Derfor er det ikke opp til Stortinget å bestemme sykehusstrukturen
Flere partier krever at Stortinget skal vedta den nye sykehusstrukturen i Helse Nord. Men Stortinget har delegert ansvaret for slike beslutninger til helseforetakene selv og til helseministeren gjennom lov.
Silje Sjursen Skiphamn
Nisjeredaktør HelseReaksjonene var sterke da en arbeidsgruppe nedsatt av Helse Nord forrige uke foreslo å legge ned akuttilbud og fødeavdelinger ved flere sykehus i landsdelen. Helse Nord skal nå jobbe videre med forslaget, før det skal ut på høring og opp til behandling i styret.
- I november 2022 ga helseministeren Helse Nord i oppdrag å se på endringer i funksjons- og oppgavefordeling mellom sykehusene i landsdelen.
- Bakgrunnen er store problemer med å rekruttere helsepersonell og økonomiske overskridelser.
- I november 2023 kom fem arbeidsgrupper med forslag til en fremtidig funksjons- og oppgavefordeling.
- Disse forslagene skal bearbeides av Helse Nord til en plan som skal sendes ut på høring.
- Endelig plan skal vedtas av styret i Helse Nord 25. april 2024.
- Denne planen går videre til helseministeren, som har siste ord.
Etter den endelige styrebehandlingen i april 2025, havner planen på helseministeren bord. Hun har ingen plikt til å legge den fram til behandling i Stortinget, ifølge helseforetaksloven. Flere partier mener imidlertid at planen vil få så store konsekvenser for befolkningen i Nord-Norge at den må behandles av landets øverste folkevalgte.
SV har allerede fremmet forslag om stortingsbehandling, noe KrF har uttalt til NRK at de støtter. Frp har varslet at de vil komme med et forslag om å stoppe hele prosessen, og det samme mener Rødt. Som Altinget har omtalt i en annen sak, er det likevel ikke flertall verken for å stoppe prosessen eller at den skal behandles i Stortinget.
Parlamentarisk leder i regjeringspartiet Sp, Marit Arnstad, har tatt til orde for «politiske prosesser og diskusjoner» om forslaget fra arbeidsgruppen.
Men hvilken plass har egentlig Stortinget i slike prosesser?
Stortinget har delegert ansvaret
– Stortinget har delegert ansvaret for blant annet driften av sykehusene til Helse- og omsorgsdepartementet, de regionale helseforetakene og helseforetakene. Det framgår av helseforetaksloven. Statsråden står parlamentarisk ansvarlig overfor Stortinget, sier Aslak Syse.
Han er lege og professor emeritus ved Institutt for offentlig rett på Universitetet i Oslo.
Tidligere lå sykehusene under fylkeskommunen, men da helseforetaksloven trådte i kraft 1. januar 2002 ble staten ved Helse- og omsorgsdepartementet eier. Styringen av sykehusene skulle skje gjennom regionale helseforetak (RHF), og alle beslutninger om struktur og drift er lagt til dem og de underliggende helseforetakene (HF).
– I utgangspunktet har RHF ansvar for økonomi, drift og arbeidsfordeling mellom helseforetakene i regionen. § 30 i helseforetaksloven fastslår at det er foretaksmøtet i RHF som skal treffe vedtak i saker som anses av vesentlig betydning, forklarer Syse.
Saker av vesentlig betydning
Ifølge § 30 i helseforetaksloven er saker av vesentlig betydning for eksempel:
- Vedtak som kan endre virksomhetens karakter
- Vedtak om nedleggelse av sykehus
- Omfattende endringer i sykehusstrukturen i helseregionen
- Omfattende endringer i tjenestetilbudet
- Vedtak om endringer i antallet helseforetak i helseregionen
- Vedtak om vesentlige endringer i opptaksområdet for helseforetak
Arbeidsgruppen som har sett på fordelingen av akuttfunksjoner mellom sykehusene i Nord-Norge har foreslått både omfattende endringer i sykehusstrukturen og i tjenestetilbudet. Gruppen har blant annet foreslått å ta akuttfunksjoner fra sykehusene i Narvik og Lofoten, og redusere antall akuttsykehus på Helgeland fra tre til ett.
– Men slike saker skal etter foretaksloven forelegges departementet av RHFs styre, og således kan eier gripe inn og bestemme utfallet av saken, understreker Syse.
– Stortinget har abdisert
Det innebærer at helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol kan overprøve vedtaket fra styret i Helse Nord hvis hun ønsker det. Men det betyr ikke at Stortinget ikke har noe de skal ha sagt, ifølge Syse:
– Stortinget kan alltid reise saker på ulike måter, for eksempel gjennom anmodningsvedtak, og kan også i vedtaks form instruere statsråden om å foreta bestemte avgjørelser, sier han.
– Men dette vil da ikke være i tråd med helseforetaksloven, der Stortinget har abdisert fra å kunne påvirke sykehusstrukturen utover å behandle for eksempel meldinger fra regjeringen om planlagte endringer.
Helseforetaksloven fastslår at det er departementet som har ansvaret for å ta denne type avgjørelser.
Aslak Syse
Professor emeritus ved UiO
Ingen kan likevel hindre Stortinget i å fatte ulike former for vedtak, eller å reise mistillitsforslag mot en minister som ikke følger opp Stortingets vedtak.
– Men det er klart at helseforetaksloven nettopp fastslår at det er departementet, i kraft av å være eier, som har ansvaret for å ta denne type avgjørelser, og ikke Stortinget, sier Syse.
– Samtidig er det Stortinget som bevilger midlene for å drifte sykehusene, så det er ikke skarpt adskilte funksjoner.
Loven må endres hvis Stortinget skal bestemme
– Må helseforetaksloven endres hvis Stortinget skal ta slike avgjørelser framover?
– Det er klart at dersom Stortinget ønsker å være det avgjørende organet i saker som gjelder sykehusstrukturen her i landet, er dette ikke i tråd med helseforetaksloven, og da bør det skje lovendringer, svarer Syse.
Hvem som er blir overordnet ansvarlig for virksomhet og drift, blir da litt mindre tydelig.
Aslak Syse
Professor emeritus ved UiO
– Hvem som er blir overordnet ansvarlig for virksomhet og drift, blir da litt mindre tydelig. Dette er vel grunnen til at Sykehusutvalget i den nylig avgitt NOU 2023:8 bare foreslår mindre endringer i loven.
Sykehusutvalget ble nedsatt for å vurdere erfaringene med dagens styring av sykehusene og helseforetaksmodellen. Utvalget har også vurdert § 30 i helseforetaksloven, og konkludert med at den «gir statsråden et tilstrekkelig handlingsrom til å sikre den nasjonale politiske forankringen av vedtak».
«I saker som behandles i foretaksmøtet, er statsråden underlagt det parlamentariske ansvaret overfor Stortinget, og skal sørge for at vedtak er i tråd med de føringer og rammer som Stortinget eventuelt har gitt», står det i utvalgets utredning.
Stortinget er opptatt av sykehusene
Selv om Stortinget ifølge loven ikke skal blande seg inn i beslutninger som tas av helseforetakene, betyr ikke det at stortingsrepresentantene ikke er opptatt av det som skjer på sykehusene.
Fra stortingssesjonen 2016–17 til og med 2021–22 fikk helseministeren totalt 270 spørretimespørsmål, 2070 skriftlige spørsmål og 45 interpellasjoner, ifølge Sykehusutvalgets utredning. Sykehusstruktur og lokalisering i Innlandet, Oslo og på Helgeland var blant gjengangerne.
Så langt i denne sesjonen har helseministeren fått 16 spørretimespørsmål og 58 skriftlige spørsmål fra stortingsrepresentantene. Av disse handler ni om sykehusprosessen i Nord-Norge.