer, og et motto som ganske mange tidligere og nåværende danske statsråder har tatt til seg.

Men dette er bare begynnelsen på rekken av argumenter som olje og landbruk deler.

De turnerer også begge med lekkasjeargumentet; hvis Norge/Danmark ikke produserer olje/animalske produkter, gjør andre det bare.

Og klimaeffektivitetsargumentet; Norge/Danmark har den mest klimaeffektive olje/kjøttproduksjonen – påstander som ikke støttes av diverse forskning.

Og også etterspørselsargumentet: Man produserer kun det forbrukerne etterspør, og kan derfor ikke holdes ansvarlig.

Disse velkjente forsinkelsesdiskursene danner grunnlaget for både den norske oljen og den danske kjøttindustriens fortelling, som begge steder systematisk forsinker klimatiltak.

Maktens episentre

Dette er bare begynnelsen på rekken av argumenter som olje og landbruk deler

Det kan de slippe unna med, fordi både norsk olje og dansk landbruk er maktens episentre.

Maktanalyser fra begge land viser hvordan oljelobbyen i Norge og landbrukslobbyen i Danmark har bygget nettverk som gir dem gjennomgripende politisk innflytelse og uforholdsmessig stor makt.

I Norge oversettes det til enorme skattelettelser, og i Danmark oversettes det til plassering i den grønne treparten, som har resultert i en håpløst lav CO2-avgift og flere milliarder i statsstøtte til selve sektoren.

Kulturell makt

I tillegg til politisk makt, kultiverer både olje og landbruk også aktivt en sterk kulturell makt i sine respektive samfunn. 

For eksempel sponser Equinor i Norge landets største idrettsutøvere og unge idrettstalenter, og i Danmark har Arla den nasjonale skolemelkordningen (og tilhørende skolemelkstipend), som sørger for at meieriprodukter blir en del av selv de minste barnas skolegang.

Den politiske og kulturelle makten kan være så sterk at den nærmest skyver reelle økonomiske bidrag i bakgrunnen. Og det er her Norges oljeindustri skiller seg radikalt fra dansk landbruksnæring.

Der oljeverdien tilsvarer 28 prosent av BNP og innbringer den norske stat 3.592 milliarder kroner årlig, har dansk landbruk bare en verdi som tilsvarer 3,6 prosent av Danmarks BNP og et årlig bidrag til BNP på 76 milliarder danske kroner per år, mot omfattende statsstøtte.

Likevel er jordbrukslobbyen den politikerne inviterer inn mest jevnlig for å være med på å forme Danmarks klimapolitikk.

Og det er både norske og danske politikere som lar henholdsvis olje og landbruk få makt og lydhørhet til å utfolde sine misvisende forslag til klimaløsninger. 

Grønn olje og grønne griser

Både norsk olje og dansk landbruk er maktens episentre

Her hjemme er ikke de presenterte løsningene for Danmarks dyreproduksjon, som står for 90 prosent av utslippene i landbruket, en vesentlig omlegging til plantebasert produksjon, men tech-fixer som pyrolyse eller Bovaer.

Med løfter om grønn olje og grønne griser kan næringene fortsette sin klimaskadelige produksjon mer eller mindre uforstyrret.

Det viser hva som skjer hvis man lar de som har mest å tape på reell endring diktere løsningene.

Den felles aksepten av Norges olje og Danmarks animalske produksjon viser at vi alle er underlagt dominerende sektorers forsinkelsesdiskurser og påvirkning. Vi kjøper de falske premissene og de villedende argumentene, og mister selvinnsikten.

På oljemessen i Stavanger måtte det et knippe internasjonale klimaaktivister til for å kalle oljegigantenes bløff. Nå har Greta Thunberg gått inn i debatten om dansk dyreproduksjon og dens beskyttelse i den grønne treparten gjennom lav CO2-avgift, tech-fix og slaktepremier. 

Det burde oppmuntre til ettertanke. For hvis du kan se det absurde i den norske oljefestivalen, må du også kunne se det absurde i vår danske kjøttfestival. 

Dette debattinnlegget ble først publisert i Altinget Danmark. Innlegget er oversatt til norsk av Balder Haarklou Jensen.