Analyse av 
Veslemøy Hedvig Østrem

Det 167. Storting åpnet: Etter 75 minutter med høytid og harmoni begynner 75 dagers krisehåndtering

Forhandlingene med SV om de siste desimalene i Norges milliardbudsjett er ikke det viktigste for regjeringen akkurat nå. Heller ikke labre meningsmålinger. Forventningsavklaringen denne høsten har fått kraftig hjelp fra russisk hold. 

Kong Harald åpnet det 167. Storting mandag ettermiddag. 
Kong Harald åpnet det 167. Storting mandag ettermiddag. 
Veslemøy Hedvig Østrem

«Rikets tilstand» heter talen som kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik leste fra Stortingets talerstol mandag. Da hadde først kong Harald åpnet det 167. Storting. Og selv om tilstandsrapporten for riket fortsatt er at vi er ett av verdens rikeste land, hvilte det et tungt alvor over nasjonalforsamlingen. 

– Vi kan komme oss gjennom dette sammen om vi samarbeider, og om vi tar de rette valgene. For valgene vi tar nå, i en tid med store omveltninger, kan bestemme hvordan landet vårt vil se ut, ikke bare i år og til neste år, men i tiår fremover, sa kong Harald i trontalen.

Den er forfattet av en regjering som har hatt ett år bak seg i maktposisjon. Det har vært 12 spesielle måneder. Da de tiltrådte i oktober i fjor, trodde nok alle at det var koronaviruset og dens etterdønninger på norsk økonomi og folkehelse, som skulle være det mest krevende. Slik ble det ikke. 

Krigen i Ukraina og aggressoren i øst har forandret energiforsyninger, forsvarsallianser, flyktningsituasjon, beredskap og økonomi. Putins brutale krig forandrer både Europas og vår hjemlige politiske agenda i stor grad. 

Dermed er «tilstanden» som ble beskrevet fra talerstolen i dag, allerede endret. Ja, bare de siste ukene har det blitt flere ukjente i det store, norske regnestykket. Det er ikke lett å se ett år frem i tid akkurat nå.

Krigen er kommet nærmere

Energikrisen i Europa og den enorme økningen på vanlige folks strømregninger er ett konkret resultat. En solid økonomi som den norske vil åpenbart også bli påvirket dersom det blir resesjon i mange europeiske land, noe OECD nylig varslet. 

Vi deler grense med Russland i nord. Vår rolle i arktisk samarbeid har alltid vært viktig, og vil bli viktigere. Norges rolle i et Nato med to nye nordiske medlemmer, vil også bli endret. 

Mandag for en uke kom krigen enda nærmere. Sabotasjeaksjonen mot gassrørledningene i Østersjøen bærer galskapens logikk. Det forklares godt i kronikken den danske brigadegeneral Carsten Rasmussen har skrevet for Altinget. Han peker på fire effekter av denne dramatiske hendelsen: Frykten øker, økonomien skjelver, samholdet slår sprekker og medieoppmerksomheten flyttes. 

Støre drar utenlands

Da det ble kjent at statsminister Jonas Gahr Støre ikke vil være hjemme på torsdag når statsbudsjettet skal legges frem, fordi han skal delta på et nytt forum for europeiske statsledere, var det flere som rynket på nesen. Det er en kjent sak at Støre trives svært godt i internasjonale fora, ja, han mestrer iblant slike arenaer med større letthet enn den hjemlige. Men prioriteringen er forståelig i dagens situasjon. Torsdag er dessuten finansministerens dag, og tilliten mellom Vedum og Støre virker sterkere enn den var i starten av deres samarbeid. Kriser har ofte en samlende effekt. 

Finslipt dynamikk mellom presse og politikk

Idet Stortinget åpner høsten 2022, åpner også Altinget i Norge. Som sjefredaktør for en avis som har som mål å bidra til en nyansert, faktaorientert og åpen samtale om politikk, oppleves dette som et helt riktig tidspunkt. Vi sier at «politikk aldri har vært viktigere», og det er mer enn et fyndig slagord. Det er våre politiske ledere som er satt til å ta krevende valg når krisene rammer, og det er medienes rolle å se makthaverne i kortene. Slik er den finslipte og viktige dynamikken i åpne demokratier.

De neste årene vil være avgjørende for kommende generasjoner. Derfor skal Altinget hver dag de neste årene følge våre politikere og deres prioriteringer tett, fra et partipolitisk uavhengig ståsted. Vi skal undersøke hva som faktisk blir vedtatt, hva som ligger til grunn for disse beslutningene – og hva som blir konsekvensene. Vi ønsker å gjøre det med respekt for den kompleksiteten mange saker har. 

 

Det er våre politiske ledere som er satt til å ta krevende valg når krisene rammer, og det er medienes rolle å se makthaverne i kortene. Slik er den finslipte og viktige dynamikken i åpne demokratier.

Forventningsavklaring på alvor 

Statsbudsjettet er regjeringers viktigste politiske verktøy. I et normalår ville det meste i ukevis ha handlet om det. Vi ville hatt en serie av lekkasjer på små og større millionbeløp til gode prosjekter. Slik er det ikke i år.

Helt siden sensommeren har de to partilederne i regjeringen bedrevet systematisk og tydelig forventningsavklaring. Ord som «inflasjonsdrivere», «renteeffekt», «innstramming» og «forsiktighet» har blitt gjentatt i alle intervjuer og debatter. I møte med den foretrukne samarbeidspartner SV har det blitt gitt tydelige beskjeder i til dels krasse ordelag: I år kan dere ikke regne med å få gjennomslag for kostbare reformer. 

 

Regjeringen har samlet alt i det som må kunne karakteriseres som «alle lekkasjers stemor»

Vel, når det har vært sparsomt med små lekkasjer i ukesvis, er det fordi regjeringen har konsentrert som om det som må kunne karakteriseres som «alle lekkasjers stemor», nemlig tidenes skatteskjerpelse for næringslivet. 33 milliarder skal nå hentes inn gjennom en ny grunnrentebeskatning på vindkraft og havnæring, økt grunnrenteskatt på vannkraft og en ekstraordinær avgift på vannkraft. 

Stor og uforutsigbar skatteøkning

Skattegrepet er mer dramatisk enn forventet. Mange samfunnsøkonomer støtter endringene, særlig den nye grunnrenteskatten for oppdrettsnæring og vindkraftutbyggere. Men flere lokalsamfunn og bransjeorganisasjoner er bekymret. Særlig Sp kan forvente kraftig kritikk i distriktene, etter det som oppfattes som en 180-graders snuoperasjon. Private aktører som skal bære store og kostbare investeringer for å bygge en mer fornybar energimiks, har blant annet varslet at de må sette prosjekter på vent. 

 

Såkalte «laksemilliardærer» blir fort framstilt som griske kakser som snakker fra sin egen lommebok, når de påpeker risikoen ved å legge en så stor økning på privat næringsliv i en så uforutsigbar tid.

I debatten de siste dagene har fortellingen fra Sp og Ap vært tydelig: Dette gjør vi for å tåle krisene, for å fordele byrdene bedre. Såkalte «laksemilliardærer» blir fort framstilt som griske kakser som bare snakker fra sin egen lommebok når de påpeker risikoen ved å legge en så stor økning på privat næringsliv i en så uforutsigbar tid. Det vil tjene debatten videre å lytte til argumentene heller enn å karakterisere eller å definere hvilke motiver andre måtte ha når de advarer mot en skatteøkning av det omfanget. 

Skattepakken vil bli vedtatt

Grunnrentebeskatningen og de økte avgiftene vil bli gjennomført. I høstens budsjettforhandlinger kan SV ønske å skru til prosentsatsene ytterligere – hvis partiets forhandlere øyner muligheten til å få finansiert noen av sine utjevnende reformer. De har allerede varslet at de vil kreve gjennomslag på spørsmål om fordeling og klima.

På borgerlig side har det lenge vist seg å være greit å sitte ganske stille i båten: Velgernes misnøye med de sittende regjeringspartiene har gitt en jevn strøm av nye tilhengere både til Høyre og Frp. Men den siste skatteskjerpelsen er en nøtt for Høyre. Riktignok kritiserer ledelsen i partiet Støre for å «skattelegge landet ut av krisen» i VG søndag, men de er ikke konkrete når det gjelder grunnrenteskatten. Det kinkige er at de må finne inndekning for alle disse 33 milliardene i sitt alternative budsjett. Det er krevende, selv med strammere offentlig styring, som er Erna Solbergs forslag til løsning.

Alt lar seg ikke forklare i en twitterpost

Kongen har forlatt Løvebakken for denne gang. Nå skal de 169 representantene, demokratiets håndverkere, dykke ned i omfattende høringsnotater, NOU-er, budsjettproposisjoner og partiprogram. De skal kjempe om oppmerksomheten i en mediehverdag som pågår 24 timer i døgnet, sju dager i uka. 

Dagens politikerne møter velgere som er mer flyktige enn før, og som gjerne ønsker enkle og raske svar. Da er det lett å ty til polariseringer, forenklinger og karakteristikker. Men mange av de politiske prosessene er seige, til dels kjedelige og ganske komplekse. De lar seg ikke forklare i ferdigsnekrede kulepunkter eller i en twitter-post. 

Dette er grunnen til at Altinget nå vil være en pådriver og ta vår del av ansvaret for den opplyste, demokratiske samtalen.

Omtalte personer

Jonas Gahr Støre

Statsminister (Ap)
statsviter (Institut d'Études Politiques de Paris, 1985), (Sjøkrigsskolen, 1980)

Trygve Slagsvold Vedum

Finansminister (Sp), partileder, parlamentarisk nestleder, stortingsrepresentant
bachelor, sosiologi og statsvitenskap (Universitetet i Oslo, 2002)

H.M. Kong Harald V

Norges konge
befalskolen for kavaleriet (Trandum, 1956), Krigsskolen (1959), studier i samfunnsvitenskap, historie og økonomi (Balliol College, University of Oxford, 1962)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00