En bremsekloss mot utredning av EU-medlemskap

Folkestyre

Solbergs utspill fikk det til å rykke i bremsefoten til Senterpartiets leder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum. På NRKs debattprogram Dagsnytt 18 ga han klar beskjed om at det ikke skulle være noen utredning, fordi det kom til å lede til en ny EU-debatt.

Vi trenger å ta vare på norsk folkestyre, ta vare på den nasjonale kontrollen og ta vare på landet vårt.

Trygve Slagsvold Vedum
Finansminister (Sp)

– Vi trenger å ta vare på norsk folkestyre, ta vare på den nasjonale kontrollen og ta vare på landet vårt, sa Vedum. Og dermed leverte han akkurat det Senterpartiets velgere vil høre. I følge Altingets EU-måling ville hele 81 prosent av Senterpartiets velgere stemt nei til EU i en folkeavstemning. Og målet til partiet er å si opp EØS-avtalen, og erstatte den med egne handelsavtaler.

I denne debatten hadde Vedum ikledd seg partilederhatten. Men Vedum er ikke bare partileder, han er også finansminister i Norge. En finansminister bør søke å finne de beste løsningene for hele Norge, på bakgrunn av et oppdatert og relevant kunnskapsgrunnlag. Hva hadde skjedd dersom Vedum hadde tatt av seg partilederhatten og skiftet til finansministerhatten?

Stadig flere samarbeidsflater

Statsminister Støre er den øverste ansvarlig for sin regjering. Enhver statsminister og partileder vil ønske å bli sittende. Å trekke frem EU-spørsmålet vil ikke være et politisk sjakktrekk for Støres regjering, så derfor unngår han temaet.

Men på den ene siden sier Støre nei til debatt. På den andre siden utvikler Støre stadig sitt gode forhold til EU, og forsøker å knytte seg til nye samarbeidsflater. Og det uten å gjennomføre en full utredning av konsekvenser av medlemskap sett opp mot utenforskap.

For noen uker siden var han på fornavn med EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, og fløy henne ut til Troll A-plattformen i Nordsjøen. Der snakket han om at regjeringen utvider sitt samarbeid med EU i en grønn allianse. I tillegg vil regjeringen knytte seg til EUs helsesamarbeid, og EUs samarbeid om satelittkommunikasjon. 

Listen begynner dermed å bli lang over viktige samarbeid regjeringen sier de skal inngå med EU, fordi EØS-avtalen ikke strekker til. 

– Er det noen grenser for hvor mye samarbeid vi kan ha med EU før vi er mye mer innenfor enn utenfor, spurte Nupis direktør, Ulf Sverdrup utenriksminister Huitfeldt på Norsk utenrikspolitisk konferanse forrige uke. Spørsmålet er betimelig. 

Utredning er ikke innmelding

Vedums argument om folkestyre og selvbestemmelse er et godt argument. Et lands suverenitet og evnen til å kunne forsyne seg selv, er utvilsomt viktig. En god og grundig utredning kunne gitt ossmer konkret kunnskap om hvor behovet for selvbestemmelse er størst, og hvilken suverenitet vi allerede har gitt fra oss i folkerettslige avtaler som EØS-avtalen og andre folkerettslige avtaler.  

Det er mange gode grunner for å søke mer kunnskap om hva Norges rolle utenfor EU medfører. Verden og dagens EU er i stor utvikling. Som en gjærende bolledeig eser EU stadig utover det opprinnelige kjernen som utgjorde den frie markedsplassen hvor varer og tjenester utveksles. Noen eksempler på viktige spørsmål som seiler opp er:

• Sikkerhet - Krigen i Ukraina har endret den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og styrket EUs forsvarssamarbeid. Krigen førte til at blant annet Sverige og Finland raskt snudde seg 180 grader rundt og søkte om medlemskap i Nato. Norge ligger i utkanten av Europa både geografisk og økonomisk, men vi grenser til krigsmakten Russland. To Nupi-forskere har uttrykt at EU blir stadig viktigere som sikkerhetspolitisk aktør, og at det er bekymringsverdig at Norge står utenfor EUs system for sikker kommunikasjon. Statsminister Støre innrømmer også selv at det det er sikkerhetsmessige argumenter for å være medlem av EU. Er vi tryggere innenfor enn utenfor EU, eller er Nato-medlemskap tilstrekkelig?
• Demokrati - Gjennom EØS-avtalen må Norge innlemme mye av EUs regelverk, men vi har ikke noen formell påvirkningsmulighet i utformingen av regelverket. Dette har vi for så vidt håndtert greit i de 30 årene vi har hatt EØS-avtalen. Men tempoet på EUs lovgivningstakt er skrudd vesentlig opp de siste årene, særlig lovgivning som går ut på å håndtere den grønne skiftet og klimakrisen. Lovgivningen er også mer komplisert ved at den i større grad treffer mer i bredden enn før, noe som ikke passer inn i den tradisjonelle departementsstrukturen som vi er vant til å bruke i Norge. Selv med et EU-medlemskap ville vår påvirkningskraft være minimal. Men gjør de endrede forholdene det enda vanskeligere å påvirke lovgivningen utenfor EU, og implementere reglene i norsk rett? 
• Handel - Europas konkurranseevne vakler. President Joe Bidens grønne subsidiepakke, Inflation Reducion Act (IRA), er en en enorm skattelette til grønn amerikansk industri. EU gjør nå hva den kan for å møte konkurransen, og har inngått forhandlinger med USA. Norge er ikke del av EUs avtaler med tredjeland gjennom EØS-avtalen. Næringsministeren forsøker å fremforhandle en lik avtale for Norge som hva EU har fått. Hva er konsekvensene av IRA for norsk næringsliv, utenfor EU? 
• Klima og energi - Klimakrisen har vist at vi må jobbe sammen over landegrensene, og EU har blitt en sterk drivkraft i det grønne skiftet. Derfor har MDGs landsstyre konkludert med at Norge bør søke medlemskap i EU. Stansen av russisk gass har satt ekstra fart på EUs arbeid med det grønne skiftet, med sikte på et nullutslippsnivå i 2050. Regjeringen jobber med å inngå en grønn allianse med EU, et omfattende samarbeid. Men hva betyr vårt utenforskap i denne sammenhengen? 
• Helse - Da koronapandemien traff var det ikke EØS-avtalen som ga oss tilgang til vaksiner. Likevel var det EU som hjalp oss. Regjeringen ønsker å koble seg EUs nye samarbeid for helse og beredskap, men er enda ikke i forhandlinger. Hvordan er Norges beredskap for nye pandemier enn så lenge vi står utenfor EUs helsesamarbeid?  
• Digitalisering - EUs samarbeid på digitaliseringsfronten vil bestå i blant annet EUs kamp mot teknologigigantene, fokus på personvern og styrkede digitale løsninger for forbrukerne. Hvordan påvirkes Norge? 

EØS-utredningen

Med disse og flere spørsmål ubesvart er det naturlig å sprørre om regjeringen har et godt oppdatert kart over verden og de utfordringene Norge står overfor. Et godt mandat for en utredning kan Vedum og hans regjeringsfeller selv råde over, så lenge de sitter i regjering. 

I en uoversiktlig ny verdensorden hvor den sterkestes rett gjelder, tar mange til orde for at det er lurt for en liten og åpen økonomi som den norske å sjekke det oppdaterte kartet før man begir seg ut i terrenget. 

En utredning av fullt medlemskap betyr ikke innmelding. I følge ordboken betyr «utrede» bringe klarhet i, eller undersøke grundig. I en uoversiktlig ny verdensorden hvor den sterkestes rett gjelder, tar mange til orde for at det er lurt for en liten og åpen økonomi som den norske å sjekke det oppdaterte kartet før man begir seg ut i terrenget. 

Selv om en utredning gjennomføres kan det være langt igjen både til en eventuell EU-debatt og en folkeavstemning. Det kan også igangsettes både folkeavstemning om å starte en forhandling, og det kan stemmes over forhandlingsresultatet. Finansminister Vedum har konstatert at en utredning ikke vil skje med Senterpartiet i regjering. Men spørsmålet vil nok dukke opp igjen nå som flere partiers EU-standpunkt er i bevegelse.