Kommentar av 
Lisbeth Knudsen

Det danske valget var en kamp om agendaer, som Venstre og De Konservative tapte

Det dårlige valget til Venstre og Det Konservative skyldes at de ikke klarte å ta eierskap av velgernes agenda. Valgets seierherrer var mestere på sine respektive felt, skriver Lisbeth Knudsen.

De Konservative, Nye Borgerlige, Liberal Alliance og til dels Venstre forsøkte en ideologisk innsats for lavere skatter og større frihet for den enkelte, men initiativet slo ikke helt an, skriver Lisbeth Knudsen
De Konservative, Nye Borgerlige, Liberal Alliance og til dels Venstre forsøkte en ideologisk innsats for lavere skatter og større frihet for den enkelte, men initiativet slo ikke helt an, skriver Lisbeth KnudsenFoto: Bo Amstrup/Ritzau Scanpix
Lisbeth Knudsen
Dette er et debattinnlegg, og innholdet står for skribentens regning. Alle innlegg hos Altinget skal overholde presseetiske regler.

Superlativene har ramlet inn når det gjelder beskrivelsene av folketingsvalget 2022.

Det har blitt kalt historisk, dramatisk, et jordskredvalg som i 1973, et politisk blodbad for enkelte partier, en håndgranat inn i tradisjonelle forestillinger om hva som kan gjøres med tanke på å starte nye partier på rekordtid.

Endelig har det blitt kalt starten på en helt ny politisk æra i Folketinget med en annen type partier enn før og en annen politisk dynamikk. Bare for å nevne noe.

Det telles og telles

Selv «Kommentatorkøbing» er usikker på hvor tallene fra valgnatten torsdag tar oss i forhold til dannelsen av en ny regjering.

Mens Mette Frederiksen nå starter forhandlingene, er det ingen som er sikre på om utfallet kan bli den flertallsregjeringen hun ønsker å danne grunnlaget for.

Scenariene tegnes opp igjen og opp igjen. Det telles og telles på forskjellige måter for å nå de magiske 90 mandatene.

Det satses på hvem som blir den første til å blunke og bryte løfter i forhold til valgkampen for i stedet å pragmatisk søke makt og innflytelse i en ny regjering.

Et ikke helt ufarlig oppdrag, dersom pardansen skal foregå med et sosialdemokrati, som i størrelse så langt overgår alle andre partier i Folketinget.

Små partier i denne typen brede regjeringssamarbeid har en åpenbar risiko for å bli kvalt i det påfølgende valget, og det er ikke av kjærlighet fra velgerne.

Store kontraster

Det er på en måte merkelig at jo verre det går med partienes medlemstall, desto flere får vi av dem. Under fire prosent av danskene, og trolig nærmere tre prosent, er nå medlemmer av et politisk parti, og nå har vi 12 av dem i Folketinget.

Vi har til og med to splitter nye partier som, bare noen måneder gamle, har blitt valgets største suksesser med henholdsvis 16 og 14 mandater i Folketinget.

Blå blokk klarte ikke å komme igjennom med angrepene på Mette Frederiksen for maktfullkommenhet, og minkskandalen kom aldri til å spille noen avgjørende rolle i valgkampen.

Lisbeth Knudsen

Ved ett enkelt valg har de blitt henholdsvis landets tredje og femte største parti. Et via en folkebevegelse med masse følelser, magefølelser, «storbybashing» og jyllandsk sunn fornuft mobilisert av Inger Støjberg i Danske Demokrater.

Den andre via en folkebevegelse preget av masse fakta og erfaringer fra det sosiale maskinrommet og politisk visjonen mobilisert av Lars Løkke Rasmussen.

Og på venstre side av dem et gjenopplivet Alternativet med mobilisering rundt klimaagendaen og på høyre side et gjenopplivet Liberal Alliance med fokus på frihet og liberalisme.

Slik kan du oppsummere historien om valgresultatet med den dramatiske tilveksten av en halvert radikal parlamentarisk gruppe og et Dansk Folkeparti som så vidt strakk seg over sperregrensen.

Men det er for så vidt verdt å gå noen spadetak dypere i forhold til de underliggende velgertendensene i valget. Hva er temaene som har satt velgerne i sving når vi ser på resultatet, og hvem har vært dyktigst eller motsatt av partiene til å fange opp de trendene. De kommer her:

Krisehåndtering

Blå blokk klarte ikke å komme gjennom med angrepene mot Mette Frederiksen for maktfullkommenhet, og minkskandalen kom aldri til å spille noen avgjørende rolle i valgkampen.

Venstres partileder Jakob Ellemann-Jensen forsøkte å gå hardt inn på den agendaen i starten av valgkampen, og kunngjorde sin mistillit til statsministeren som person og til hennes måte å lede landet på.

Det samme budskapet ble presentert fra de andre delene av blå blokk med ulik vektlegging, men uten at det egentlig bet på den fungerende statsministeren i TV-debattene, der kun Alex Vanoplagh forsøkte å ta opp minksaken i plenum.

Les også

Derimot klarte Socialdemokratiet med en massiv annonsekampanje, og Mette Frederiksen, med en statsmannlig, lett forsonende fremtoning i debattene, å tegne bildet av en regjeringsleder med kontroll og med evne til å fortsette sin krisehåndtering i årene som kommer med sikker hånd.

Derfor forsvant den borgerlige valgtaktikken om mistillit fullstendig bort for blå blokk. Kanskje også fordi de ikke tegnet et troverdig alternativ til den sosialdemokratiske krisehåndteringsevnen. To borgerlige statsministerkandidater og mangel på vellykket synkronisering av det borgerlige prosjektet gjorde forskjellen.

Velgernes interesse kom i valgkampen i stedet til å fokusere på hva partiene hver for seg kunne tilby av hjelpepakker for å komme gjennom vinteren med utfordrende strømregninger og stigende matvarepriser.

Men her ble det etter hvert vanskelig å se forskjell på hvem som kunne tilby mest, når alle partiene var enige angående den agendaen.

Vinnerne av krisehåndteringsagendaen, med utsikter til fortsatt høy inflasjon, høye energipriser og en utfordret økonomi for mange familier, var først og fremst Socialdemokratiet.

I tillegg var det et lite pluss for Dansk Folkeparti, som forsøkte å øke krisehjelp til de fattigste og mest utsatte allerede før jul. Kanskje det var nettopp dette som reddet dem over sperregrensen.

Velferd og trygghet

Når det er en krisetid, søker vi trygghet. Vi søker trygghet for at velferdssamfunnet, som skal være vårt sikkerhetsnett, også vil være intakt i årene som kommer.

Spareplaner for offentlig sektor er vanskelig å vinne valg på, uavhengig av mange fine ord om mindre byråkrati og færre kalde hender.

Lisbeth Knudsen

At det er nødvendige midler til god eldreomsorg, gode barnehager og en velfungerende skole.

Velferd ble faktisk ikke et av de store politiske stridsspørsmålene i valgkampen, men i stor grad et spørsmål om politisk tillit.

Her tegnet ikke det blå alternativet et overbevisende bilde av den samme trygghetsfølelsen som Socialdemokratiet presset på, ikke minst i partiets annonsekampanjer.

Spareplaner for offentlig sektor er vanskelig å vinne valg på, uavhengig av mange fine ord om mindre byråkrati og færre kalde hender. Vinneren av sikkerhetsagendaen blir derfor Socialdemokratiet.

Reformer

Under valgkampen ble diskusjonen om behovet for store samfunnsreformer et økende tema. Helsereformer, arbeidsmarkedsreformer, velferdsreformer og utdanningsreform.

Først artikulert svært tydelig av Moderaternes Lars Løkke Rasmussen, men også presentert tydelig av alle de blå partiene og Radikale Venstre. Da begynte Socialdemokratiet, og spesielt Mette Frederiksen, å trappe opp reformagendaen i TV-debattene.

Etter kunngjøring av valglisten hadde hun lansert behovet for grunnleggende reformer som argument for å ville gå med en bred regjering på tvers av midten, til stor bekymring for Enhedslisten og Socialistisk Folkeparti.

Vinnerne av reformagendaen må være Lars Løkke Rasmussen og Moderaterne.

Lisbeth Knudsen

Men det ble egentlig aldri klart hva de sosialdemokratiske reformene ville innebære eller hva en ny flerårig, nasjonal velferdsavtale måtte innebære.

Derimot det veldig tydelig at Socialdemokratiet ønsket å heve lønnen innen 2030 for en rekke grupper i offentlig sektor med store rekrutteringsvansker som en del av reformene.

De borgerlige partiene nøyde seg med å love akuttpakker med ytterligere midlertidige lønnstillegg for sykehusansatte, mens venstresiden gikk all in med likelønn og generell lønnsøkning for offentlig ansatte allerede i 2023.

Vinnerne av reformagendaen må være Lars Løkke Rasmussen og Moderaterne, etterfulgt av Det Radikale Venstre.

Liberal Alliance, Venstre og Høyre angrep Mette Frederiksen for å ha stoppet reformagendaen under hennes regjeringstid, men de var egentlig aldri mer konkrete enn Mette Frederiksen på innholdet i hvilke reformer som venter oss i årene som kommer.

En bred regjering

Forslaget om en bred regjering og utestengelsen av de ekstreme fløyene på både høyre og venstre var opprinnelig eksistensgrunnlaget for etableringen av Moderaterne.

Lars Løkke Rasmussens tanker slo rot hos Mette Frederiksen i sommer og kom direkte til uttrykk i valgkampen, da hun prioriterte målet om en bred sentralregjering som nummer én fremfor en videreføring av en sosialdemokratisk mindretallsregjering.

Om Mette Frederiksen virkelig mener dette med en bred regjering, får vi se i dagene som kommer, når  Socialdemokratiets kompromissvilje skal settes på prøve.

Lisbeth Knudsen

Velgerne ønsker et bredt samarbeid mellom partiene og en regjering med flertall. Det var valgets klare tale.

Men i en valgkamp er det usedvanlig vanskelig å avklare hvem som bør bøye seg pragmatisk mot hverandre i det taktiske spillet om makten.

Det er her partene pønsker ut alle mulige åpninger og muligheter hos hverandre akkurat nå. Prøveballonger sendes opp, og vi vil se i partiledelsen de neste dagene hvordan dette vil utspille seg.

Kun tre partier har tatt til orde for en bred regjering: Socialdemokratiet, Radikale Venstre og Moderaterne. Seierherren her ser umiddelbart ut som Lars Løkke Rasmussen, som har satset alt på å bli «kongemaker» av en slik regjering.

Vi får se om han blir det nå, men ingen tør egentlig å avskrive ham, selv om det kan mønstres rødt flertall. Om Mette Frederiksen virkelig mener dette med en bred regjering, får vi se i dagene som kommer, når Socialdemokratiets kompromissvilje skal settes på prøve.

Klimaet

Det var hele veien gjennom valgkampen trøkket og maset for å være det grønneste partiet foran velgerne. Klimaet er et sentralt punkt for det rødgrønne flertallet og har vært det de siste tre og et halvt årene.

Venstre og de Konservative forsøkte også å lansere vesentlige saker innenfor den grønne agendaen under valgkampen. Her pågår en diskusjon om hvordan vi når de fastsatte klimamålene og hvordan vi sikrer en raskere fremdrift av fjernvarmeutbygging, flere vindturbiner, energiøyer og mye mer.

Vinnerne av dette temaet må være Alternativet, som gjorde et virkelig godt valg og sikret seg en plass over sperregrensen. Enhedslisten ligger rett bak Alternativet her i denne kategorien.

Ideologien

Det er veldig lenge siden store ideologier spilte en spesiell rolle i en valgkamp og for et parti. Ja, vi har diskutert verdipolitikk og verdipolitisk symbolpolitikk på innvandringsområdet, men denne gangen har Liberal Alliance faktisk gått foran når det gjelder mobilisering på en sterk liberal, ideologisk agenda.

Det var ikke et valg hvor velgernes fokus var på skatt.

Lisbeth Knudsen

De har utført sin politiske ambisjon på sin helt egen moderne, ukonvensjonelle, humoristiske måte, som har gjort partileder Alex Vanopsplagh til kul blant de unge.

De Konservative, Nye Borgerlige, Liberal Alliance og til dels Venstre forsøkte en ideologisk innsats for lavere skatter og større frihet for den enkelte, men initiativet slo ikke helt an. Det var ikke et valg hvor velgernes fokus var på skatt.

I den mer tradisjonelle verdipolitiske avdelingen har vi Inger Støjberg og Danmarksdemokraterne, Nye Borgerlige og Dansk Folkeparti, som kjemper for noen av de samme sakene.

Vinnerne av denne kategorien må være Liberal Alliance og ikke minst partileder Alex Vanopsplagh.

Barn, unge og misnøye

Faktisk ble denne agendaen mye mer utbredt i valgkampen og forankret hos velgerne enn hva de tidligere meningsmålingene spådde.

En rekke medieoppslag om unges mistrivsel og urimelige ventetider i psykiatrien fikk ganske mye oppmerksomhet. Deriblant hva som kan gjøres for at barn og unge ikke skal havne i køen til psykiatrien i det hele tatt.

Denne kategorien vinnes klart av Socialistisk Folkeparti og Pia Olsen Dyhr.

Samhold/polarisering

Til slutt har vi kategorien om land og by og samhold og polarisering i Danmark.

Socialdemokratiet og Mette Frederiksen forsøkte å snakke om desentralisering under valgkampen og at det brakte Danmark sammen uten polarisering mellom by og land, men det er ingen tvil om at Inger Støjberg, som forventet, tok dette temaet mest effektivt.

Hun tok kampene med Enhedslistens Mai Villadsen om CO2-avgiften på landbruket ute i brorens låve, bokstavelig talt, og ble landbrukets spesielle ambassadør i valgkampen.

Vinnerne av denne kategorien må derfor være Danmarksdemokraterne.

Inger Støjberg trakk fram de spesielle behovene i distriktsområdene, og om hun ellers klarer å holde styr på sin nye stortingsgruppe, blir det interessant å se om københavnerne kan mobilisere et motspill i Folketinget til det som i gamle dager gjerne ble kalt for Jyllandsmafia av medlemmer av Folketinget.

Og da kan resultatet av perspektivene og de beste til å gripe dem i valgkampen gjøres helt uvitenskapelig. Hvis det er vanskelig å få øye på Venstre og Konservative på listen, bør kanskje grunnen til deres dårlige valg finnes her:

  • Krisehåndteringsagendaen: Socialdemokratiet
  • Velferd og trygghet: Socialdemokratiet
  • Reformagenda: Moderaterne
  • Bred regjering: Moderaterne
  • Klimaet: Alternativet/Enhedslisten
  • Ideologien: Liberal Alliance
  • Misnøye barn og unge: Socialistisk Folkeparti
  • Samhold/polarisering: Danmarksdemokraterne

Les også

Denne artikkelen er også publisert hos Altinget Danmark, og er oversatt av Oscar Bergersen

Omtalte personer

Mette Frederiksen

Danmarks statsminister, partileder, Socialdemokratiet
master i afrikastudier (Københavns Universitet, 2009), ba.scient.adm. i samfunnsfag (Aalborg Universitet, 2007)

Alex Vanopslagh

Politisk leder av Liberal Alliance (Danmark), medlem av Folketinget
cand.scient.polit. (Københavns universitet, 2016)

Lars Løkke Rasmussen

Danmarks utenriksminister, stifter og leder av Moderaterne (Danmark), medlem av Folketinget
cand.jur. (Københavns Universitet, 1992)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

0:000:00