Dette tenker toppbyråkratene om sløseridebatten: «Lite presis», men «viktig og nødvendig debatt»

Påstandene om offentlig sløsing haglet i fjor. Men de som har ansvaret for at fellesskapets midler brukes effektivt i sine respektive sektorer, var praktisk talt usynlige og svarte ikke på kritikken mot offentlig pengebruk.
Derfor har vi spurt samtlige departementsråder om hva de selv mener om debatten og i hvilken grad har den faktisk påvirket arbeidet i departementene.
En av dem som svarte på Stat & Styrings henvendelse, var utenriksråd Torgeir Larsen.
Han oppfatter debatten som «lite presis».
– I hovedsak dreier debatten seg om høyt offentlig forbruk og unødvendig «byråkratisering». Departementene som virksomheter er i stor grad trimmet, skriver han.
Han viser til at Utenriksdepartementet fram til 2028 står i en omfattende effektiviseringsprosess, med reduksjon av varige årsverk og samlede innsparinger på over 200 millioner kroner.
Fraværet av en tradisjon der embetsverket deltar i det offentlige ordskiftet bidrar til at det er lite informasjon ute om hva som faktisk skjer administrativt i departementene.
Torgeir Larsen
Utenriksråd
Kutt i reisebudsjetter, reduksjon i eiendomsporteføljen og omorganisering av oppgaver er blant tiltakene.
Embetsverket bør delta i det offentlige ordskiftet
– Etterlatt inntrykk i debatten er likevel at også vi er del av en «sløsingskultur». Informasjonen om hva vi faktisk gjør av effektivisering, opplever jeg som vanskelig å få fram i offentligheten, skriver Larsen.
Han svarer tydelig ja på spørsmålet om embetsverket – ikke bare representert ved politiske ledelse – bør delta mer direkte i det offentlige ordskiftet om offentlig sløsing.
– Statsrådene er naturlig nok særlig fokusert på de politiske sakene. Fraværet av en tradisjon der embetsverket deltar i det offentlige ordskiftet bidrar til at det er lite informasjon ute om hva som faktisk skjer administrativt i departementene.
Viktigere å jobbe med effektivisering enn å snakke om effektivisering
Departementsråd i Kunnskapsdepartementet, Dag Thomas Gisholt, mener embetsverket bruker kreftene bedre på konkret effektiviseringsarbeid enn på å delta i det offentlige ordskiftet.
Embetsverkets krefter brukes etter mitt syn bedre ved å jobbe konkret med effektivisering og forenkling enn ved å snakke om det i det offentlige rom.
Dag Thomas Gisholt
Departementsråd, Kunnskapsdepartementet (KD)
– Embetsverkets krefter brukes etter mitt syn bedre ved å jobbe konkret med effektivisering og forenkling enn ved å snakke om det i det offentlige rom.
Han beskriver samtidig sløseridebatten som både viktig og legitim.
– Vi jobber kontinuerlig for å nå politisk vedtatte ambisjoner på en effektiv måte.
– Dette er et arbeid vi aldri blir ferdig med, det er alltid et forbedringspotensial, skriver han videre.
LMD: – Felleskapets midler forplikter
– Det er både viktig og nødvendig å ha debatt om offentlig ressursbruk. Departementet forvalter felleskapets midler som medfører ansvar og forpliktelser, samtidig som man skal sørge for god måloppnåelse, skriver Anne Marie Glosli, departementsråd i Landbruks- og matdepartementet.
Hun skriver at de siste 10–15 årene har Landbruks- og matdepartementet gjennomført flere organisatoriske grep for å bruke ressursene mer effektivt. Blant annet er flere underliggende virksomheter slått sammen i Landbruksdirektoratet og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).
– Ressursbruken er et jevnlig tema i styringsdialogen med underliggende virksomheter, legger hun til.
Understreker tydelig arbeidsdeling
Departementsråd i Klima- og miljødepartementet, Tom Rådahl, gir et litt forbeholdent svar på spørsmålet om embetsverket bør delta i debatten.
– Embetsverket bør bidra med faglige perspektiver på hvordan effektiv ressursbruk kan oppnås, blant annet gjennom organisatoriske, juridiske, finansielle og pedagogiske virkemidler, skriver han.
Samtidig understreker han at det er en tydelig arbeidsdeling:
– Det er politisk ledelse som deltar i den offentlige debatten. Direktoratene og fagmiljøene står naturlig i den mer faglige diskusjonen, mens departementene primært står for den politiske delen.
Viktig og nødvendig
Rådahl beskriver selve sløseridebatten som «viktig og nødvendig». Men han mener debatten ofte blir for generell. Særlig i klima- og miljøpolitikken forsvinner kompleksiteten.
– En utfordring er at klima- og miljøtiltak ofte er langvarige, komplekse og krever investeringer som først gir effekt over tid. I den offentlige debatten ser vi at kostnader ved enkelttiltak eller prosjekter løftes frem isolert, noen ganger uten å vurdere helheten, alternativkostnader eller effekten av å la være å handle. I tillegg blandes politiske prioriteringer ofte sammen med påstander om ineffektiv ressursbruk.
Rådahl viser til da regjeringen la fram nytt klimamål om 70–75 prosent utslippskutt innen 2035, oppsto det en omfattende offentlig debatt om kostnader. Enkelte aktører omtalte målet som ekstremt dyrt og som «verdensrekord i sløsing».
– Debatten hadde ikke vurderinger om samfunnsøkonomiske gevinster ved raskere omstilling, kostnadene ved å ikke nå klimamålene (nasjonalt og internasjonalt), eller EUs reguleringer og markedsmekanismer som Norge uansett må tilpasse seg.
I den offentlige debatten ser vi at kostnader ved enkelttiltak eller prosjekter løftes frem isolert, noen ganger uten å vurdere helheten, alternativkostnader eller effekten av å la være å handle.
Tom Rådahl
Departementsråd, Klima- og miljødepartementet (KLD)
Ifølge departementsråden er det sterkere forventninger til å vise hvilke virkemidler som gir mest klimaeffekt per krone, og hvilke tiltak som har best kost–nytte.
Det forsterker behovet for solide faglige grunnlag, evalueringer og systematiske effektvurderinger.
– For å unngå at nødvendige, men kostnadskrevende tiltak fremstilles som ineffektive, blir det stadig viktigere å forklare hva som ligger bak kostnadsanslag, usikkerhet og langsiktige gevinster – særlig innen naturforvaltning, klimaomstilling og teknologiutvikling.
Rådahl understreker at effektiv ressursbruk allerede er en integrert del av styringen gjennom økonomiregelverk, utredningsinstruks, etatsstyring og Riksrevisjonens forvaltningsrevisjoner.
– Forvaltningen skal tåle kritikk
Departementsråd Christine Hamnen i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet understreker at debatt om offentlig ressursbruk er både legitim og nødvendig.
– Forvaltningen skal tåle kritisk etterprøving. Vi forvalter fellesskapets midler, og det forplikter, skriver hun.
Samtidig peker hun på skillet mellom politiske prioriteringer og effektiv gjennomføring av vedtatt politikk.
– Det er viktig å skille mellom politiske prioriteringer og effektiv gjennomføring av vedtatt politikk. Uenighet om mål og virkemidler er en del av den politiske prosessen. Å sikre god måloppnåelse og forsvarlig ressursbruk innenfor vedtatte rammer er et løpende ansvar for embetsverket.
Viser til samme svar
Flere av svarene viser at departementsrådene har diskutert Stat & Styrings henvendelse seg i mellom. Fire departementer har nemlig som valgt å slutte seg til svaret til Hamnen i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.
Vi viser til svaret fra DFD
Likelydende svar fra departementsrådene i fire departementer
Helse- og omsorgsdepartementet skriver at de «viser til svaret du har fått fra departementsråd Christine Hamnen i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i denne saken». Det samme gjør Forsvarsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, som viser til svaret fra DFD.
De andre departementsrådene har ikke svart på Stat & Styrings henvendelse.
Innsikt

Arild Hermstad spør Åsmund AukrustHvilke resultater oppnådde statsråden i samtalene med kinesiske myndigheter angående åpenhet i leverandørkjeder?Besvart
Ida Lindtveit Røse spør Jan Christian VestreHvordan vurderer statsråden behovet for å stramme inn på pakkestørrelser for tobakk?Besvart
Dagfinn Henrik Olsen spør Astri Aas-HansenEr det i tråd med forutsetningene for stillingen og hensynet til beredskap at HRS-direktøren i begrenset grad er til stede ved hovedkontoret i Bodø?Besvart


















