Datasentre på naturens premisser

Strømsluk

Det er positivt at datasenterindustrien vil ha midlertidig forbud mot kryptoutvinning, men det bør gjøres permanent.

Det er også mange andre typer lagring av data vi stiller spørsmålstegn ved og som har lite eller ingenting med KI-modeller brukt i finans, helse, beredskap og offentlig forvaltning å gjøre. Nå planlegges en total kapasitet i Norge som uansett uvettig bruk langt overstiger behovet vi har. Det er enkelt å skille ut datasentre for kryptoutvinning, men hvordan kan vi skille ut andre typer datalagring? 

Hvor viktig er dette satt opp mot hva vi må ofre av verdifull norsk natur?

Truls Gulowsen
Leder, Naturvernforbundet

Mange store internasjonale aktører ønsker å bygge datasentre i Norge. Den planlagte kapasiteten vil langt overskride den datalagringen vi trenger i Norge. De største datasentrene krever enormt mye kraft. Googles datasenter i Skien vil ha et anslått energiforbruk på 4 TWh. De har fått innvilget tilgang på 240 MW, men har søkt om hele 840 MW. Fullt utbygd vil Googles datasenter kreve en kapasitet som er fem ganger mer enn det Skien kommune har tilgang til.

Aker og OpenAIs prosjekt Stargate Norway, det første KI-datasenterinitiativ i Europa, vil ha en kapasitet på opptil 290–500 MW. 290 MW tilsvarer strømforbruket til over 110.000 boliger, og strømprisen i Nord-Norge vil fyke i været. Narvik-prosjektet plasserer Norge i den øverste europeiske klassen av hyperscale-anlegg, men hvor viktig er dette satt opp mot hva vi må ofre av verdifull norsk natur? Er det dette datasenterindustrien sikter til med «å sikre vår digitale suverenitet»?

Her kan du lese tidligere innlegg i debatten.

Naturens stemme må bli hørt

Den elektriske kraften brukes til kjøling, og da blir det mye overskuddsvarme. Det er positivt at bruk av overskuddsvarme skal utredes med en nyttekostnadsanalyse, men dette må følges opp med å sette krav om utnyttelse av overskuddsvarme. Dette bør ha konsekvenser for lokaliseringen. Overskuddsvarmen bør primært brukes til oppvarming av bygg og eksisterende veksthus for å erstatte elektrisitet til oppvarming, ikke til nye veksthus eller nye oppdrettsanlegg.

Silvija Seres viser til behov for et nasjonalt rammeverk og at Danmark, Finland og Nederland allerede har kriterier og prosesser for store datasentre. Naturvernforbundet er enig i at Norge trenger det samme: klare krav til energi, areal, sikkerhet, samfunnsnytte og tilknytning til nasjonale mål for kunstig intelligens.

Vi er også enig i at Norge trenger datasentre, men at vi trenger dem på norske premisser, med tydelige krav og som del av en samlet strategi for verdiskaping framover. Naturens stemme må bli hørt.