Bli abonnent
Annonse
Debatt

Vi kan ikke regulere det vi ikke forstår

Datasentre er ikke mystiske, men de er heller ikke trivielle. De er blitt en del av samfunnets grunnleggende infrastruktur, på linje med kraft, nett og transport. Skal vi regulere dem klokt, må politikken bygge på realistisk forståelse av hvordan teknologien faktisk fungerer – og av hva som lar seg styre i praksis, skriver innleggsforfatteren.
Datasentre er ikke mystiske, men de er heller ikke trivielle. De er blitt en del av samfunnets grunnleggende infrastruktur, på linje med kraft, nett og transport. Skal vi regulere dem klokt, må politikken bygge på realistisk forståelse av hvordan teknologien faktisk fungerer – og av hva som lar seg styre i praksis, skriver innleggsforfatteren.Foto: Langsikt og REUTERS/Noah Berger for AWS/File photo
5. februar 2026 kl. 05:00

Dette er en meningsytring, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

I en nylig debatt om datasentre ble begrepet «datalagre» brukt konsekvent, tydelig ment som et synonym. Det er forståelig. For mange fremstår datasentre nettopp som steder der data ligger lagret, eller som en uklar del av «skyen». Samtidig illustrerer dette et større problem i den norske samtalen om digital infrastruktur: Mangelen på felles forståelse av hva datasentre faktisk er – og hva de ikke er.

Det er vanskelig å føre treffsikker politikk på et område der man mangler et felles begrepsapparat. Når datasentre reduseres til passive lagre, blir også koblingen til kunstig intelligens, digitalisering og samfunnskritiske tjenester uklar. KI fremstår da som noe immaterielt som skjer «i en app», snarere enn som et resultat av omfattende beregninger, fysisk infrastruktur og betydelig energibruk.

Datasentre er ikke først og fremst lagringsplasser. De er fysiske anlegg bygget for kontinuerlig beregning. Tusener av servere står på hele tiden og utfører matematiske operasjoner i stor skala – enten det handler om betalingssystemer, helsejournaler, logistikk, industriell styring eller kunstig intelligens. For at dette skal fungere, må tre forutsetninger være stabile: strøm, kjøling og tilkobling til fiber- og datanett. 

Les også

Inkonsistente ønsker

Kunstig intelligens gjør denne sammenhengen enda tydeligere. Moderne KI-modeller trenes gjennom millioner – ofte milliarder – av gjentatte beregninger. Disse kan ikke kjøres effektivt på én maskin, men må fordeles på tusenvis av spesialiserte prosessorer som arbeider parallelt og koordinert. Det er dette som skjer i store datasentre i dag. Når beregningene først er i gang, tåler systemene dårlig avbrudd. Selv korte strømstans kan gjøre at hele beregningsløp må startes på nytt, med store tap av tid og energi.

Dette forklarer også hvorfor datasentre bruker mye strøm. Selve beregningene – særlig i kunstig intelligens, der de er svært tette, kjøres kontinuerlig over lang tid og på spesialiserte prosessorer – er energikrevende, og nesten all elektrisk energi som brukes, blir til varme. Kjøling er derfor en integrert del av driften. I tillegg kommer krav til redundans: reservekraft, batterier og nødstrøm står klare for å sikre kontinuerlig drift. Det høye strømforbruket er et uttrykk for hvilken type tjenester infrastrukturen er bygget for å levere. 

Det er inkonsistent å ønske seg mer kunstig intelligens, men samtidig avvise den fysiske infrastrukturen den er avhengig av. Spørsmålet om hvor denne infrastrukturen bygges, handler derfor ikke bare om kraft og areal i dag, men også om digital suverenitet over tid. 

Det er inkonsistent å ønske seg mer kunstig intelligens, men samtidig avvise den fysiske infrastrukturen den er avhengig av.

Silvija Seres
Teknolog og strategisk rådgiver, Technorocks

Forankring i styringsmekanismer

Skal denne suvereniteten være mer enn et slagord, må den forankres i konkrete styringsmekanismer. For å forstå hva som faktisk kan styres politisk, er det nyttig å skille mellom en åpen og en lukket del av datasenteret. Den åpne delen kan sammenlignes med drift og forvaltning av et næringsbygg: tilknytning til strøm og nett, fysisk sikring, kjøling, beredskap, redundans og løpende drift – det man i praksis kjøper som en avansert drifts- og vaktmestertjeneste. Dette er forhold samfunnet kan regulere gjennom konsesjoner, krav og tilsyn.

Den lukkede delen tilsvarer det som skjer inne i leietakers lokaler. Her ligger serverne, programvaren og bruken av regnekraften. Hvilke applikasjoner som kjøres, endrer seg kontinuerlig og styres av leietakerens behov og strategiske formål. Denne delen kan ikke styres i sanntid uten å bryte med grunnleggende tekniske, kontraktsmessige og rettslige prinsipper. 

Det betyr ikke at myndighetene står uten styringsmuligheter. Regulering kan skje i forkant, gjennom konsesjoner, kontraktskrav og rammevilkår for hva datasenteret er bygget og godkjent for. Myndighetene kan for eksempel stille krav til bruksprofil, energieffektivitet og samfunnsformål, og nekte konsesjon til anlegg som primært er dimensjonert for uønsket virksomhet. Det de ikke kan gjøre, er å styre eller overvåke løpende bruk av regnekraft fra time til time. Styringen må derfor skje rundt infrastrukturen, ikke inne i den.

Realistisk politikk begynner med presise begreper.

Silvija Seres
Teknolog og strategisk rådgiver, Technorocks

Fordrer realistisk forståelse

Når denne grunnforståelsen mangler, havner debatten lett på feil nivå. Spørsmål om digitalisering blir til kulturdebatter om skjermbruk, eller symbolske diskusjoner om «ja eller nei» til teknologi. Det mer krevende spørsmålet – hvilken digital infrastruktur et moderne samfunn faktisk må bygge for å fungere effektivt, sikkert og robust – blir liggende i bakgrunnen.

Datasentre er ikke mystiske, men de er heller ikke trivielle. De er blitt en del av samfunnets grunnleggende infrastruktur, på linje med kraft, nett og transport. Skal vi regulere dem klokt, må politikken bygge på realistisk forståelse av hvordan teknologien faktisk fungerer – og av hva som lar seg styre i praksis.

Uten denne kunnskapen risikerer vi å føre en politikk som enten er streng på papiret og svak i virkeligheten, eller velmenende, men basert på feil antakelser. Begge deler er dårlig styring. Realistisk politikk begynner med presise begreper. 

Les også

Annonse
Annonse

Innsikt

Annonse
Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977red@altinget.no
Sjefredaktør:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie Kindberg
Copyright © Altinget, 2026